Røe Isaksen vil forenkle GSI-rapporteringen

– Vi har nå bestemt oss for hvilke tiltak vi vil gjennomføre på nasjonalt nivå. Men vi kommer ikke i mål dersom ikke kommuner og skoler også rydder opp i tidstyvene lokalt, sier Torbjørn Røe Isaksen til Utdanning.

– Hvilke tiltak skal gjennomføres på nasjonalt nivå?

– Grindheimutvalgets rapport foreslo å fjerne kravet til språkkartlegging av nyankomne innvandrere. Det støtter vi. Det er unødvendig å kartlegge skriftlig om innvandrere som kom til Norge for ett år siden, har lært seg norsk. Regjeringen foreslår derfor en lovendring som sendes på høring i september, sier Isaksen.

– Innrapporteringen av ulike typer statistikk er en annen tidstyv. Hva skal gjøres på dette feltet?

– I tråd med Grindheimrapportens forslag kommer vi til å foreslå en forenkling av innrapporteringen til Grunnskolens informasjonssystem (GSI). Dette arbeidet er vi i gang med i departementet. En forenklet utgave av rapporteringsrutinene til GSI vil foreligge til høsten, sier han.

Les saken: Steffen Handal vil vente med å konkludere om tidstyver

Skal forenkle de nasjonale tilsynene

På Utdanningsforbundets fylkesårsmøter gikk flere på talerstolen og snakket om hvor arbeidskrevende det er med de nasjonale tilsynene.

– Vil du gjøre noe med det?

– Ja, Utdanning skrev en interessant artikkel om tilsynene i november i fjor. Mange har pekt på at dette arbeidet er tidkrevende for både lærere og skoleledelse. Derfor gjennomgår vi nå hvordan det nasjonale tilsynet skjer. Grindheimrapporten foreslår noen forenklinger, og i Kunnskapsdepartementet vil vi gjennomgå disse utover høsten. Samtidig vil jeg understreke at de nasjonale tilsynene er viktige for å sikre at elevene får det skoletilbudet de har krav på, sier statsråden.

Røe Isaksen støtter også Grindheimutvalgets forslag om å endre kartleggingsprøvene det første året på videregående fra å være obligatoriske til å bli frivillige: – Den endringen har vi allerede gjennomført. De obligatoriske kartleggingsprøvene er nå erstattet av frivillige læringsstøttende prøver som lærerne kan bruke fritt.

Kravet til underveisvurdering endres

Da Grindheimutvalgets rapport ble lagt fram, foreslo nestleder Steffen Handal i Utdanningsforbundet at kravet til skriftlige halvårsvurderinger burde oppheves. «Det er på tide at den skriftlige underveisvurderingen av elevene forenkles», sa Handal.

– Hva gjør departementet med opplæringslovens krav til underveisvurdering?

– Kravet om skriftlig halvårsvurdering med karakter blir ikke opphevet. Men andre ledd, som regulerer dokumentasjonen av andre former for underveisvurdering, foreslår vi opphevet. Vi foreslår altså ikke å fjerne kravet til skriftlig halvårsvurdering med karakter, men vi fjerner kravet til at andre former for underveisvurdering skal skje skriftlig, sier statsråden.

Dokumentasjon av halvårsvurdering med karakter er regulert særskilt i første ledd i opplæringslovens § 3–16. Andre ledd dreier seg om å dokumentere at annen form for underveisvurdering er gitt.

Han forteller at KS og Kunnskapsdepartementet har hatt flere møter om oppfølgingen av Grindheimutvalgets rapport. Utover høsten blir det flere.

– Har Utdanningsforbundet deltatt på møtene?

– Nei, men vi har løpende kontakt med Utdanningsforbundet om disse tiltakene.

Beholder nasjonale prøver og Elevundersøkelsen

Senterpartiet har foreslått å gjøre de nasjonale prøvene til utvalgsprøver i stedet for å være obligatoriske for alle elever. Forslaget får støtte fra SV.

– Hva skal gjøres med de nasjonale prøvene?

– Her blir det ingen endringer. De nasjonale prøvene har bred støtte i Stortinget og blant skoleledere. Nå er det også stadig flere lærere som ser på nasjonale prøver som et godt pedagogisk verktøy, påpeker Isaksen.

– Mange lærere hevder at Elevundersøkelsen er tidkrevende å gjennomføre. Hva gjøres med den?

– Elevundersøkelsen beholder vi, og den blir ikke frivillig. Elevundersøkelsen er den eneste skriftlige undersøkelsen som gir oss tilbakemeldinger på hvordan elevene opplever skolehverdagen, og den gir blant annet svar på om de utsettes for mobbing. Arbeidet mot mobbing er en prioritert oppgave for regjeringen. Men vi tar på alvor tilbakemeldingene om at dette arbeidet er tidkrevende. Derfor gjennomgår vi spørsmålsstillingene med tanke på å forenkle Elevundersøkelsen uten at den mister vesentlig informasjon.

Må ta lokale tidstyver

– Grindheimutvalgets leder, Jan Erik Grindheim, sa at de nasjonale kravene er en liten snøball, men når den rulles ut lokalt, vokser den seg større og større. Hva vil du gjøre med det?

– Det må ryddes i tidstyver også i fylkeskommuner, kommuner og på skoler. Dette har vi allerede hatt flere møter med KS om. Dessuten må den enkelte skole og lærer selv gå inn og se på hvordan de gjennomfører blant annet møtevirksomhet og foreldrekontakt. Alle lærernes oppgaver reguleres ikke av nasjonale myndigheter. Derfor må skoleledelsen og lærerne også rydde lokalt, sier Isaksen.

Mange lærer klager over at de må utføre en rekke praktiske gjøremål, blant annet vaktmesteroppgaver.

– Hva tenker du om det?

– Det er ikke denne typen oppgaver som stjeler mest av lærernes tid, men i den grad det skjer, så må det ryddes på den enkelte skole.

– Rogaland skal kutte 75 millioner på skolebudsjettet over tre år. Sogn og Fjordane skal kutte 88 millioner. Vil ikke dette gå ut over tilleggsfunksjonene, som da blir pålagt lærerne i stedet?

– Disse to fylkene er spesielle. I Rogaland har de hatt en stor svikt i skatteinntektene. I Sogn og Fjordane har de lagt om finansieringssystemet sitt. Men ser vi på situasjonen på landsbasis, så er skolebudsjettene langt mer romslige, mener statsråden.

– Mange lærere mener at flere yrkesgrupper bør inn i skolen, blant annet for å bistå med det psykososiale arbeidet. De etterlyser også mer helsefaglig personale. Hva gjøres?

– I inneværende år har vi satt av 200 millioner til å styrke skolehelsetjenesten. Det samme beløpet er bevilget på neste års budsjett. Disse midlene er ikke øremerket, men de kommer med sterke føringer. Først og fremst skal pengene brukes til å styrke skolehelsetjenesten, men hvis kommunene ser at andre oppgaver er viktigere, har de mulighet til å prioritere annerledes, sier statsråden.