Frafall skal stoppes med mer praksis

Det sa kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell (SV) da han fredag la fram Stortingsmelding nr. 44 "Utdanningslinja", eller kompetansemeldingen som den ofte omtales. Han tilføyde at meldingen er svar på tre store utfordringer: Å redusere sosiale forskjeller, det at samfunnet trenger flere med kompetanse, samt at finanskrisen gjør økt kompetanse særs viktig.

Paradoksalt nok ble stortingsmeldingen lagt fram på Sogn videregående skole – skolen som sterkt advarte mot teoretiseringen av yrkesopplæringen som ble gjennomført ved reform 94.

I den nye meldingen tar Solhjell flere grep for å innføre mer praksis i opplæringen. I meldingen foreslås det å opprette et nytt valgfag på ungdomstrinnet, et arbeidslivsfag, som skal kunne velges i stedet for det andre fremmedspråket. Faget kan bygge på faget utdanningsvalg. I første omgang vil det bli gjennomført et forsøk med arbeidslivsfag fra i høst av i fem kommuner i nær 20 skoler. Omfanget vil bli seks uketimer over tre år.

Solhjell understreket at man vil begynne i det små med å prøve ut ordningen.

Praksisbrev i videregående

Solhjell vil også gå videre med å prøve ut en ordning i videregående for elever som ønsker en mer praksisrettet opplæring. Basert på ferske, vellykkede erfaringer fra skoler i Vestfold og Rogaland, der elevene etter to år har kunnet fullføre utdanningen med et praksisbrev, skal ordningen nå videreføres til flere fylker. Ordningen innebærer at elevene kan fullføre videregående etter to år.

Solhjell sier til Utdanning at dette er en mye bedre ordning enn ordningen vi har i dag, der én av tre elever ikke fullfører videregående skole. Hensikten med den nye ordningen med praksisbrev er at elevene skal bli mer motivert til å fullføre utdanningen og ta fagbrev.

Solhjell understreker at det foreslås flere tiltak for å hindre frafall, blant annet å styrke rådgiving og karrièreveiledning, det vil komme en ny forskrift om krav til yrkesretting i opplæringen, oppfølgingstjenesten blir styrket.

Foreslår framtidsutvalg

Det er første gang det er laget en stortingsmelding om helheten i samfunnets kompetansebehov. For å holde kunnskapen om dette ved like foreslår departementet å opprette et utvalg som skal ha i oppgave å holde seg oppdatert på framtidas kompetansebehov for å være best mulig forberedt på framtida.

-Savner flere tiltak

– Jeg savner flere konkrete tiltak og midlene til gjennomføre dem, sier nestleder Per Aahlin i Utdanningsforbundet.

Han tilføyer at han synes det er mye positivt i kompetansemeldingen, blant annet når det gjelder økt innsats for å dempe frafallet i videregående og et godt fagskoletilbud.
Han synes videre det er bra at regjeringen ønsker å demme opp for frafallet fra videregående opplæring, og at det foreslås å vurdere en rett til læreplass og/eller fireårig opplæring i skolen.

– En slik rett er viktig, men den må knyttes til en praktisk opplæring i regi av skolen og i nært samarbeid med arbeidslivet. Dessverre understreker ikke meldingen at det skal gis midler til å gjennomføre dette. Skal skolene gi god praksisopplæring, må de ha råd til det, understreker Aahlin.
Han savner også flere konkrete tiltak for fagopplæringen.

– Tiltak for å ruste opp fagopplæringen med nødvendig utstyr og materiell er ikke nevnt. Meldingen er også lite konkret på hvordan praksisopplæringen bør skje og på størrelsen på elevgruppene. Jeg hadde håpet at regjeringen kunne har kommet med nasjonale standarder på dette området framfor å overlate det til fylkeskommunene, sier Aahlin.

 Lite penger følger

Det følger lite penger med til å gjennomføre tiltakene som foreslås i kompetansemeldingen, går det fram av kapitlet "økonomisk og administrative konsekvenser". 35 millioner kroner er avsatt i 2009 til ekstra satsing på svake elever i videregående skole. Midler til den nye valgfagsordningen med yrkesfag som alternativ til 2. fremmedspråk skal også tas av denne potten.

Heller ikke tiltakene i høyere utdanning og fagskoler vil ha økonomiske eller administrative kostnader, men vil bli dekket av bevilgningen i revidert nasjonalbudsjett. Tiltakene i voksenopplæringen vil heller ikke føre til økte kostnader.