Barneskoleelever lærer norsk av Donald

– Vi må starte på nytt, dere beveger dere for fort!

Det er tredjeklassingen Elisabeth som sier ifra. Med bestemt mine instruerer hun de andre i klassen under skuespillet om Pluto og Bullete Bølle på Sætre skole i Hurum helt sør i Buskerud. De andre barna krabber tilbake på plassene sine, mens de venter på at fortelleren skal begynne på nytt.

– Dette er bare ett av flere skuespill hun har skrevet, forteller lærer Marthy Straten.

Hun står i døråpninga og ser på elevene som lar tunga henge ut av munnen, akkurat som Pluto.

– Donald-universet kan knyttes til mange fag. Her gjør de det i drama, men vi har brukt Donald i matematikk, samfunnsfag og norsk.

Pluto og de andre figurene fra Andeby er nemlig velkjente for barna på skolen. I hele fjor var barna som gikk i 2. klasse på Sætre skole, med på et forskningsprosjekt i regi av tegneserieforlaget Egmont. Selskapet ønsket å undersøke om Donald og vennene hans også i 2014 fører til økt leseglede. 19 forskjellige skoler i Norge fikk utdelt læremateriell til norsktimene. Mikke Mus og Donald Duck ble en sentral del av skoleåret.

Mikke i norsken

– Da vi ble spurt om vi ville være med på forsk-ningsprosjektet til Egmont, tok vi en titt på materiellet vi fikk tildelt. Vi syntes det virket som et bra opplegg og takket ja, forklarer Kristin Nordvik Strande.

Hun er lærer for en av klassene som deltok i Donald-prosjektet. Strande forteller at skolen var opptatt av at tegneserieforlaget hadde fått laget et seriøst opplegg.

– Det var etter vår mening et detaljert og godt undervisningsopplegg lagt opp etter undervisningsmålene. Heftene er laget av en spesialpedagog, som tidligere jobbet med tegneserier i sitt arbeid med elever med lese- og skrivevansker, sier Strande.

Tegneserieheftene hun viser fram, er fargerike. Historiene er enkle og setningene korte. Hele året hadde elevene én time i uka i Andeby, i tillegg til to kortere perioder med tre tegneserietimer i uka. Det var til glede for elevene, mener Strande.

– Som i alle fag var det noen som syntes det var litt mye med lesing og oppgavehefter, men de fleste var ivrige, og flere valgte å lese tegneserier også i valgfrie timer.

Målte motivasjonen

Barnas foreldre fikk muligheten til å reservere barna mot forskningen i prosjektet før det startet. Ifølge Strande var også lærerne skeptiske til om det var mulig å måle leseglede. Både før og etter prosjektet ble elevenes leseglede kartlagt, blant annet ved at de skulle sette smilefjes eller sure fjes til tekstene de leste i Donald-heftene. Foreldrene måtte også svare på de samme spørsmålene som elevene, forteller markedssjef for Donald Duck & Co, Bente Skogsrud.

– Vår forskning viser at det er forskjell på hva foreldre tror motiverer barna til å lese, og hva barna selv sier motiverer dem.

Skogsrud bedyrer at de ikke frykter at Donald Duck er på vei ut, og mener resultatene viser at Donald motiverer.

– Donald-universet fenger fortsatt. Våre tall, basert på nesten 600 elever, viser at 84 prosent av dem som liker å lese Donald, også er glade i å lese generelt. Det er fint for oss å vite, når Donald kanskje forsvinner litt i den digitale mengden.

– Har Donald-bladene også fått 600 nye abonnenter nå?

– Det vet jeg ikke, for det har ikke vært målet vårt i dette prosjektet. Vi ville undersøke hva som motiverer elevene, sier Skogsrud.

– Kommer Egmont til å lansere læremateriell for skolen etter dette?

– Vi har ikke noe konkret på trappene, men det er klart dette viser at det er muligheter. Jeg kan ikke utelukke at det kommer noe for skole senere.

– Åpner ikke for kommersielle

En plakat med Donald Ducks mange ansikter henger på døra til klasserommet og titter inn på barna. De kaster ball på bokser Donald-figurer på.

I år 2000 ble den statlige godkjenningsordningen for lærebøker opphevet, og siden den gang er det skoleeierne selv som har bestemt hva slags læremateriell barna skal gjennom. Det har gitt lærerne mulighet til å i større grad velge læremateriell selv.

Foreldrene til én av elevene på skolen valgte å reservere seg mot målingen i Donald-prosjektet, og lærer Kristin Nordvik Strande på Sætre skole forteller at de drøftet ulike sider ved å delta i et prosjekt for et tegneserieforlag.

– Åpner dere for kommersielle interesser ved å gi Donald så mye plass i timene?

– Nei, det synes jeg ikke. Vi diskuterte om vi gjorde det før vi sa ja, men det er alltid sånn at noen tjener penger på lærebøkene. Og vi har vært opptatt av seriøsiteten og kvaliteten i prosjektet, sier læreren.

Strande forteller at Donald-prosjektet fungerte såpass godt at de også tok det inn i andre timer enn norsktimene.

– Donald-prosjektet har vært et fint opplegg for barna. De har også ivret for dette, og vi mener det har engasjert barna til å lese.