Fylkeskommuner slåss for elevplassene

Oppgjøret etter sykehusreformen, økte pensjonsutgifter og en regjering som strammer inn er i ferd med å ta knekken på flere fylkeskommuner. Finnmark, Sør-Trøndelag og Hordaland har en ting felles: Krisestemning. Etter at staten har overtatt sykehusene er de tre fylkeskommunene blitt sittende igjen med en regning de ikke kan betale uten betydelig kutt i tjenestetilbudet. Regjeringen har valgt ikke å kompensere underskuddet gjennom revidert nasjonalbudsjett. Som den største fylkeskommunale sektoren er det i videregående opplæring kuttene må tas.
 
- Vi håper at staten ser galskapen i Finnmark-budsjettet, og at de innser at de har gjort en regnefeil, sier økonomisjef Arnt Ivar Pedersen i Finnmark fylkeskommune.
 
- Finnmark fylkeskommune mangler 160 millioner kroner av et budsjett på 750. Utdanning utgjør halvparten av budsjettet. Da sier det seg selv at det her må gjøres store kutt. Vi må legge ned fire av ni videregående skoler, sier Pedersen. Han har regnet ut at fylkeskommunen taper 80 millioner kroner i året på at staten overtar sykehusene. En engangssum på 1,2 milliarder kroner trenger fylkeskommunen for å kompensere tapet. Men selv med de 1,2 milliardene, vil Finnmark mangle 80 millioner for å opprettholde dagens virksomhet, sier Pedersen.
 
- Det er trist at kommunalminister Erna Solberg og Høyre-regjeringen velger å satse på de områder folk flytter til. Det er i distriktene verdiene skapes, ikke i byene. Men det er vel sentralisering som er god Høyre-politikk, sier rektor ved Vardø videregående skole, Lisbeth Sandtrøen. - I dag er det Vardø, i morgen er det en annen kommune som avfolkes. Og avfolkningen kommer stadig nærmere storbyene, sier hun.
 
Krise i Finnmark fylkeskommune
Eksemplene på krisen i Finnmark er ikke vanskelige å finne: Vardø videregående skole og tre andre skoler trues med nedlegging. Arbeidsplasser forsvinner, noe som fører til avfolkning. Folk tør ikke å bygge hus der skolen står i fare for å bli nedlagt. Distriktene mister gode skoler og verdifull kompetanse
 
- Årsaken til Finnmarks dårlige økonomi er at vi taper dobbelt fordi folketallet går ned. Det slår ut i lavere statstilskudd, mens utgiftene er de samme. Vi har brukt mange penger på helse og fikk ikke dekket underskuddet ved sykehusreformen, sier fylkesordfører Evy-Ann Midttun fra Arbeiderpartiet.
 
- Det er ikke lagt inn nye midler i revidert nasjonalbudsjett. Vi får ikke kompensert økte utgifter til pensjon og lønn. Får vi ikke mer penger, må vi stramme kraftig inn. Det er klart at det store røveriet som har skjedd må få konsekvenser. Vi har nedsatt en gruppe som skal se på videregående skole. Jeg er ganske sikker på at her er det mulig å rasjonalisere, sier Midttun.
 
Hun tror ikke det er politisk vilje til å legge ned skoler. - Legger vi ned skoler blir det enda flere som flytter. Det vil bli katastrofe om vi legger ned de videregående skolene i Vardø og Breivikbotn som gir viktige tilbud innen teknologi. Det håper jeg vi unngår. Skolen er kjempeviktig, det er framtida vår.
 
Sylvi Johnsen, fylkesleder i Utdanningsforbundet Finnmark, er ikke så optimistisk som Midttun. Hun frykter at flere skoler må legges ned.
- Finnmark er satt tilbake i tid. Mens oljeinntektene strømmer inn til landet, avfolker vi Finnmark. Folk tør ikke lenger bygge hus i Vardø og Lakselv av frykt for at skolene blir nedlagt, sier Johnsen. 
 
- Det er tragisk for utdanningen i Finnmark. Vi har ingen tilbud å miste. Hele 32 prosent av elevene er borteboende, i seg selv et for høyt antall. Vi risikerer å ende med at bare de som har en videregående skole på hjemstedet, vil ta utdanning.
 
- Det er de dyreste tilbudene som vil bli lagt ned først. Det er fare for at fylket vil sitte igjen med bare allmennfag fordi det er det billigste. Men det er ikke det som skaper arbeidsplasser og inntekter i Finnmark. Det er en skandale for Reform 94, der det ble besluttet at rundt halvparten av landets alle elevplasser skal være yrkesfaglige, sier Johnsen. 
 
