– Herlig å være på toppen av Knabben, synes Sondre Støckert, som løftes av kontaktlærer Kristin Nystrøm og gymlærer Aslam Konar. Foto: Privat
– Herlig å være på toppen av Knabben, synes Sondre Støckert, som løftes av kontaktlærer Kristin Nystrøm og gymlærer Aslam Konar. Foto: Privat

Klassen tok Sondre til topps i rullestol

Ved hjelp av en spesialstol, en entusiastisk lærer og 21 viljesterke klassekamerater fikk Sondre Støckert (13) toppturen han hadde drømt om.

Sondre Støckert (13) fra Solbergelva i Nedre Eiker kommune i Buskerud har cerebral parese (CP), men han ønsket seg så inderlig en tur til toppen Knabben, som er et populært turmål for mange i kommunen. Toppen er likevel kun for folk som er gode til beins, for her er det både svært bratte stigninger og et til dels kronglet terreng med store steiner. Toppen er 400 meter over havet, og derfra er det en fenomenal utsikt over Solbergelva, Drammen og Drammensfjorden.

– Alle vennene mine hadde vært der, og da hadde jeg også lyst til å komme opp på toppen, sier Sondre til Utdanning.

 

– Egentlig umulig

– Toppen er egentlig helt umulig å nå for en som er CP-rammet, men klassen hans ville det annerledes. De ønsket å trå til som en avslutning på barneskolen, sier Aslam Konar, spesialpedagog og gymlærer ved Solberg skole.

Sondre satt i rullestol frem til han var sju år. Da ble han operert for å kunne bli «gående», og etter operasjonen brukte han rullator frem til i fjor høst.

– Han går nå med krykker, så det er litt av en «mirakelgutt» vi snakker om. Jeg har hatt Sondre de siste tre årene og er godt kjent med han og hans evner, sier Konar.

Han har tilpasset ulike aktiviteter med tanke på Sondres evne til å gjennomføre, noe som har gitt motivasjon og lyst til å delta for 7.-klassingen.

 

Samhold og medmenneskelighet

Sondre hadde lenge hatt ønske om komme opp på Knabben, og Konar foreslo derfor at klassen skulle bære klassekameraten opp dit. Sammen planla gymlæreren og kontaktlærer Kristin Nystrøm turen, og den ble gjennomført i den siste skoleuka før ferien i strålende sommervær. Klassen ble delt inn i bærelag, og de byttet på underveis med å bære Sondre opp.

– Denne oppgaven har gitt elevene en forsterket følelse av samhold, medmenneskelighet og det å nå et felles mål. Turen ble spesiell for oss alle, og det ble en minneverdig avslutning for klassen og hovedpersonen selv, forteller gymlæreren.

 

Prøvetur først

Klassen øvde først med båre dagen før «ekspedisjonen», og de bar Sondre en tur fra skolen i nærområdet ned mot Drammenselva. Det var litt ubehagelig å ligge på ryggen såpass lenge, og spesielt å bære han opp bratte motbakker i tillegg. Så skolen fikk låne en spesialstol som Sondre kunne sitte på, og da var turen i boks. Rektor på Solberg skole, Grethe Eggerud, støttet gjennomføringen av «Prosjekt Sondre» fullt ut. Hun syntes det var fantastisk at klassen tente på tanken om å få Sondre opp på Knabben.

– Jeg stolte på klassekameratene mine og var ikke redd for at de skulle miste meg, så jeg følte meg veldig trygg. De var flinke og snille som hjalp meg opp. Stolen var bra å sitte på også, sier Sondre.

 

På egne ben

– Det ble noen utfordringer for klassen innover mot de bratte stigningene. Jeg ble likevel svært imponert over moralen på vei opp den ulendte stien, sier Aslam Konar.

De siste stegene mot toppen skulle Sondre ta med krykkene sine selv. Det var en glad gutt som kunne stå på toppen og speide ned mot hjemmet og skolen i Solbergelva. En stor drøm var gått i oppfyllelse denne siste uka på barneskolen.

– Det var kjempeflott på Knabben, og utsikten var annerledes enn jeg hadde tenkt. Mye større og flottere enn jeg trodde. Jeg så huset mitt og skolen, ja egentlig omtrent hele Solbergelva, forteller Sondre fornøyd.

 

Lyst på flere fjellturer

En ting var oppturen til toppen, men hjemturen var heller ikke av det enkle slaget. – Det var litt vanskelig med store steiner og sånt, så noen voksne hjalp til noen steder nedover. Vi kom likevel fint ned til slutt, og det var fire og fire fra klassen min som byttet på å bære meg. Både gutter og jenter, sier han. 

Toppturen i nærområdet har gitt Sondre mersmak.

– Jeg har lyst på flere fjellturer, både i marka og på fjellet. Jeg trener mye og går mye tur for å bli sterkere i armer og bein, forteller Sondre, som begynner på ungdomsskolen i høst. På barnetrinnet har han vært aktivt med på gymtimene, og slik håper han at det skal fortsette på 8. trinn også.