Få ferske lærere følges opp

• Dette er en del av temasaken i Utdanning nummer 10/2010, som du kan laste ned i sin helhet som pdf her.

I 2009 ble tilbudet gitt til samtlige fylker og kommuner, men da veiledning ikke er obligatorisk, var det bare 35 prosent av kommunene som tok imot tilbudet og bare 20 prosent av de nyutdannede fikk veiledning, ifølge tall fra Det nasjonale nettverket.

Veiledning av nyutdannede foregår som regionalt samarbeid mellom arbeidsgiver, ledere i barnehage og skole, lokale veiledere og lærerutdanningene. Arbeidsgiver har ansvar for å tilby veiledning av nyutdannede, mens lærerutdanningens rolle er å hjelpe eier til å utvikle gode modeller og utdanne veiledere.

Veiledning av nyutdannede startet med to pilotprosjekt i 1998. Høgskolen i Telemark ledet prosjektet. Fra 2003 har det vært en statlig satsing på veiledning. Til nå har staten brukt ca 100 millioner kroner fordelt mellom høgskoler og universitet for å utdanne veiledere.

Høgskoler og universitet samarbeider om å kvalitetssikre tilbudene til arbeidsgiverne slik at det i dag er 11 ulike veiledningsregioner i landet. Høgskolen i Telemark tok i 2003 initiativ til samarbeid med Telemark, Buskerud, Vestfold og Østfold. I denne regionen er det inngått partnerskap mellom eiere og høgskoler, basert på et samarbeid mellom KS, Utdanningsforbundet, fylkesmennene og lærerutdanningene. I Telemark er det nå utdannet 490 lokale veiledere og 760 nyutdannede har fått veiledning.

- Veiledningen forgår både som individuell veiledning og i grupper. Veileder skal alltid ta utgangspunkt i det den nyutdannede opplever som utfordringer i yrket. Poenget er at det alltid skal være på den nyutdannedes premisser, sier høgskolelektor ved Høgskolen i Telemark Eva Bjørkholt til Utdanning. Hun leder Nasjonalt nettverk - Veiledning av nyutdannede lærere, et faglig nettverk som består av lærerutdannere som utvikler veiledningsmodeller.

- I lærerutdanningen lærer studenten mye om å være lærer. Men når hun står i klasserommet med fullt avsvar, må hun handle. Når hun deltar i veiledning, får hun hjelp til å sette ord på teoretisk kunnskap, sier høgskolelektor Bjørkholt.

FAKTA: 

• Det er ca 4100 nyutdannede lærere og førskolelærere hvert år.
• 1320 av disse i 35 prosent av kommunene i 2009 -2010 veiledning.
• I februar 2009 undertegnet KS og Kunnskapsdepartementet en intensjonsavtale om veiledning av nytilsatte lærere og førskolelærere.
• Tilbudet om veiledning for lærere skulle gis fra 2010-2011, for førskolelærere fra 2011 - 2012.
• KS’ ansvar var å få flest mulig av kommunene til å tilby veiledning, mens departementet skulle sørge for at lærerutdanningsinstitusjonene hadde tilstrekkelig kapasitet til å utdanne veiledere.
• Veiledningen skulle ikke utløse noen penger fra staten til kommunene. KS kan imidlertid ikke binde kommunene.
• Dermed er det opp til den enkelte kommune å fastsette innhold og omfang av veiledningen.

Kilde: Det nasjonale nettverket.

- Bør lovfestes

Et utvalg nedsatt av Kunnskapsdepartementet der GNIST-partnerne, inklusive KS og Utdanningsforbundet og Nettverk for veiledning av nyutdannede er med, har gitt sine anbefalinger for hvordan legge til rette for veiledning.

- Kvalifiserte veiledere, redusert arbeidstid for nyutdannede og gode arbeidsbetingelser for veilederne blir viktig, sier høgskolelektor ved Høgskolen i Telemark Eva Bjørkholt, som også var med i utvalget.

Departementet har lagt opp til at veileder på sikt bør ha 30 studiepoeng.

For å sikre at alle kommuner innfører veiledning mener hun at veiledning bør lovfestes. Hun peker på at det også vil forbygge frafall blant nye lærere og viser til erfaringer fra Skottland og USA der antall nye lærere som slutter er kraftig redusert når de får god veiledning. I Skottland har også nyutdannede lærere nedsatt arbeidstid. I Norge har nyutdannede lærere i de fleste kommuner ingen lettelse i arbeidsbyrde selv om de deltar i veiledning.

