Får legeattest mot innvandrere

Det forteller kilder ved videregående skoler i Oslo øst til Utdanning, og tendensen bekreftes av Utdanningsforbundet i Oslo.

"Av sosiale årsaker"

En kilde, som av hensyn til taushetsplikten er anonym, sier den typiske foranledningen til dette er når en elev med bosted vest i Oslo er kommet inn på det programfaget som var ønska, men ikke på den skolen som var valgt. Da kommer ønsket om å bytte skole.

– Elevene sier de føler de ikke passer inn på grunn av alle innvandrerne ved skolen, sier kilden til Utdanning. Med innvandrerbakgrunn menes det personer fra et ikke-vestlig land.

Prosessen starter med en samtale med representant for skolen, og det er i den samtalen det ofte kommer fram at det er det store innslaget av medelever med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn som er årsaken til at de vil bytte skole. 

Eleven får opplyst at for å få bytte må de ha en eller annen form for dokumentasjon, som legeattest, psykologattest eller attest fra barnevernet. Da er elever kommet tilbake med legeattester der det står at de ”av sosiale årsaker” ikke kan være elev ved østkant-skolen. For den som hadde samtalen med eleven er det da lett å forstå hva de sosiale årsakene bunner i.

Utdanning har også grunn til å tro at det er skrevet ut legeattester der det står direkte at ”eleven ikke kan gå sammen med så mange elever med innvandrerbakgrunn. Når det gjelder omfanget, sier en kilde at det i hvert fall skjer mer enn en gang hvert skoleår ved den skole vedkommende kjenner til.

– Blant lærere har det vært snakka om at slike legeattester forekommer, sier leder i Utdanningsforbundet Oslo Terje Vilno.

– Opp til skolen å vurdere

Ledelsen i fylkeslaget har ikke fått fram historier som har vært så konsistente at laget har kunnet agere i forhold til det.

– Det er på sett og vis naturlig at vi ikke har fått presise historier, siden informasjon i legeattester er taushetsbelagt.  Men det Utdanning nå forteller, er så konkret at vi må ta det opp med utdanningsetaten i kommunen slik at vi sammen kan diskutere hva vi bør gjøre, sier han.

– Ut fra din kjennskap til Oslo-skolen: Er frykten vestkantungdom har for misstrivsel på en innvandrerdominert skole en reell frykt?

– Ifølge elevundersøkelsen til Utdanningsdirektoratet er det svært små forskjeller i trivsel ved de videregående skolene i Oslo. At det kan være enkeltelever som av sosiale årsaker bør få bytte skole, det meiner jeg er både riktig og reelt. Men at norske leger foreskriver skolebytte på bakgrunn av stort antall elever med innvandrerbakgrunn, det sjokkerer meg sterkt, sier Terje Vilno.

Ifølge elevundersøkelsen til Utdanningsdirektoratet er trivselen i videregående skole i Oslo helt på linje med landsgjennomsnittet for skoleslaget. Både nasjonalt og i Oslo skårer trivsel 4,1 poeng i undersøkelsen, hvor 1 er lavest og 5 er best. Skoler i byen får mellom 3,9 og 4,3 poeng. Det er ikke noe mønster i hvordan skolene skårer ut fra om de har stort innslag av innvandrerelever eller ikke.

President i Den norske legeforening Torunn Janbu sier til Utdanning at legeattester skal skrives ut fra en medisinfaglig vurdering.

– Dersom det er korrekt at det ved ønske om anna etnisk sammensetning av elevgruppa  er skrevet  en legeattest med dette som eneste begrunnelse, kan jeg  vanskelig se at dette er en medisinsk vurdering.  Legeforeningen er opptatt av godt attestarbeid, og har derfor også laget en veileder for legeerklæringer.

– Men det er skolen som tar avgjørelsen i slike saker. Skolen må derfor vurdere hvor mye vekt som skal legges på en slik attest, sier Torunn Janbu.