De svakeste rammes i Hordaland
I inneværende års skolebudsjett la rådmannen i Hordaland opp til en innsparing på ni millioner kroner. Opplæringsdirektøren mente i sitt budsjettforslag at det var nødvendig med en økning på 84 millioner for at skolene skal kunne gi et forsvarlig undervisningstilbud.
 
Rektorene har sett seg nødt til å omdisponere 12 millioner kroner fra lærertimer til drift, ifølge hovedtillitsvalgt Asle Nævdal i Utdanningsforbundet Hordaland. Han peker på at redusert lærertimetall rammer spesielt de svakeste elevene da skolene får små muligheter til å sette inn støttetiltak. I yrkesfag slås klasser sammen i de allmenne fagene. Elever får dermed mindre oppfølging. Det blir ikke satt inn vikarer hvis læreren er syk, noe som også rammer de svakeste elevene.
 
Årsaken til Hordalands svake økonomi er ifølge Nævdal at Haukeland sykehus har sprengt budsjettet år etter år. Utdanningssektoren har måttet ta en mye større del av underskuddet enn andre sektorer, til tross for at utdanning alltid har holdt budsjettet.
 
- Vi reagerer med forskrekkelse på at det i år kuttes enda ni millioner. Elevtallet i Hordaland vil øke sterkt de neste ti årene. Skolene har per i dag for liten kapasitet og det er et etterslep av vedlikehold. Vedtatte investeringer utsettes stadig, sier Nævdal.
 
- Underskuddet i Hordaland fylkeskommune blir større enn årets innsparing om det som regjeringen har foreslått i kommuneproposisjonen blir gjennomført, sier fylkesrådmann Paul M. Nilsen i Hordaland. - Det som i kommuneproposisjonen omtales som "vekst" i rammetilskuddet er mindre enn gevinsten av "effektiviseringen" som pålegges fylkeskommunen. Kommunal sektor får ikke kompensert for økningen i lønn og pensjon. Fylkeskommunen går med tap på sykehusreformen. Hvordan vi skal fordele elendigheten til neste år, har vi ikke kommet til ennå, men når store beløp skal spares inn, må en gå på de store sektorene som videregående skole, sier fylkesrådmannen.
 
Han legger til at årets innsparing på skolebudsjettet med ni millioner er for småpenger å regne. - Men om skolen blir pålagt å spare mer, er det grunn til bekymring, sier han.
 
Må bryte opplæringsloven i Sør-Trøndelag
Videregående opplæring i Sør-Trøndelag vil fram til 2005 få redusert sitt budsjett med 14,3 millioner kroner. Det framgår av Sør-Trøndelag fylkeskommunes "Økonomiplan 2002 - 2005" vedtatt i fylkestinget. For skolenes driftsbudsjett betyr det reduksjon på fire millioner, for spesialundervisningen en nedgang på 35 prosent siden 1999/2000, for oppfølgingstjenesten seks prosent, mens etterutdanningen for lærere blir halvert.
 
Også pedagogisk-psykologisk tjeneste og vedlikehold må regne med nedskjæring. Bevilgningen til utstyr ved skolene vil bli så lav at skolene bare i nødsfall kan regne med tilskudd. I en kommentar til budsjettet skriver fylkesrådmannen at opplæringsloven ikke kan oppfylles fullt ut og at "Behovet (for spesialundervisning og tilrettelagt opplæring. journ.anm.) synes nå å ligge på bortimot det dobbelte av hva som er mulig på grunn av økonomien."
 
Da staten overtok sykehusene, skulle Sør-Trøndelag få slettet all gjeld etter spesialisthelsetjenesten, men helsetjenesten behandlet flere pasienter enn forutsatt i budsjettet. Merforbruket utgjør 180 millioner kroner som fylkeskommunen må dekke, ifølge Harald Hegle, økonomidirektør i Sør-Trøndelag.
 
- Det andre som er vårt hodebry er den framtidige reduksjon i rammebudsjettet. Her kommer Sør-Trøndelag spesielt dårlig ut fordi vi brukte mye på sykehus tidligere. Reduksjonen skal fordeles over en femårsperiode og vil i 2006 utgjøre 150 millioner, nær ti prosent av fylkeskommunens totalbudsjett. Konsekvensen er at vi først og fremst må redusere skolebudsjettet. Det er ingen andre steder å ta det. Vi har ikke fått noen hjelp gjennom revidert nasjonalbudsjett, sier Hegle.
 