- Redusert arbeidstid ikke nok

Veiledning av nyutdannede lærere vil kreve både penger og tid, heter det i. en ny uttalelse fra EU-kommisjonen.

I en håndbok for politikere, "Developing Coherent and System-wide Induction Programmes for beginning Teachers", fokuserer EU-kommisjonen på å forbedre kvaliteten i lærerutdanningen gjennom veiledning av nye lærere. En ekspertgruppe med representanter fra flere EU-land, der blant annet Utdanningsforbundet har vært representert gjennom ETUCE, den europeiske del av Education International, har lagt fram en anbefaling som EU-kommisjonen har sluttet seg til.

Her heter det blant annet at veiledning av nyutdannede lærere vil kreve både en økonomisk investering og en tidsressurs. Det pekes på at det er vesentlig at de nyutdannede har redusert arbeidsbyrde uten trekk i lønn. Redusert arbeidstid er ikke bare nødvendig fordi forberedelsene tar mer tid det første året, men for å gjøre det mulig for dem å ta del i veiledningsprogrammet. Videre sier kommisjonen at også veiledere må få nok tid til å veilede. God veiledning er svært krevende og må ikke ses på som en jobb som kommer på toppen av undervisningen. Veiledere har behov for reduserte undervisningsoppgaver for å få nok tid til at veiledningen blir tatt alvorlig. Veilederens betydning også kan framheves ved å tilby dem intenciver og anerkjennelse så som lønnstillegg. Måten den økonomiske støtten gis på kan variere, men hvis penger og tidsressurs ikke øremerkes, vil det gå utover kvaliteten i veiledningsorningene, heter det.

- Sak i prosess

Utdanning har spurt Kunnskapsdepartementet hva det vil gjøre for å sikre at alle kommuner innfører veiledning av nyutdannede lærere fra høsten av.

Departementet svarer:

"Dette er en sak det nå er prosesser rundt med flere parter. Inntil disse avtalene er ferdigforhandlet ønsker departementet ikke å uttale seg. Men når saken er på plass vil vi sørge for at du snarlig blir oppdatert."

Vil ikke ha sentral avtale

- Det er den enkelte kommune som har ansvaret for å sette i gang veiledning nyutdannede fra høsten av, sier Eva Lian i KS.

Hun opplyser at KS fra oktober vil gjennomføre en undersøkelse i kommunene om hvordan intensjonsavtalen følges opp, om hvem som gir veiledning og hvordan de gjør det.

- Hvorfor kan det ikke være enhetlige vilkår for veileder og veiledede i hele landet?

- Vi mener de nyutdannedes behov er så forskjellige. Det er den nyutdannede som selv må si hva hun har behov for å bli veiledet i. Det skal ikke i utgangspunktet være noe krav at veileder har studiepoeng. Det er heller ikke det eneste saliggjørende å ha én veileder

- Skottland har sentrale bestemmelser som sikrer at veileder og den nyutdannede får lavere undervisningsbyrde. Veiledningen fungerer godt. Må vi finne opp kruttet på nytt?

- I Skottland henger det sammen med sertifiseringsordningen, men det har ikke vi. Vi vil ha erfaring med hvordan intensjonsavtalen virker først. Vår klare intensjon er at alle nytilsatte skal få veiledning. En arbeidsgiver som vil at de ansatte skal lykkes, vil gjøre det. Dette er også viktig for å bygge omdømme for KS

Overrasket over Kunnskapsdepartementet

Utdanningsforbundet er overrasket over at nasjonale myndigheter ikke har større ambisjoner om å kvalitetssikre lærerutdanningen.

- Utdanningsforbundet har vært pådrivere for en nasjonal veiledningsordning for lærere og førskolelærere med en nasjonal ramme for innhold og vilkår og omfang. Vi har lagt et faglig ambisjonsnivå og mener dette er trinn to i lærerutdanningen, sier nestleder i Utdanningsforbundet, Haldis Holst.

- Hvorfor kan ikke veiledning være opp til kommunene?

- Vi har et sentralstyrt utdanningssystem i Norge. Da er det rimelig at vi har et sentralt rammeverk når det gjelder innhold og rammevilkår for veiledning av nyutdannede. Vi må ha en ambisjon om innholdet for å sikre kvalitet. Det er vanskelig å evaluere noe i ettertid hvis man ikke har noe å evaluere det mot.

• Les resten av temasaken som pdf her