Få skoler for de som faller utenfor
Det er få fylkeskommuner som har egen skole for barn og unge som faller utenfor den vanlige skolen. Mens de ansatte på skolene mener slike tilbud fungerer, mener psykologiprofessor Terje Ogden at egne skoler er en veldig dårlig løsning.
Hovedsaken i Utdanning nummer 13 fortalte hvordan mange barn og unge i barnevernsinstitusjoner ikke får den skolegangen de har rett på og behov for.
Østfold er et av få fylker hvor fylkeskommunen selv drifter en egen fylkeskommunal skole som følger opp ungdommene i barneverninstitusjoner.- Men hvis det er noen som helst mulighet til å få dem inn i nærskolen, skal det prøves først, sier rektor Erik Lind ved Østfold fylkeskommunale grunnskole.
Skolen har 193 elever. 102 av elevene kommer fra barneverninstitusjoner, og rundt halvparten av disse går på den lokale nærskolen. Resten får opplæring på Østfold fylkeskommunale grunnskole.
- Hvor viktig er skolegang for at disse ungdommene skal kunne lykkes i voksenlivet?
- Det er alfa og omega, sier Lind.
- Store forskjeller
Rektoren og de andre ansatte Utdanning snakker med mener at Østfold fylkeskommune har klart å få til et system hvor ungdommene på barneverninstitusjon får skikkelig oppfølging med skolegang. Lind synes de kommunale grunnskolene i fylket er flinke til å inkludere og tilrettelegge for elevene som bor på barnevernsinstitusjoner.
- Dette til tross for at de på de vanlige grunnskolene, i tillegg til å få ansvaret for en elev fra institusjon, også har ansvaret for alle de andre elevene og alt annet på skolen. Her hos oss er vi jo privilegerte som kan ha fokus på én ting, sier han.
Men de ansatte på skolen er klar over at det er store forskjeller rundt om i landet. Fylkesmennenes rapporter viser at flere kommuner og skoler delvis har satt bort ansvaret for opplæring til institusjonene, og det har gjort at enkelte elever har fått langt mindre skolegang enn de har rett på.
- Helt generelt må jeg si at jeg synes det er et tankekors at de ungdommene som er mest sårbare, kan bli satt ut til private aktører. Det er underlig at ikke det offentlige har tatt et mer overordnet ansvar for disse ungdommene, sier Lind.
- Dårlig løsning
Terje Ogden, professor i psykologi og forskningsdirektør ved Senter for studier av problematferd og innovativ praksis, er en av dem som er kritisk til at alle de vanskeligstilte elevene skal samles på ett sted.
- De bør inn i vanlig skole. Der er de omgitt av normalitet på alle kanter, og da slipper man uheldige gruppedannelser og gjengproblematikk. Egne skoler for disse ungdommene er en veldig dårlig løsning, sier Ogden.
Han sier at mange av disse elevene har et tidlig metningspunkt for vanlig teoretisk undervisning, noe som gjør det vanskelig å følge skoledagen som alle de andre elevene. Det problemet blir ofte løst med å la de holde på med alternative aktiviteter som for eksempel turer, jobbing i verksted eller lignende tiltak.
- Og det fører til at de lærer mindre rett og slett. Men samtidig er det ikke bare å pøse på med undervisning for disse elevene, og det vet alle lærere som jobber tett med dem. Når disse elevene bestemmer seg for at nok er nok, så er det slutt for den dagen, sier Ogden.
- Nødvendig for enkelte elever
Avdelingsrektor Jan Bjørneby på Østfold fylkeskommunale grunnskole tror alternative opplæringsarenaer av og til er helt nødvendig.
- For noen elever er det helt riktig. Hvis du bare har slåss de siste fire årene, er det kanskje greit å begynne med noe annet enn likninger og matte. Men alle alternative aktiviteter vi gjør skal knyttes til fagmål i Kunnskapsløftet, og opplæringen skal dokumenteres, sier Bjørneby.
- Men tror du dette fungerer like bra alle steder?
- Nei, hvis det ikke er en skole inne og styrer det, tror jeg det fort kan bli litt hipp som happ, sier Bjørneby.
Rogaland også med egen skole
Rogaland fylkeskommune har også en egen fylkeskommunal skole for de som faller utenfor, og det er Møllehagen skolesenter. Rektor Svein Nossum sier de har gode erfaringer med å hale ungdommer ut av skoleledighet.
- Skole er et suksesskriterium. Du bommer totalt på livet hvis du ikke går på skole, sier Nossum.
Lærer på ungdomstrinnet på Møllehagen, Knut Eiulf Traa, sier det er viktig at disse ungdommene møter den samme læreren hver dag.
-Første mål er å få relasjoner til dem, også begynner vi å jobbe med struktur, rammer og forutsigbarhet, sier Traa. Han mener normalskolen ofte mislykkes med disse elevene fordi lærerne ikke er motiverte nok. Samtidig forstår han at lærerne ikke klarer å takle alle elevene de får fra institusjonene.
-Vi er nærmest en til en her. I normalskolen skal den ene eleven være en av 20, sier han.
Traa innrømmer at det ikke bare er positivt å samle ungdommer med ulike utfordringer på samme skole.
-Det er jo en fare for at de får kjennskap til miljø de ikke burde kjenne til, men vi er godt bemannet og ser alle elevene våre veldig godt, sier han.
Målet til lærerne på Møllehagen er å tilbakeføre elevene til den kommunale skolen.
-Får vi det til så er det best, men det er ikke alltid det går. For elevene er det jo også best å være som alle andre, og gå på nærskolen. Å ha et vitnemål fra en spesialskole er liksom ikke like bra som å ha det fra normalskolen, sier Traa.
Les også: Anders går i en klasse som er lagt ned
DETTE ER SAKEN:
Flere hundre barn og unge i barnevernsinstitusjoner ikke får den skolegangen de har rett på og behov for.
I en fersk brukerundersøkelse fra Bufdir svarer en av fire ungdommer i barnevernsinstitusjoner at de ikke går på skole. Rapporter fra fylkesmennene i 2008 bekrefter inntrykket om manglende skolegang for disse ungdommene.
Flere forskere er bekymret for det manglende tilbudet, og Mari Trommald, direktør i Bufdir, sa at de så "svært alvorlig" på problemene rundt skolegang.
