Leksehjelp når de flinke

Over halvparten av norske skoler har i dag leksehjelp. Det er stor variasjon i tilbudene, som er frivillige. Utdanningsdirektoratet har i 2006–2008 bevilget 25 millioner til ”Prosjekt leksehjelp” der 32 ulike leksehjelptiltak følges opp. Målet er å kartlegge hvilken leksehjelp som fører til økt læring og om leksehjelp motvirker sosial reproduksjon.

Virker positivt på læring

Selskapet for industriell og teknisk forskning (Sintef) og Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) evaluerer prosjektet, og i oktober i år kom den første delrapporten.

Her slås det fast at leksehjelp virker positivt på elevenes læring. Det er mer uvisst om leksehjelp fungerer sosialt utjevnende. Det konkluderes med at leksehjelp, som er et frivillig tiltak, når de ressurssterke. Elevene som sliter og kanskje får minst oppfølging fra heimen, er vanskeligere å rekruttere.

I Stortingsmelding nr. 16 (2006–07) ”…og ingen sto igjen og hang. Tidlig innsats for livslang læring” påpekes det at lekser bidrar til å forsterke sosiale ulikheter. Det dokumenteres også at det i norsk skole, sammenlignet med internasjonalt gjennomsnitt, gis mest lekser som følges minst opp. I meldingen skisseres flere forslag til hvordan utjevne forskjellene i utdanningsinstitusjonene. Leksehjelp er ett av forslagene.

Vil ikke gi leksefri 

Kunnskapsminister Bård Vegard Solhjell synes det er for drøyt å avskaffe lekser, men synes det er positivt at lekseforsker Elisabeth Lundervold Sørdal setter leksene på den pedagogiske dagsorden.

– Det er ikke noe mål at norske skoleelever ikke skal gjøre hjemmeoppgaver. Mange elever liker også å gjøre lekser, sier Solhjell.

Men han vedgår at det er et problem at ikke alle har samme forutsetninger for å få hjelp med skolearbeidet hjemme. Det kan bidra til å skape sosial ulikhet mellom elevene.

– Økningen av skoleuka neste skoleår, med fem timer for de fire første klasetrinnene, gir mer plass for at elvene kan jobbe med oppgaver på skolen med veiledning fra lærere og leksehjelpere, sier Solhjell til Bergens Tidende.

Han sier videre at regjeringens mål er at alle elever skal få individuell leksehjelp på skolen før valgperioden er omme.

 Hjertesukk fra forelder

– Elevene har altfor mye lekser – som til dels går ut på å ta igjen det man ikke har lært i skolen, sier forelder Kari Hovda.

Hun forteller at hennes datter ofte kommer fortvilet hjem fra skolen, og sier at det der er kastet bort altfor mye tid på ting som ikke er skolearbeid.

– Skoledagen er for kort og ustrukturert, slik at man må lære de vanskeligste tingene hjemme. På skolen blir det verken tid eller mulighet for konsentrasjon, sier Hovda.

Hun sier at mange foreldre hun er i kontakt med, er oppgitt over det samme.

- At skolen ikke virker sosialt utjevnende, er ikke rart. Det er jo foreldrene som haler i land den individualiserte undervisningen, sier hun.

Les også:

Lærerja til lekser - elever sier nei