Unni Hegstad, leder for sektor videregående opplæring i Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag, sier at elevplasser er tatt bort samtidig som elevtallet har økt. Det gjør at klassene er overfylte. I tillegg er behovet for støttetimer skrikende, samtidig som spesialundervisningen reduseres kraftig. - Det gjør situasjonen svært vanskelig, og vil sannsynligvis føre til at det kommer rettslige søksmål mot fylkeskommunen, sier Hegstad.
 
I tillegg til alle innsparingene har fylkeskommunen et etterslep på 191 millioner kroner til vedlikehold og inneklima i skolene. Bare tre av de videregående skolene i Sør-Trøndelag er godkjent etter forskriften. Den lovpålagte voksenopplæringen fjernes helt til tross for at det ventes mer enn 1000 søkere per år. Det planlegges også nedlegging av kostbare tilbud innen yrkesfag og redusert antall lærekontrakter. - Det kan føre til at strykprosenten øker og at flere avbryter skolegangen eller gjør omvalg og må gå et år ekstra, sier Hegstad.   
 
- På gravens rand i mange år
- Vi har følt at vi har befunnet oss på kanten av graven i mange år. Med den situasjonen som Vardø er i, er det grenser for hvor lenge skolen klarer seg, sier rektor Lisbeth Sandtrøen ved Vardø videregående skole. Inntil for et halvt år siden var Lisbeth Sandtrøen fylkesråd for næringsutvikling og samferdsel i Finnmark, men måtte vende tilbake til rektorjobben da fylket ikke lenger hadde råd til å opprettholde stillingen.
 
- Det er tungt for personalet å leve med denne usikkerheten. Folk tør heller ikke investere i hus. Dårlig økonomi går også på demokratiet løs, sier Sandtrøen, som nå forbereder seg på en tung innsparingsprosess: - Til tross for økende elevtall vil det ikke bli opprettet flere klasser. Vi må prøve å spare reiseutgifter, selv om denne posten må bli større hos oss andre steder i landet. Fyringsutgiftene er høye hos oss fordi det er så kaldt - så her er det vanskelig å spare.
 
- Hvis folk bare har arbeid, vil de også bo her. Det vil ha positive ringvirkninger også for skolen. Det handler om noe så enkelt som arbeidsplasser. Det ser ikke særlig lyst ut nå, men jeg er optimist og vi jobber knallhardt for å vise at vi er flinke. Vi ligger et hestehode foran mange andre når det gjelder samarbeid næringsliv og skole. Vi har opparbeidet oss høy kompetanse gjennom nettbasert undervisning. Vi har også veldig god praksisopplæring for russisk ungdom i fiskeindustrien som gjør at de kan få godt betalte jobber i hjemlandet. Vi har opparbeidet et godt nettverk i Arkhangelsk og Murmansk.
 
- Situasjonen er veldig deprimerende. Vi får ikke ro til å planlegge når vi ikke vet om vi eksisterer fra år til år, sier Kim Buxten, tillitsvalgt for Utdanningsforbundet ved skolen.
- Jeg har begynt hvert skoleår siden 1996 med å innkalle til styremøte i klubben for å drøfte hvordan vi skal møte nedleggingstruslene. Vi vet aldri fra år til år hva som skjer, sier han.
 
Skolen har 82 elever. Halvparten av elevene bor på internat. Men elevtallet er økende, neste år er søkertallet 120. Foruten allmennfag tilbyr skolen hotell- og næringsfag, helse- og sosialfag, mekaniske fag og fiskeriindustri/fiskehandlerfag. Skolen tilbyr dessuten full fordypning i italiensk som en av to skoler i landet. Legges skolen ned, er det 50 personer som mister stillingene sine. Trolig må de fleste flytte for å få arbeid.
 
Færrest søkere til videregående skole i Finnmark:
Finnmark har landets laveste andel elever som søker videregående opplæring:
Antall rettighetselever som søkte videregående skole 99/2000:
Hele landet: 95 prosent                                           
Finnmark: 84 prosent
 
Årsaker til fylkeskommunenes dårlige økonomi:

• De må betalte gammel gjeld etter at sykehusene er overtatt av staten. Uten det tidligere rammetilskuddet må fylkeskommunene nå "skjære i eget kjøtt" for å dekke denne gjelden.
• Spesialisthelsetjenesten er overtatt av staten, men fylkeskommunene må betale for tidligere budsjettoverskridelser.
• De får ikke kompensert økte pensjons- og lønnsutgifter i årets rammetilskudd.