Forberedelse til en god skolestart

• Anniken Hauglie er byråd for kunnskap og utdanning i Oslo.

Svar på C. J. Claussens innlegg i [LENKE]«Med barnehagesekk til skolen?»

En god opplevelse i forbindelse med skolestart kan legge et grunnlag for trivsel og læringsutbytte videre i utdanningsløpet. Derfor må barnehagene og skolene samarbeidet for å gi alle barn en trygg og god overgang fra barnehage og skole.

Førsteamanuensis Clas Jostein Claussen har i Utdanning nr. 6 i år et innlegg der han blant annet kritiserer Oslo kommunes overføring av et informasjonsskjema om barnet i forbindelse med skolestart. I utgangspunktet mener jeg det er viktig å være bevisst de faglige og etiske utfordringene ved å overføre informasjon. Han bruker imidlertid sterke ord som at det «krenker barnas rett til å være barn» når skolen får informasjon om barnet. Selv om dette er informasjon som barnet, foreldrene, pedagogisk leder og styrer sammen har skrevet ned og gått god for. Jeg syns det er synd at Claussen ikke har større tillit til at disse aktørene, i tillegg til skolen som mottar informasjonen, vil barnets beste og bruker sitt beste skjønn.

Oslo kommune har etablert en standard som skal sikre at alle barn skal møtes av en skole som kjenner til hva barnet mestrer, liker å gjøre og hva det eventuelt trenger ekstra hjelp med. Da blir det lettere for skolen å tilrettelegge for en god start på skoleløpet og gi tidlig hjelp for dem som trenger det. Standarden legger også opp til møter mellom barnehager og skoler for at de skal ha god kunnskap om hverandres virksomheter.

En kartlegging i 2010 viste at kun to av fem Oslobarnehager samarbeidet med alle de skolene som mottar skolestarterne. Derfor ba byrådet en gruppe ansatte fra bydel, barnehage og skole om å bli enige om en standard for godt samarbeid. De ble også enige om hvilken informasjon som er nyttig å overføre om barnet før skolestart. Standarden skal følges av alle kommunale barnehager. Mange ikke-kommunale barnehager velger også å følge den.

Som del av standarden tilbyr barnehagen foreldrene en samtale om og med barnet før skolestart. Sammen fyller de ut et informasjonsskjema om skolestarteren som sendes til skolen før 1. mai, hvis foreldrene samtykker. Skjemaet inneholder strukturert informasjon om barnets tanker om skolestart, mestring, samhandling, behov og språkferdigheter. Skjemaet signeres av foreldre, pedagogisk leder og styrer, slik at de alle må stå inne for innholdet. I en kartlegging i 2013 svarer fem av seks styrere at de oppfatter at foreldrene var positive eller svært positive til å fylle ut skjemaet. Og det selv om dette var første året barnehagene brukte dette skjemaet.

Jeg har stor tillit til dømmekraften til styrerne og pedagogene i Oslobarnehagene. Det er overraskende at en førsteamanuensis ved barnehagelærerutdanningen ved Høgskolen i Oslo og Akershus presenterer barnehagelærerne som ukritiske og ukvalifiserte når de samarbeider med barnet og foreldre om overføringen av informasjon. I stedet for å kritisere at Oslobarnehagene gir skolen faglig kvalitetssikret informasjon, burde Claussen kanskje spørre seg hvor etisk det er å ikke gi noen informasjon?

Pedagogene i både barnehage og skole er de beste til å vite at barn utvikler seg raskt, og at informasjon som er tre måneder gammel ved skolestart skrives og tolkes med det for øye. Men informasjonen anses likevel som nyttig for å kunne gi individuell tilrettelegging fra dag én.

I den årlige brukerundersøkelsen i barnehagene spør vi hvor fornøyd foreldrene er med hvordan barnehagen forbereder barnet til skolestart. I 2013 fikk dette spørsmålet en score på 4,92, opp fra 4,75 i 2012 (på en skala fra 1 til 6 der 6 er best). Det gir meg grunnlag for å hevde at foreldrene har blitt mer fornøyde med Oslobarnehagenes arbeid etter at Oslostandarden ble innført. Det gjør meg stolt over Oslobarnehagenes innsats og deres ønske om stadig forbedring for å gi barnet en god start på utdanningsløpet.