- Bør være mulig å bli frokostkokk

Rundt 20 prosent av elevene i videregående skole oppnår verken studiekompetanse eller fagbrev. Helt siden innføringen av Reform 94, har LO og NHO vært motstandere av å innføre yrkeskategorier under fagarbeidernivå. Nå er begge organisasjoner i ferd med å snu.

Markussen har fulgt elevene i Reform 94 og sett på hvilken kompetanse de har oppnådd etter tre og fem år. Da Reform 94 ble innført, ble det bestemt at alle elever i videregående skole skulle få mulighet til å gjennomføre et utdanningsløp som førte fram mot enten studiekompetanse, yrkeskompetanse eller delkompetanse.

I 1998 skiftet delkompetanse navn til ”kompetanse på lavere nivå”. Men bestemmelsen har vært sovende. Under én prosent av elevene som har gått ut av videregående skole etter Reform 94, uten studiekompetanse eller fag/svennebrev, har gjort dette som en del av et planlagt utdanningsløp, forteller Markussen.

Er behov for arbeidskraften

Fredag 10. mars var Markussen i LO og holdt foredraget ”Lærekandidater – en ubrukt ressurs”. Han mener ”kompetanse på lavere nivå” er et begrep som er lite motiverende. Derfor lanserer han i stedet ordet ”grunnkompetanse”.

– Fra min side er dette bare et forslag. Poenget er at det er lettere å si til foreldre at sønnen din skal få grunnkompetanse enn å si at han skal oppnå ”kompetanse på lavere nivå”, sier han.

Markussen mener lærekandidater som ikke har mulighet til å oppnå studie- eller yrkeskompetanse er en stor ubrukt ressurs.

Han mener derfor at LO og NHO bør se på nye arbeidskategorier basert på at næringslivet har meldt et behov for arbeidskraft som ikke har fullført et helt treårig- eller fireårig utdanningsløp i videregående skole. Blant annet viste han til to forskningsrapporter; en fra ECON – Senter for økonomisk analyse og en rapport fra Statistisk Sentralbyrå.

Stoppet av LO og NHO

Det som har vært problemet har vært å få LO og NHO til å innføre en tariffkategori under fagarbeidernivå. Nå er begge organisasjoner på gli og har begynt å drøfte mulighetene.

– Det er på tide å se på Reform 94 på nytt med tanke på elever som ikke klarer å fullføre et løp mot studiekompetanse eller yrkeskompetanse, sa avdelingsdirektør Baard Meidell Johannesen i NHO, da han var på en konferanse for skoleledere i Oslo torsdag i forrige uke.

Han sa også at NHO mener arbeidslivet som læringsarena er undervurdert.

Meidell Johannesen henvendte seg til tidligere kirke- og undervisningsminister Gudmund Hernes som satt i salen. Hernes var minister da Reform 94 ble innført. Ved årsskiftet kom han tilbake til Norge, etter å ha vært UNESCO-direktør i Paris i seks år. Nå er Hernes forsker i FAFO. Den tidligere undervisningsministeren smilte og nikket, men unnlot å kommentere utspillet fra Meidel Johannesen.

– Jeg har bestemt meg for at jeg ikke vil kommentere verken Kristin Clemets eller Øystein Djupedals utdanningspolitikk. I alle fall ikke ennå, sa Hernes til Utdanning.