Fagbokpris til Olaf Almenningen

Almenningen arbeider som forsker ved Norsk Ordbok, det store ordbokprosjektet som skal være ferdig til 2014. Læreboka han kommer med, er rettet mot lærer- og nordiskstudenter ved høgskoler og universiteter. En annen viktig målgruppe er faglærere som trenger etterutdanning i nynorsk.

Juryen sier i sin begrunnelse at det er stor enighet om å fornye sidemålsundervisningen og å styrke nynorskkunnskapene hos lærerne. Boka inneholder praktiske tips, pedagogiske oppgaver, og den har gode eksempler fra nynorsklitteraturen som kan fungere som døråpnere til den moderne litteraturen på nynorsk. Ett av målene med boka er å spre entusiasme og lærelyst i forhold til nynorsk. Med lærere som er bedre i nynorsk, vil entusiasmen og kunnskapene også spre seg til elevene.

Nynorsk fagbokpris, som er på 100.000 kroner, ble opprettet av Studentmållaget i Oslo. Halvdan Koht-stipendet har som formål å stimulere til å utvikle lærebøker på nynorsk for universiteter og høgskoler. Stipendet er på 25.000 kroner.

Juryen har bestått av Lars Rottem Krangnes og Børge Nordbø fra Studentmållaget i Oslo, Margit Walsø og Helga Størdal Bentsen fra Samlaget.

Sakprosaen og faglitteraturen under press
Forlagssjef i Samlaget Nina Refseth hevdet at de hittil forutsigbare rammevilkårene, som blant annet har tatt utgangspunkt i at litteratur er et demokratisk gode, har lagt til rette for skjønnlitteratur som nå er i verdensklasse. Hun uttrykte bekymring for sakprosaen og faglitteraturen.

- Et lite lyspunkt er at det er kommet i stand en minivariant med en offentlig innkjøpsordning som omfatter 35 titler innen sakprosa. Men det er langt sterkere krefter som drar i motsatt retning, sa Refseth.

Refseth mente å se at reformene i høyere utdanning hadde ført til fragmentering av pensumlitteraturen, noe som har resultert i at det er blitt et mindre marked for norskspråklige lærebøker.

- Det er kostbart å utvikle original faglitteratur på norsk, derfor er det vanskelig å sette i gang med slike fagbokprosjekter. Slike bøker er viktige, fordi det bare er i Norge vi kan skrive norsk sakprosa som speiler norsk erfaring, kultur og tradisjon. Det heter at norsk er det viktigste faget i skolen, men det er like viktig å sikre norsk språkbruk, på begge målformer, senere i utdanningssystemet, i arbeidslivet og i hverdagslivet, sa forlagssjefen.

På dette området utfordret hun til innsats de politikere som ønsker å framstå som troverdige i kulturpolitikken.

Løvland-biografi
Jørgen Løvland var norsk statsminister i Stockholm våren 1905. Etter unionsoppløsningen var han vår første utenriksminister i tre år. Han la premissene for Norges forhold til andre stater på begynnelsen av 1900-tallet. Gjennom sitt engasjement i målsaken arbeidet han for en kulturell frigjøring fra den danske innflytelsen. Nå har Per Eivind Hem skrevet en biografi om Løvland. Han har brukt kildemateriale som hittil har vært ukjent.

En biografi om Jølster-maleren Nikolai Astrup er skrevet av Øystein Loge. Den gir en kunstfaglig tilnærming til kunstneren, som hadde et liv med tragiske islett.

Språkbok
Interessen for språkspørsmål er stor, noe både språkspalter i avisene og populære språkprogram både i fjernsyn og radio er et bevis på. Tre fremragende kjennere av norsk språk, Per Egil Hegge, Sylfest Lomheim og Helene Uri, står bak boka ”Quizleis”. Den inneholder 1001 spørsmål og svar om språk.

Den som vil oppdatere seg på ”Norrøn mytologi” kan glede seg over Idar Linds oppslagsbok som grundig tar for seg dette emnet fra A til Å. 

Tjenestejenter og trønderlån
Tjenestejentene har fått sin historie nedskrevet. Fram til siste verdenskrig var det vanlig å ha tjenestejenter til hjelp i huset eller på kjøkkenet, til barnepass eller til utearbeid på gården. Sølvi Sogner og Kari Telste står bak boka ”Ut og søke teneste”.

Den som har beveget seg rundt i Trøndelag kan ikke ha unngått å legge merke til de lange smale husene - trønderlånene. Kolbjørn Dahle, Eir Grytli og Dag Nilsen har i ”Trønderlåna” beskrevet denne særegne husformen, som vi også finner på Nordmøre og i Østerdalen.

Nok en pris
Årets Sigmund Skard-stipend gikk til forfatteren Arild Rein. Stipendet skal markere den store innsatsen Sigmund Skard gjorde for nynorsk og for Samlaget. Reins dikteriske prosjekt er sammenlignet med Alexander Kiellands selvforståelse som forfatter, ved at skriving gjør en syk – ”faa Sygdommen til at slaa du, saa enhver kan se sin Sygdom, saa faar hver for sig se til av blive frisk igjen som han kan”.
Stipendet er på 25.000 kroner.