Gratisprinsipp til besvær
Færre ekskursjoner, teaterbesøk og språkreiser og mindre internasjonalisering er resultatet etter at gratisprinsippet er innført i videregående opplæring. Gratisprinsippet kan gjøre fattige skoler fattigere, mens skoler med god økonomi merker mindre.
I november 2007 sendte Utdanningsdirektoratet et brev til alle videregående skoler der det presiseres at læremidler i videregående opplæring er gratis, for elever i vg2 fra høsten 2007 og vg3 fra høsten 2008. Fra høsten 2009 skal gratisprinsippet også omfatte vg1-elever. Det gjelder også skoleturer og ekskursjoner som er knyttet til opplæringen. Dermed er skolens økonomi avgjørende for om elevene skal få turer og ekskursjoner som ikke er læreplanfestet.
Begrensende
Rektor Synnøve Roald ved St. Olav videregående i Sarpsborg opplever at gratisprinsippet virker begrensende for hva skolen kan gjøre av aktiviteter utenfor skolen.
– Det er ikke mulig med de økonomiske rammene vi har å finansiere det elevene ønsker, sier Roald.
– Skolen fullfinansierer de turene elevene skal ha ifølge læreplanene, i idrettsfag gjelder det for eksempel en ukes treningstur på fjellet. Men maten må de bekoste selv, for mat må de ha også ha når de er hjemme. Biologiekskursjoner finansierer vi, for det har elevene krav på. Men teaterturer til Oslo har vi ikke råd til. I neste uke skal vi til Universitetet i Oslo på "Åpen dag". Det er gratis, så vi betaler bare bussturen. Lærerne spurte om ikke elevene kunne få gå i teatret når de først var i Oslo. Men vi har ikke råd til å betale teaterbilletter.
– Lærerne skal ha ekstra betalt for arbeidstid ut over 9 timer, det har vi heller ikke råd til.
– Elever som har engelsk fordypning, har pleid få en ukes opphold i England, det har vi ikke råd til lenger.
Tidligere kunne skolen be elevene betale en egenandel. Elever som ikke hadde råd til en egenandel, kunne søke skolen om å få dekket utgiftene. Det mener Roald fungerte godt. Med de nye reglene er det blitt en fattigere skole, mener hun.
– Direktoratet har sagt at det ikke er forbudt å motta gaver fra foreldre eller andre. Men i videregående skole har vi ikke dugnader og samarbeid med foreldre på samme måte som i grunnskolen. Det er også vanskelig å tenke seg at næringslivet vil gi gaver til skolen.
Roald håper Utdanningsdirektoratet går inn og lager litt mer nyanserte regler.
– Er det slik at det er vanskelig for foreldre å betale, så er bedre å gi oss litt bedre økonomi slik at vi kan hjelpe dem. Jeg håper politikerne ser at vi også trenger mer til internasjonalisering, sier Synnøve Roald.
Bruker nærmiljøet
Morten Larsen, avdelingsleder for idrettsfag ved Hjalmar Johansen videregående skole i Skien, mener gratisprinsippet gjør at lærerne må tenke annerledes når han skal planlegge turer for idrettselevene.
– Vi må i større grad bruke nærmiljøet, slik Kunnskapsløftet legger opp til. Skolen må budsjettere med tiltak som er læreplanfestet, for eksempel ligger det i læreplanen at elevene skal ha en tur i hver årstid. Hjalmar Johansen videregående er så heldig at den er omgitt av flott natur. Men det kan nok hende vi må reise et stykke for eksempelvis å kunne gjennomføre skikurs.
Larsen mener tanken om gratis skole er bra og vil ikke at barn og foreldre skal ha utgifter på skole.
– Alle bør ha like muligheter til utdanning. Men det er klart at det blir store utfordringer. Jeg håper og tror at det ikke får negative konsekvenser. Vi må være konstruktive, prioritere og tenke nytt. Vi har ungdomsbedrifter på skolen som er flinke til å skaffe penger. Denne inntekten kan øremerkes turer, sier Larsen.
God økonomi
Ved Drømtorp videregående skole i Akershus får elevene på vg2 reiseliv undervisning i Spania fem uker i skoleåret uten å betale egenandel.
– Skolen betaler reise, bolig og mat, forteller assisterende rektor, Venche Thon. Den betaler også reise og inngangsbillett når elevene drar på bedriftsbesøk, Teknisk Museum eller Folkemuseet. Gratisprinsippet gjør likevel at noen av ekskursjonene må legges på is, sier Thon.
Drømtorp har også et internasjonaliseringsprosjekt i Kenya der elever fra Drømtorp driver et bistandsprosjekt.
– Når våre elever reiser til Kenya, betaler vi alt, bortsett fra lommepenger. I år har vi sagt at de må betale vaksinen selv, sier avdelingsleder Roger Kristiansen som har ansvar for skolens internasjonaliseringsprosjekter. Her har skolen fått noe støtte fra sponsorer og noe betales av egen kasse.
– Hvilke ekskursjoner vi kan ha neste skoleår, må vi ha en diskusjon om. Vi har vært heldige og hatt god økonomi. Det hadde vært vanskelig å gjennomføre hvis vi hadde hatt dårlig råd, sier Kristiansen.