Statssekretær feilinformerer om kroppsøving

Debatt: Anja Johansen lar seg ikke forvirre av fakta i sin iver etter å forsvare Utdanningsdirektoratets feilaktige historiefortelling om vurderingsordningen i kroppsøvingsfaget.

Publisert Sist oppdatert

I et debattinnlegg 3. mai fastslår statssekretær Anja Johansen at det i debatten rundt kroppsøvingsfaget har «kommet påstander som ikke er riktige». Hun ønsker derfor å «klargjøre noen viktige poeng».

Dessverre tar hun feil på det ene konkrete punktet vi oppfatter at hun forsøker å «feilrette»: nemlig spørsmålet om det nå har kommet endringer i retningslinjene knyttet til om elevens forutsetninger er en del av vurderingsgrunnlaget i faget. Dermed oppnår statssekretæren alt annet enn ambisjonen om klargjøring. I resten av innlegget slår hun stort sett inn vidåpne dører.

Ny vurderingsordning

Johansen forteller leseren verken hvilke påstander om faget som ikke er riktige, eller hvem som har kommet med påstandene. Det hadde tjent debatten om hun gjorde det.

Begge disse spørsmålene blir åpne for tolkning.

Johansen er heller ikke interessert i å imøtegå tidligere argumentasjon i debatten. Hun argumenterer knapt nok heller for sine egne slutninger om at det ikke er «innført noen endring i hvordan lærerne skal vurdere elevenes kompetanse i faget» og at elevens forutsetninger «ikke er en del av vurderingsgrunnlaget».

Les også: Kroppsøving – mye er som før, men kompetansemålene er nye

Ikke samsvar mellom retningslinjer

I et nytt støtteskriv om vurdering i kroppsøving kan vi lese at hvordan elevenes forutsetninger skal forstås i kroppsøvingsfaget, er uendret fra Kunnskapsløftet 2006 (LK06) til Kunnskapsløftet 2020 (LK20). Johansen stiller seg bak dette. Her er fakta i kronologisk rekkefølge:

  • Fra 2006 til 2012 var det forskriftsfestet at elevens forutsetninger skulle vektlegges i vurderingen på grunnskolen.
  • Fra 2012 til august 2020 skulle elevenes forutsetninger anses som innarbeidet i kompetansemålene. Og som statssekretæren selv påpeker er nettopp kompetansemålene grunnlaget for vurdering. Ergo var elevforutsetningene relevante for, «innarbeidet i» og en del av det som er vurderingsgrunnlaget.
  • Fra august 2020 til november 2020 var det ingen gjeldende retningslinjer for vurdering kroppsøving. Lærerne ventet på nytt støtteskriv rettet mot ny læreplan, mens retningslinjene for utgående plan var stemplet som «utgått» i nettvisningen.
  • Det nye støtteskrivet som kom i november 2020 hadde sine mangler. Men det bekreftet forbilledlig allerede i ingressen at: «I kroppsøving skal elevens (…) forutsetninger være en del av grunnlaget for underveisvurderingen og standpunktkarakteren eleven får».
  • I løpet av vinteren 2021 ble retningslinjene for den utgående læreplanen «gjort levende igjen», da Udir endret «utgått-stemplingen» og konkluderte med at retningslinjene fortsatt var gjeldende for elevene på 10. trinn, vg2 og vg3.
  • I januar 2021 ble det første støtteskrivet trukket tilbake. Dermed var elevene og lærerne som fulgte ny læreplan uten retningslinjer for vurdering fram til nytt støtteskriv ble publisert 31.mars i år (sist endret 6.april). I dette skrivet kom den uforståelige retretten i synet på elevforutsetninger som del av grunnlaget for vurdering.

Trenger ikke smør på flesk

Beskrivelsen av hvordan forutsetninger skulle tolkes i retningslinjene fra 2012, gir åpenbart grunnlag for å hevde at elevenes forutsetninger fremdeles skulle anses en del av vurderingsgrunnlaget i faget:

I § 3-3 andre ledd første punktum er det utdypet hva som ikke kan trekkes inn i vurderingen i fag. Det er elevens forutsetninger, fravær eller forhold knyttet til orden eller atferd. Dette prinsippet må ses i sammenheng med § 3-3 første ledd. Det er unntak fra dette når læreplanen for faget inneholder kompetansemål som er knyttet til holdningene til eleven eller elevens forutsetninger. I kroppsøving er elevens individuelle forutsetninger innarbeidet i kompetansemålene. Når elevens forutsetninger er en del av kompetansemålet, vil de trekkes inn i vurderingen (vår kursivering og utheving).

Les også: Kompetansemålene er grunnlaget for vurderingen i fagene

I retningslinjene som fortsatt er gjeldende for den utgående læreplanen i faget, kan vi også lese at det ikke lenger er fastsatt i forskrift til opplæringsloven at elevens forutsetninger skal vektlegges i grunnskolen. Det at dette ikke lenger er forskriftsfestet, betyr ikke at elevenes forutsetninger ikke er en del av vurderingsgrunnlaget. I retningslinjene fra 2012 ser vi at elevens forutsetninger er innarbeidet i kompetansemålene. Logikken blir da at man ikke trenger å vektlegge forutsetninger ved siden av kompetansemålene, når de nå er å anse som innarbeidet i og en del av kompetansemålene – som jo er grunnlaget for vurdering. Smør på flesk er unødvendig.

Meningsløst

Det gir rett og slett ikke mening å hevde at elevenes forutsetninger skal trekkes inn i, tas hensyn til i og innvirke på vurderingen i faget – men ikke være en del av vurderingsgrunnlaget. Og det er heller ikke en logisk tolkning av de retningslinjene kroppsøvingslærere har forholdt seg til i LK06. Hovedproblemet er at det nå er en måned til standpunktkarakterer skal settes og at Utdanningsdirektoratet og statssekretæren, på ulogisk grunnlag, undergraver den dialogen og underveisvurderingen mange lærere har hatt med sine elever gjennom flere år.