Fagfornyelsen – på ledernes skuldre

Debatt: Hvor godt lærerne er rustet til å gjennomføre de endringene som fagfornyelsen krever, ligger i stor grad på ledernes skuldre.

Publisert   Sist oppdatert

Skole-Norge er nå dypt inne i fagfornyelsen. Ifølge Utdanningsdirektoratets framdriftsplaner er vi nå i tredje og siste fase for store deler av den fornyede læreplanen. Det vil si at skolene er i gang med å forberede seg til å ta det nye læreplanverket i bruk. Hvor godt lærerne er rustet til å gjennomføre de endringene som fagfornyelsen krever, ligger i stor grad på ledernes skuldre.

Arbeidet med fagfornyelsen har vært en lang prosess med mange muligheter til å bli hørt for både profesjonene i skolen, elever og foreldre. Vi er ikke i mål enda, men fra høsten 2020 skal elever i norsk skole undervises etter nye læreplaner. Det har vært lagt opp til mange høringer, både i forbindelse med utarbeidelsen av en overordnet del, kjerneelementene og av de ulike fagenes læreplaner. Vi i Utdanningsforbundet Trøndelag har oppmuntret våre medlemmer og tillitsvalgte til å ta en aktiv del i fagfornyelsen, både gjennom høringene og som deltagere i de ulike læreplangruppene.

I artikkelen «Arbeid med nye læreplaner – forventninger og ansvar», publisert i mai 2019 av Utdanningsdirektoratet, blir blant annet forventningene til skolene og skoleeierne understreket og presisert. Dette er viktige signal, for selv om Utdanningsdirektoratet stiller med lett tilgjengelige kompetansepakker på nett og støtteressurser blir koblet opp til de enkelte læreplanene, skjer ikke fagfornyelsen av seg selv. Det må settes av tid ved de enkelte skolene og i de ulike fagnettverkene til forberedelser. Lærerne må få tid og rom til å skape en felles forståelse for begrepene som løftes fram, for verdiene som skal være grunnlag for undervisningen og for hvilke endringer det nye læreplanverket innebærer for deres praksis og for de ulike fagene. Måten skoleeier (fylkeskommuner og kommuner) og skoleledere lokalt håndterer dette oppdraget på, er av stor betydning.

Fra Utdanningsdirektoratets side er involvering av lærere løftet fram som ønskelig og viktig. Vi i Utdanningsforbundet Trøndelag har invitert skoleeiere og skoleledere til et samarbeid i forbindelse med fagfornyelsen. Vi har tatt initiativ til felles fagdager for skoleledere og tillitsvalgte i samarbeid med Trøndelag fylkeskommune og andre arbeidstakerorganisasjoner og vi har deltatt aktivt på disse fagdagene. Det er av stor verdi at de som skal håndtere partssamarbeidet ute på skolene kan være sammen på nøytral grunn, høre det samme og ha tid til å diskutere hvordan skolene kan legge til rette for fagfornyelsen. Arbeidsplasstillitsvalgte er skolerte til å ta aktiv del i fagfornyelsen på egne enheter.

Marte Blikstad-Balas, professor ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (UiO), understreket flere ganger i sitt innlegg under Trøndelagskonferansen 2019 at det er lederne som må stå i spissen for fagfornyelsen i skolen. Skolelederne må rydde tid til arbeidet med fagfornyelsen og det er avgjørende med en tett dialog med lokale skolemyndigheter. Vi ser eksempler på at det er flere utviklingsprosjekter som er satt i gang nå like før fagfornyelsen, blant annet leksefri skole i Trondheim, og prosjekter som har pågått over tid, som for eksempel Skolebasert kompetanseutvikling i vurdering (SKUV) i den videregående skolen i tidligere Sør-Trøndelag. Det bør stilles spørsmål om hvor mange utviklingsprosjekt som kan pågå samtidig. Kan noen prosjekt legges på is til etter fagfornyelsen? Er alle prosjekter nødvendige eller relevante? I tillegg foregår det planlegging av nye skoler og utbygginger ved skoler, hvor brukermedvirkningen er viktig for et godt resultat.

Eirik Irgens har tidligere skrevet om betydningen av partssamarbeidet i skoleutviklingen, og dette gjentok han i sitt innlegg på Trøndelagskonferansen. Han nevnte de tre K-er (lærernes arbeidskapasitet, utviklingsprosjektenes kompleksitet og opplevelsen av kontinuitet – eller mangel på det) som viktige faktorer å ta hensyn til i skoleutvikling. For at vi skal oppnå en reell fagfornyelse, er det ikke nok med endringer ovenfra. Det er helt avgjørende at det foregår endringer innenfra også. Det kreves mye, både av ledelsen og de tillitsvalgte, for å få til involvering, medskaping og kvalitetsfremmende arbeid, men gjennom et godt partssamarbeid er det mulig å engasjere flest mulig. For mange lærere er det fort gjort å skyve fagfornyelsen foran seg. Fokuset ligger på elevene og undervisningen her og nå – dette skoleåret og på eventuelle andre utviklingsprosjekter som pågår samtidig. Det gjør det enda viktigere at lederne rydder tid til fagfornyelsen. Skolelederne skal styrke profesjonsfelleskapet som finnes i skolen. De skal være pådrivere for utvikling ved å ta initiativ, iverksette, gjennomføre, evaluere og følge opp utviklingsprosessene. Slik også med fagfornyelsen.

Høsten 2020 skal man kunne se endringer i klasserommene rundt omkring i Norge.

Høsten 2020 skal man kunne se endringer i klasserommene rundt omkring i Norge. Elevene skal oppleve at verdiene vi finner i opplæringslovens formålsparagraf, som løftes fram i overordnet del av det nye læreplanverket, er synlige i skolen hver dag – i alle fag. Elevenes rolle i skolen er også i endring. Med fagfornyelsen følger at elevene skal være langt mer aktive i sin egen læring enn det som har vært forutsatt tidligere. Verb som utforske, bruke og vurdere går igjen i kompetansemålene, og dette er ferdigheter som må læres og trenes på.

Vi kan ikke sitte på gjerdet og vente på at fagfornyelsen kommer, vi må sammen sørge for at skolen er godt rustet til å starte opp med nye læreplaner ved skolestart høsten 2020. Da er det ikke nok med noen planleggingsdager før elevene kommer, dette er en prosess som trenger tid – og det er det lederne som må ta ansvar for å gi lærerne.

Kilder

Utdanningsdirektoratet «Arbeid med nye læreplaner – forventninger og ansvar», 22.05.2019 https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/fagfornyelsen/arbeid-med-nye-lareplaner—forventninger-og-ansvar/ (lesedato: 30.10.2019)

Irgens, Eirik J. «Partssamarbeid om skoleutvikling», 01.07.2017, NTNU: https://utdanningsforskning.no/artikler/partssamarbeid-om-skoleutvikling/ (lesedato: 30.10.2019)

Irgens, Eirik J. «På oppdrag for Kongen», Trøndelagskonferansen 2019: https://assets.website-files.com/5b3f42229cf114be125acb56/5da997911e9c2c7db88b246b_Eirik%20Irgens%20NTNU%20Tr%C3%B8ndelagskonferansen%202019.pdf (lesedato: 30.10.2019)