Avviser Sjøbergs påstander

Lederen av Læringslaben, Yngve Lindvig, sier til Utdanning at det i år er levert fire forskjellige forskningsrapporter. To av dem er levert i flere varianter. Det er den samme undersøkelsen, men til forskjellige fylker/kommuner. Lindvig sier at rapportene til fylkeskommunene er bygd på de samme undersøkelsene.

– Vi sjekker at faktorstrukturen er lik, noe den er i hvert fylke/kommune. Dette kommer av at vi benytter indikatorer som er utprøvd over flere år. Teori- og metodegrunnlaget er derfor likt. Den delen av metodekapitlet som handler om de teknikker vi har brukt, er derfor det samme.

Hvis Sjøberg hadde vurdert de fire forskjellige forskningsrapportene ville han ha sett at de er ulike (rapport 3/2006, 6/2006, 10/2006, 17/2006). At rapportene kan være vanskelig tilgjengelige, gjelder bare for de rapporter som er oppdragsgiverens eiendom.

Vanlig praksis er at oppdragsgiver gir ut rapporten etter at involverte parter er informert. Vi kan ikke se noe problem i at noen sider er like. Dersom Sjøberg mener at noe er feil, er det mer alvorlig. I så fall vil vi være åpen for tilbakemelding.

– I Sarpsborg gjorde dere en undersøkelse som senere ble brukt av rådmannen for å skjære ned på skolebudsjettet og fryse lærerlønna. Din kommentar?

 – Formålet med våre rapporter er å øke kvaliteten på opplæringen gjennom begrepsutvikling og empiriske undersøkelser. Vårt fokus er å bidra til å øke lærerens mulighet til å forbedre elevens læringsutbytte. Vi mener at dette skjer gjennom å utvikle elevens fagkompetanse, som grunnlag for elevens dannelse. Det vi gjorde i Sarpsborg, var noe vi ikke har gjort for andre tidligere.

– Vi påtok oss oppdraget under forutsetning av å gå videre med en undersøkelse blant lærerne. Vi anbefalte faktisk å ikke gå videre med tiltak på bakgrunn av analysen uten å ha snakket med lærerne. De har ikke fulgt våre råd. Derfor er det veldig betenkelig at rapporten er brukt slik. En analyse av ressursbruk og effektivitet uten å involvere lærere som informasjonskilde kommer vi ikke til å gjøre igjen.

– Rapporten anbefalte en strategi der eventuelle kutt ble basert på kriterier som var forankret i de enkelte skoler. Jeg har aldri opplevd at noen har kjørt flatt kutt på bakgrunn av tidligere undersøkelser, sier Lindvig.

– Vi understreker at vi følger de etiske retningslinjer som gjelder for samfunnsvitenskap og humaniora. Vi er meget positive til å ta imot råd eller samarbeide med flere andre forskere og forskningsmiljøer, enn de vi allerede i dag samarbeider med. Dersom noen ønsker å etterprøve måten vi jobber på, er de velkomne, sier Lindvig.

Lindvig mener det kan være kampen om oppdrag som ligger bak Sjøbergs kritikk

– Vi er et forskningsinstitutt som driver oppdragsforskning, sier Jarl Inge Wærness, som fremstår som den som driver Læringslaben sammen med Yngve Lindvig.

Wærness opplyser at de begge er i sluttfasen på doktorgradsarbeidet med professor Erling Lars Dahle ved Pedagogisk forskningsinstitutt som veileder. Wærness sier at han også kvalitetssikrer rapportene fra Læringslaben og mener de derfor kan kalle seg en forskningsinstitusjon.

– Både jeg og Lindvig var doktorgradsstipendiater fra 1997 – 2001, men av en eller annen grunn ble Lindvigs arbeid underkjent. Vi leverer i løpet av høsten.
– Vi driver med forskning og utvikling (FoU). Det er en rekke andre institusjoner som driver med det samme, sier Yngve Lindvig, leder for Læringslaben, på spørsmål fra Utdanning om hvordan Læringslaben kan kalle seg forskningsinstitutt når verken han eller kompanjongen Wærness har forskningskompetanse.

– Det er ikke riktig at vi kaller oss et forskningsinstitutt. Vi kaller oss for et ”uavhengig forskningsmiljø”. Siden vi sier at vi er uavhengig, kan vi ikke skjønne at noen skal tro at vi er tilnyttet noen andre.

– På prosjekt der det utvikles ny teori og kunnskap, er det alltid med personer med doktorgradskompetanse. Det er jo også vanlig praksis på forskningsinstitutter å kalle personer som har realkompetanse innenfor forskning for forskere, selv om en ennå ikke har levert doktorgradsavhandlingen. Dette gjelder også for Svein Sjøbergs eget institutt.

Den siste rapporten som ble levert til Utdanningsdirektoratet (rapport 10/2005), ble etterprøvd av flere forskere med doktorgrad. I tillegg er en av hovedforfatterne våre professor. Bildet av at ingen etterprøver er derfor ganske tynt, mener han.

Lindvig mener det kan være kampen om oppdrag som ligger bak Sjøbergs kritikk.
– Det påstås at vi er billigere og derfor får anbudene, men jeg kan knapt huske at vi hadde det billigste anbudet. Mitt inntrykk er snarere at forskerne ved høgskolene har en tendens til å underprise, siden de allerede får betalt for sine stillingshjemler.
 
– På Læringslabens hjemmeside står det at du har tilknytning til Pedagogisk forskningsinstitutt (PFI) ved Universitetet i Oslo, der du arbeider med forskning på bærekraftig utvikling og undervisning i metode og statistikk. PFI opplyser at det ikke er dekning for dette?

Lindvig opplyser at PFI ønsket en endring i ordlyden, siden han ikke har stilling på PFI lenger. Derfor er opplysningen nylig fjernet på hjemmesiden.
– Læringslaben har ingen institusjonell tilknytning til PFI, men jeg underviser som timelærer i metode og statistikk på masterstudiet ved PFI, sier Lindvig.