Et must for kartfrelste

Et kjent, gammelt kart er "Norlandia-kartet". Det er håndkolorert og viser seilingsleden langs kysten av Troms og Nordland. Kartet var til hjelp for jekteskipperne som fraktet tørrfisk sørover til Bergen, og viktige levnetsmidler nordover.

Alle som er interessert i gamle kart, vil gå oppløftet fra et besøk på utstillinga, som står oppe fram til 3. oktober i år.

Ypperlig katalog

Når kartene tas ned og bringes tilbake til arkivene, vil den forseggjorte katalogen fremdeles være plusslesing for enhver geografi- og historielærer, og selvfølgelig for alle andre kartinteresserte.

Utstillinga er gitt navnet "Kompassrosen - orientering mot nord", og rosen er hentet fra Jan Bleus ellevebinds "Atlas Major", som kom ut i første gang i 1632. Retning mot nord er markert med ei lilje og øst med et kors. I en sirkel rundt er markert 32 felt, som angir 32 ulike vindretninger, og alle har navn.

I katalogen leser vi at "å kunne lese og forstå gamle kart trenger vi kunnskap om samtidas verdensbilde". Vi kunne tilføye at den som har kunnskaper om hvordan folk tidligere oppfattet verden, vil ha stort utbytte av å se på gamle kart.

Venus-passasjen

I 2004 passerte planeten Venus foran solen - en meget sjelden hendelse. Riktignok inntrer den neste i 2012, men det er i gjennomsnitt 125 år mellom hver gang to slike passasjer inntrer med få års mellomrom.

I 1769 dro den østerrikske astronomen Maximilian Hell til Vardø for å observere en Venus-passasje. James Cook dro til Tahiti i Stillehavet for å observere den samme passasjen fra en annen vinkel.

Målet var å få data som kunne brukes til å bestemme størrelsen på solsystemet. Det var viktig å bestemme den nøyaktige posisjonen til observatoriet i Vardø. Hell gjorde en stor innsats i den anledning, og hans beregninger resulterte i at datidas Norges-kart måtte revideres.

Kompassrose fra Jan
Blaeus Maior,
Amsterdam 1662.

Skandinaver i Vesterled og på reiser i sør                 

Øyene langt vest i havet, Island og Grønland, ga opphav til mange myter. Blant annet var det pygmeer som fordrev nordboerne fra Grønland, og tidlig mente man riktig at Grønland var ei øy.

I katalogen får vi gjengitt mange gamle kart fra "Vest-Norden", og vi får også se ei tegning av en pygmé som kjemper mot en europeer - her ser vi datidas oppfatning av eskimoene.

Gammel kamp om nordområdene

Det er ikke bare i dag det er stridigheter om ressursene i nord. I 1599 ledet den dansk-norske kongen Christian IV en ekspedisjon nordover norskkysten og østover langs Kolahalvøya. Det ble under ferden tegnet kart over områdene der nord.

En viktig grunn til at det var stor interesse for denne delen av kongeriket, var at herfra kunne man skaffe seg luksusvarer og levende dyr. Skinn av de polare dyrene var nemlig svært ettertraktet. Skinn av mår og gaupe hadde kongen forkjøpsrett til. Reinsdyr var fornemme gaver til fyrstelige personer. Ja, helt sør til Nord-Tyskland fraktet man slike levende rein, men det var vanskelig å holde dem i live - man regner med at man den gangen ikke visste hvilke krav reinen hadde til fôr.

Norsk fisk

På et kart 1540 finner vi på et kart "stockfish" skrevet inn i havet utenfor det nordlige Norge, og "Terra Baccalao" angitt på et landområde vest for Island. Tørrfisk var en viktig eksportvare allerede på 1500-tallet, etter at paven hatte innført kjøttfri fastetid.

De store hvalene ga opphav til legender om monstrene i de nordlige hav. Sjøormen var det også noen som fryktet. (For egen del legger vi til at presten Hans Egede "så" og tegnet sjøormen på ferden over til Grønland like etter 1720.)

Eksotiske Sameland

Lapponia - eller liknende former av ordet - finner vi på mange kart. Man trodde ute i Europa at samene representerte en ny mennesketype. I et kapittel i katalogen får vi presentert en del av mytene omkring samene. At deres kroppshøyde var mindre enn den er hos folk lenger sør, ga opphav til beskrivelser om at de var fire fot, ja, noen skrev tre og en halv fot. Deres ansikt var bredere enn det var høyere. Rousseau forkastet teorien om at samene var pygmeer.

At de var mørke i huden, ble forklart ved at røyken vår årsaken. En mente at deres hud egentlig var lys.

(Det minner oss om Carl von Linnés bemerkning i boka han skrev etter sin Lapplandsreise. Han forteller at samene var mørke på hender og i ansiktet, men tok de av seg klærne, var deres hud hvit som en jomfrus.)

Et stort diskusjonstema var hvor samene kom fra. Mange hevdet klimateorien, som sa at deres levesett og de klimatiske forhold der de bodde, hadde påvirket utseende.

Midnattssolens land

I nyere tid har Nordområdene tiltrukket seg turister fordi her er natur og klima annerledes enn lenger sør. De norske malerne som i siste halvdel av 1880-tallet var i Tyskland, malte motiver fra Norge. Det pirret nysgjerrigheten. Å oppleve midnattssola på Nordkapp ble ansett som den ultimate opplevelsen.

Mens tidligere tiders dannelsesreiser gikk mot sør, mot Sør-Europa med Roma som hovedmål, var det nå å sammenlikne med en dannelsesreise å ha opplevd det nordlige Europa. Da Oscar II reiste til Nordkapp i 1873 var det med politikere, journalister og vitenskapsfolk fra flere land. Reisen ble formidlet til hele verden.

Arven fra vikingtiden dro også turister nordover. I 1893 seilte et vikingskip over Atlanteren til verdensutstillingen i Chicago. Den tyske keiser Wilhelm II var fra 1889 og et kvart århundre framover nordover hver eneste sommer i sin yacht.

De norske polarpionerene økte også interessen for de polare områdene. Polarsirkelen ble for mange ei magisk grense å passere. Å reise til Svalbard ble sett på som enda mer eksotisk.

Å få skue nordlyset var og fremdeles er ettertraktet av mennesker fra sør. Katalogen bringer noen flotte nordlysbilder, og en kort historikk om hvordan en etter hvert har skaffet seg kunnskap om dette spektakulære fenomenets natur.

Utstillingen "Kompassrosen. Orienering mot nord" er satt sammen av forskningsbibliotekarene Bente Lavold og Benedicte Gamborg Briså.