– Har spilt fallitt

Lærerne overlates til seg selv med å tolke en vag læreplan, gi den innhold, finne vurderingskriterier – uten hjelp fra sentrale og lokale myndigheter. Regjeringen har tatt signalet og varsler veiledende fagplaner i de fleste fag, samt sentrale vurderingskriterier.

– Det blir ikke et Kunnskapsløft av å hive lærerne ut på 70 favners dyp og håpe at noen lærer å svømme i land og kan spre sine erfaringer, sier professor Britt Ulstrup Engelsen ved Pedagogisk forskningsinstitutt (PFI) ved Universitetet i Oslo. Hun har ført i pennen den første evalueringsrapporten fra PFI om hvordan reformen Kunnskapsløftet er innført i skolen. I rapporten [LENKE] rettes oppmerksomheten mot skoleeiernes ansvar og oppgaver. Det konkluderes med at reformen er innført uten at lærerne får veiledning og støtte i å tolke og gi innhold til den nye læreplanen.
PFI har sett på hvordan sentrale styringsdokumenter for Kunnskapsløftet er tolket av skoleeierne i kommuner og fylkeskommuner.

– Rapporten viser at lærerne får liten hjelp av både sentrale og lokale myndigheter i å omsette læreplanen til praktisk undervisning?
– Mange av målene for undervisningen er formulert mangetydig og diffust, og ulike kunnskapsoppfatninger inngår. Det hele er sydd sammen av ulike deler som ulike regjeringer står bak, og det ”snakkes” med minst tre eller fire tunger om kunnskapssyn. Planen gir ikke entydige signaler på målet med skolen. Den mangler veiledning i å fortolke og omsette planen til praktisk undervisning.

– I rapporten påpekes at lokale myndigheter etterplaprer store ord og visjoner i Kunnskapsløftet. Du kaller det papegøyespråk?
– Med Kunnskapsløftet skal skoleeier selv, kommuner og fylkeskommuner, konkretisere og tilpasse den nasjonale læreplanen til lokale forhold. Materialet viser at lokale myndigheter i stor grad har skrevet av store ord og visjoner fra de sentrale myndighetene. Tomme fraser gjentas og gjentas. Bare i liten grad søker lokale myndigheter å videreutvikle reform og læreplan til gode praktiske dokumenter lokalt ved å supplere med synspunkter på elev, innhold, arbeidsmåter, vurdering og rammefaktorer.

Dermed overlates fortolkningen av læreplanen til den enkelte skole og lærer, som står nærmest fritt i å velge undervisningsinnhold, arbeidsmåter og vurderingskriterier.
– Hvordan har det gått så galt?
– Delvis har de sentrale skolemyndigheter vært for utydelige om hva som ventes av skoleeierne. Delvis har mange skoleeiere en økonomi som gjør gjennomføringen av Kunnskapsløftet umulig. Rett nok har vi i vårt materiale et supereksempel på en kommune som har både skoleledelse og et pedagogisk senter med kompetanse til å utvikle gode planer. Men det gjennomsnittlige bildet er at skoleadministrasjonen er nedbygd i mindre kommuner. Det mangler et kommunalt ledd til å lede implementeringen, til tross for at arbeidet krever pedagogisk og skolefaglig kompetanse hos skoleeier.

– Hvordan utarbeides lokale læreplaner?
– Det vet vi lite om. I rapporten konkluderes det med at lærerne i stor grad overlates til seg selv i arbeidet, med et altfor stort handlingsrom med en tilsvarende liten veiledning. De få planene vi har sett, viser at lærerne driver målflytting, konkretiserer innholdet og henter noe innhold fra forrige læreplan. Det skjer ingen videreutvikling av læreplanen i Kunnskapsløftet.

– Myndighetene ønsket å vektlegge tilpasset opplæring i ny læreplan. Men heller ikke her gis det konkrete retningslinjer?
– Det er riktig. I rapporten konkluderes det med at formuleringene rundt tilpasset opplæring stort sett må betegnes som ren retorikk.
– Bedre kjennskap til læreplanforskningen ville trolig ha bidratt til en forbedret læreplanutvikling. På 1960-tallet ble undervisningsplanlegging ut fra presiserte mål som minner om Kunnskapsløftets anbefalt. Forskningen konkluderte med at lærerne må få veiledning i å ta utgangspunkt i presise mål for å skape en mer målrettet undervisning og vurdering.

– Hva hadde vært en god metode for et kompetanseløft?
– Forskning viser at dersom man vil skape endringer i skolen, må lærerne involveres. De må forstå hvorfor de trenger en ny læreplan samt få veiledning i det nye. Endringspåbud utenfra smetter lærerne unna. I stedet for å tilpasse seg reformen, tilpasser lærerne reformen til seg.

– Din kollega, professor Erling Lars Dale, som leder evalueringen, har sagt at Kunnskapsløftet har ført til ”et manglende kollektivt kvalitetsansvar for skolen”. Kommentar?
– Det kan virke som om myndighetene tror at bare man sier ”Bli kunnskap”, så blir det kunnskap. For å få mer læringstrykk i skolen må myndighetene gi mer veiledning i lokalt læreplanarbeid. Nå fører ingen tilsyn med planene, og i andre forhold ved skolen som det føres tilsyn med, avdekkes særdeles nedslående resultater, sier Engelsen.

Artikkelen inngår i hovedoppslaget i Utdanning nr. 17/08.

Les også Veiledende nasjonale læreplaner kommer