”Den hvite bussen”, opplevelsessenter med mening
I dag, 7. juni, åpner Norges Røde Kors senteret ”Den hvite bussen”. Elevene får, med seg selv som hovedpersoner, oppleve det arbeidet Røde Kors gjør for å finne og gjenforene familier som er splittet på grunn av krig og konflikter.
– Har dere hørt om Genèvekonvensjonen? Dag Schilling i Norges Røde Kors prøver å fange 14-åringenes oppmerksomhet. Noen få nikker, andre trekker litt sløvt på skuldrene. Elevene fra Lofsrud ungdomsskole i Oslo skal være testklasse i det nye opplevelsessenteret. Både Schilling fra Røde Kors og Lasse Hamre fra kommunikasjonsfirmaet K er spente på reaksjonene.
Utgangspunktet er en hvit buss. En av de hvite bussene som ble brukt i Grev Folke Bernadottes store redningsaksjon, i den 2. verdenskrigs siste dager, til å hente hjem skandinaver fra tysk fangenskap. Bussen står i Norges Røde Kors lokaler i Hausmanns gate 7 i Oslo.
Nå er den blitt en del av det pedagogiske opplevelsessenteret der ett av målene er å fortelle historien om de hvite bussene. I tillegg skal bussen og det nye senteret gi elevene innblikk i det arbeidet Røde Kors gjør for å spore opp, formidle og gjenforene familier som er blitt splittet på grunn av krig og konflikt.
Ny identitet
Rundturen starter ute ved en marmormodell av en hvit buss laget av billedhuggeren Knut Bryn (ennå ikke avduket når dette skrives). Deretter følger vi hvite marmorsteiner med årstall. På den første står det 1859 på den siste 2001. Hvert årstall har sin historie om et slag en konflikt, en krig eller en terrorhandling. Inne i senteret får vi hver vår nye identitet og blir stuet sammen i en trappeoppgang.
Så blir alt mørkt. Det buldrer og bråker og varer akkurat så lenge at et lite ubehag kommer krypende. Med vår nye identitet og en litt uggen følelse i magen slippes vi ut i en kjeller. Et slags stålgitter med 300 små informasjonstavler møter oss. Her skal vi finne ut av hva som skjedde med oss og familiene våre. Tre familier følges gjennom en tidslinje på hundre år. Ikke alle historiene ender godt.
Pedagogisk
– Hei, du og jeg er fra Chile og er søsken, men hvor er mora vår? To av 14-åringene har funnet ut at de er i slekt.
– Jeg er Siri Zachariassen, sier en annen, mannen min var visst lærer og ble tatt til fange fordi han ikke ville gjøre som tyskeren sa, men hvordan gikk det med meg? Er det flere lapper om mitt liv her?
– Jeg har visst havnet på Guantánamo, men jeg skjønner ikke helt hvorfor, det eneste jeg gjorde var å skrive under på noen papirer da jeg var på flukt, sier en tredje.
– Dette opplegget er pedagogisk og bra bygget opp, mener lærer Bård Reymert Håberg. Her får elvene føle på kroppen hva det vil si å være på flukt fra krig eller diktatur.
Det tok ikke lange tiden før elevene ”var” sin nye identitet. På snaue to timer lærte de en hel del om hva som skjedde med den hvite bussen og menneskene som ble hentet i den, om hva Røde Kors jobber med, om livet som flyktning og tilfeldighetene som gjør at livet tar spesielle vendinger. Og da de gikk, visste alle Lofsrudelevene at Genèvekonvensjonen handler om regler som må følges også i krig.
