Fra venstre Kari Tønnessen Nordli i Akademikerne, Egil André Aas fra LO Stat, Pål Arnesen i YS Stat og Guro Elisabeth Lind i Unio utenfor R5 før forhandlingene om årets lønnsoppgjør i staten.
Fra venstre Kari Tønnessen Nordli i Akademikerne, Egil André Aas fra LO Stat, Pål Arnesen i YS Stat og Guro Elisabeth Lind i Unio utenfor R5 før forhandlingene om årets lønnsoppgjør i staten.

Brudd i statsoppgjøret – lønnsoppgjøret går til mekling

Lønnsoppgjøret i staten går til mekling hos Riksmekleren etter at det ble brudd i forhandlingene torsdag.

Meklingen blir 25. og 26. mai, og dersom den mislykkes, kan det bli streik fra slutten av mai.

Ikke siden 1995 har offentlig ansatte gått til streik i et mellomoppgjør. Fristen for forhandlingene var natt til 1. mai.

– Jeg er skuffet over at det ikke var mulig å komme fram til en løsning i årets forhandlinger. For staten er det viktig å holde seg til frontfagsrammen, som er på 2,7 prosents årslønnsvekst, sier kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup (H).

Startet mandag

– Det er viktig å respektere frontfagsmodellen, fordi den bidrar til å sikre norsk konkurranseevne og arbeidsplasser. Nå trenger partene bistand fra Riksmekleren for å komme i havn, fortsetter Astrup.

Lønnsforhandlingene i staten startet mandag. Oppgjøret omfatter nærmere 170.000 statsansatte.

LO og NHO har blitt enige om en ramme for oppgjøret på 2,7 prosent, så vidt under anslått prisøkning på 2,8 prosent, noe som betyr en svak reallønnsnedgang.

Statens tilbud hadde en fordelingsprofil som ikke ville gjøre noe med ulikhetene opparbeidet gjennom år. Det kunne vi rett og slett ikke akseptere, sier Egil André Aas, leder i LO Stat, i en pressemelding.

Les også: Lønnsoppgjøret 2021: Handal: – Folk er forbannet

1,7 prosent

Han mener staten må ta på seg ansvaret for forhandlingsbruddet.

– Vi var villig til å finne en god løsning i forhandlinger. Staten vil åpenbart til Riksmekleren i år også. Og da får vi ta turen dit, sier Aas.

I fjor fikk ansatte i offentlig sektor en lønnsøkning på drøyt 1,7 prosent, tilsvarende rammen i frontfaget. Privat sektor endte med en økning på 2,2 prosent i snitt, noe som gjorde at mange offentlig ansatte følte seg grundig forbigått.