”Fra det degenererte sjeleliv”

Årets seminar hadde ”Uro” som et overbyggende tema. Foredragstittelen er en pendant til Hamsuns kjente foredrag/artikkel ”Fra det ubevisste sjeleliv” fra 1890.

– Begrepet uro peker mot en moderne tilstand, sa Skårderud, og han ville lene seg på romanene ”Sult” og ”Mysterier”. Hovedpersonene i disse bøkene ønsket han å møte som om de var virkelige mennesker. Han ville ikke nærme seg romanfigurene som litteraturviter, men som den klinikeren han er av profesjon.

 I sin analyse ville Skårderud bruke moderne psykoanalyse – ikke den gamle, der det var sentralt å få fram fortrengte barndomsopplevelser. I moderne versjonen går en ut fra jeget. Ved at vi er gjenstand for andres oppmerksomhet og har et godt forhold til våre medmennesker, vil det gjøre oss til sunne og friske mennesker.

– Freud var interessert i å grave opp gamle ting fra sjelsdypet. Jeg blir nervøs når folk bruker begrepet dyp. Moderne psykologi er mer opptatt av å utvide enn å gå i dybden, sa Skårderud.

 Umodenhet i dag

– Vi lever i et samfunn som skaper mange umodne mennesker, og de umodne trekkene spilles ut. Hamsun skrev om umodne mennesker som ikke var kommet langt i sin utvikling. Hamsuns romanskikkelser har nerveender som blør. Både Hamsun og Dostojevskij beskriver det ustadige og motsigelsesfylte inntil det kaotiske. Nagel i ”Mysterier” er en samling klinkekuler uten pose. Han er en person som ikke henger sammen. Både den navnløse hovedpersonen i ”Sult” og Nagel er mennesker som ikke har noe som virker samlende i deres liv, mente Skårderud.

 Hamsunfilmene er dårlige

– De fleste filmene bygd på Hamsuns romaner er dårlige. ”Sult”-filmen med Per Oscarsson er et unntak. Den har lyktes å få fram den uro Hamsun vil formidle. Hovedpersonen er en ”ingen”, han har ikke noe navn. Romanen/filmen beskriver en sult som ikke er en sult, men heller en jakt på språket. I ”Sult” er hovedpersonen villig til å gå til randen for å lykkes. Han er på jakt etter seg selv, etter språket. Hans prosjekt er umulig, slik det er for moderne sultekunstnere. Den sultende hovedpersonen i ”Sult” stikker av – han drar med båt til Australia, sa Skårderud i sin interessante analyse.

 Kliniske erfaringer

– Jeg har i barne- og ungdomspsykiatrien møtt to hundre gutter – og alle vil bli fotballproffer! Skam er en viktig ”figur” i den moderne tid. Se på elevene – tidligere kunne de bli satt i skammekroken. I dag skal de ha skamløs mye oppmerksomhet. Men det er mange som skammer seg i enerom. Ja, en person i en av Dag Solstads romaner til og med rødmer i enerom. Hvis skammen bare fins i enerom, kan vi tro at den ikke fins, mente Skårderud.

Mangel på positiv bekreftelse gir en opplevelse av ikke å være elskverdig. Nagel i ”Mysterier” er på jakt etter noen som han kan reparere livet sitt sammen med. Men han er ikke god på empati. Han skjønner ikke at andre ikke forstår han. Han er en sosial selvskader. Heller forstår han ikke at han krenker andre.

-I psykiatrien er det mange som ikke tør å inngå relasjoner, for relasjoner har et element av kjærlighet i seg. Det å kunne regulere følelsene er et av vår tids store problem. Vi må lære at de er regulerbare. Mellom mor og barn skjer det automatisk, og der slik regulering ikke finner sted, gir det arbeid i et yrke som mitt. Kultur er viktig for å kunne regulere – for å skape ramme for ro, for uro, for å kunne vise empati. Alt dette er skrevet inn i romanene ”Sult” og ”Mysterier”, mente foredragsholderen.

Psykiateren tror også at Nagel i ”Mysterier” har hatt stor påvirkning på Hamsun. Å beskrive romanfiguren har vært viktig for forfatteren selv for å komme videre.

Hos Hamsun er sult en konkret handling for å redde en person. Den virker en stund. Sulten tømmer selvet, men bare for ei stund. Tilsvarende er det med de som bruker spriten for å løfte problemene fra sine skuldre.

Skårderud mener at bulimi er også et tegn til omgivelsene om at personen ikke er akseptert, og at det er tilstanden er et rop om hjelp.

Uroen i vår kultur

– Vi lærer også regulering av mor og far, og av andre som er nær oss. For dem som selv ikke er trygg, er verden mer utrygg og farlig. Trygghet avler trygghet. Men uroen er skrevet inn i vår kultur, og den påvirker våre barn. Det er satt i system at ting ikke skal vare – mange er sikkert inne i en frustrasjonsfase etter tredje omorganisering på sin arbeidsplass.

Og etter foredraget ble Skårderud nærmest på stedet invitert til å holde foredrag på neste litteraturseminar.

(Foredragene som ble holdt under litteraturseminaret blir etter ei tid tilgjengelig i bokform. Utgiver er Hamsun-Selskapet, som er Norges største litterære selskap.)