– Estetiske fag må prioriteres

På debattmøtet 6. mars hevdet professor Svein Sjøberg at PISA påvirker både media og skolepolitikere i altfor høy grad. Han viste til medieoppslag av typen «Norge er skoletaper», samt tidligere kunnskapsminister Kristin Clemets (H) kommentar i Aftenposten da de første PISA-resultatene ble lagt fram: «Det er som å komme hjem fra vinter-OL med bare fjerde-, femte- og sjetteplasser, uten en eneste medalje.»

- PISA er blitt en slags olympisk gren som landene skal konkurrere i, sa Sjøberg og fortsatte:

– Vi snakker om en prøve på to og en halv time der innholdet er hemmelig fordi prøvene skal brukes på nytt. Når vi ikke kjenner innholdet, er det heller ikke så lett å komme med kritikk av hva PISA tester. Men å teste elever i alle land med samme prøve og deretter sammenligne resultatene for å rangere skolesystemer er et umulig prosjekt, hevdet Sjøberg.

Han pekte også på at PISA ikke tester elevenes ferdigheter i fag som historie, geografi, musikk, demokratiforståelse og en rekke andre fag. Likevel er PISA-resultatene i ferd med å ta over styringen av skolen verden rundt, hevdet Sjøberg.

PISA er et internasjonalt prosjekt i regi av Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD). Målet er å kartlegge 15-åringers ferdigheter i lesing, matematikk, naturfag og problemløsing. PISA kartlegger også elevenes læringsstrategier, motivasjon og selvoppfatning. Undersøkelsen gjennomføres hvert tredje år. Første gang var i 2000.

Bakgrunnen for debattmøtet på Litteraturhuset var at kunstfagene er nedprioritert etter innføringen av kunnskapsløftet. Det samme er lærerkompetansen i estetiske fag.

Middel eller mål i seg selv

Media har med jevne mellomrom oppslag om at økt satsing på kunstfag i skolen bedrer elevenes resultater i matematikk. Men forskningen mediene viser til er omstridt fordi det er vanskelig å skille ut enkeltfaktorer og bruke dem som forklaring på elevenes resultater.

Helge Øye i Ludvigsen-utvalget viste til OECD-rapporten «Art for Art's Sake: The Impact of Arts Education» for å dra i gang en debatt om hvor vidt kunstfagene er viktige i seg selv eller om de skal være et middel til å score godt i grunnleggende ferdigheter og PISA-tester.

– Kunstfagene lærer også elever å ha ståpåvilje, holde ut, trene, sa Øye.

Han etterlyste mer debatt om estetiske fag og viste til utvalgets blogg-sider.

– Jeg leste nettopp en rapport om estetiske fag i skolen fra 1995. Der oppdaget jeg at de samme problemstillingene som vi diskuterte i dag ble drøftet for snart 20 år siden. Da tenkte jeg: Er vi ikke kommet lenger? Vi må få fram at kunstfagene er helt nødvendige å ha med seg hvis man skal bli et helt menneske. Den instrumentelle tenkningen som influerer skolen nå kan være med på å forme mennesker vi ikke ønsker. Vi ser en hardhet når kunstfagene bare ses som instrumentelle og uten egenverdi, sa Ulrika Bergroth-Plur, leder for Musikk i skolen.

Satt på gangen

Temaet «Hvorfor kunstfag i skolen?» fenger. For lokalet på Litteraturhuset var stappfullt 6. mars. Mange måtte ta til takke med en plass på gangen. Flere møtedeltakere forsøkte å argumentere seg inn i lokalet, men de ble kontant avvist av dørvakten. Inne i lokalet var alle stoler opptatt i tillegg til hyller og størsteparten av gulvet.

Arrangør var Norges musikkhøgskole og Høgskolen i Oslo og Akershus, Institutt for estetiske fag. I paneldebatten deltok Svein Sjøberg, professor i naturfagenes didaktikk ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo, Sigrid Røyseng, professor ved Institutt for kommunikasjon, kultur og språk, ved BI, Hans Ole Rian, forbundsleder i MFO – Musikernes fellesorganisasjon og Forbundet for utøvende kunstnere og pedagoger, Ulrika Bergroth-Plur leder for Musikk i skolen, Helge Øye, prosjektleder i Oppland fylkeskommune og medlem av det regjeringsoppnevnte Ludvigsen-utvalget, samt Øivind Varkøy, professor i musikkpedagogikk ved Norges musikkhøgskole. Debatten ble ledet av Ida Habbestad, redaktør av ballade.no og musikkanmelder i Aftenposten.

Estetiske fag nedprioritert

Nasjonalt senter for kunst og kultur ga professor Anne Bamford i oppdrag å lage en grundig kartlegging av de estetiske fagene i norske skoler. Resultatet av to års undersøkelser kom i mai 2012. Rapporten heter «Kunst- og kulturopplæring i Norge».

Bamford fant ut at på 10 år har tiden forbeholdt kunst- og kulturfag og praktiske fag i grunnskolen falt fra 20 prosent til 12,5 prosent. Hun mener også at presset på de såkalte kjernefagene begrenser potensialet for kreativitet. I tillegg er det stor mangel på faglærere og lærere med kompetanse i estetiske fag i grunnskolen. Spesialrom og arealer beregnet på praktisk undervisning er drastisk redusert eller mangler helt. Lærerne føler seg ikke trygge når det gjelder å bruke kunst som læringsmetode.

På oppdrag fra Unicef laget Bamford i 2006 en internasjonal kartlegging kalt WOW-faktoren. Her peker hun på at land med gode resultater innenfor kjernefagene er de samme landene som satser på estetiske og praktiske fag i skolen.

Kreativitet kan læres

I en  kronikk i Nordlys, som ble publisert 23. september 2012, skriver Hilde Synnøve Blix: «Det norske samfunnet ønsker seg oppfinnsomme og initiativrike borgere. Det er ikke sikkert flere matematikk- og norsktimer er veien til dette målet.» Blix er førsteamanuensis ved Universitetet i Tromsø, Musikkonservatoriet.

Blix peker på at musikk er et fag som stimulerer kreative evner. «Man kan lære barn å oppdage, utvikle og å ta vare på sin egen kreativitet. De vil også forstå at det krever hardt arbeid å være kreativ. Engasjerte, oppfinnsomme og dyktige kunstfaglærere er uunnværlige i skolens dannelsesprosjekt,» skriver hun.

"En bedre og tydeligere satsing på praktisk-estetiske fag i skolen krever også dyktige pedagoger og ledere som innser og tar i bruk sansekunnskapenes kraft", påpeker Blix.

«Kunstfagenes «nyttighet» kan ikke diskuteres uten at man aksepterer at de er nyttige i seg selv. At de er nyttige i den helhetlige dannelsesprosessen til ethvert menneske, gjør kanskje kampen om legitimitet lettere og gir større aksept blant bevilgende myndigheter,» skriver hun.

Ludvigsen-utvalget skal vurdere fagene

Regjeringen har satt ned et utvalg under ledelse av professor Sten Ludvigsen som skal vurdere grunnopplæringens fag opp mot krav til kompetanse i et framtidig samfunns- og arbeidsliv. Utvalget skal levere en delinnstilling innen 1. september 2014.

Delinnstillingen skal analysere den historiske utviklingen i grunnopplæringens fag over tid samt grunnopplæringens fag i forhold til land det er naturlig å sammenligne seg med. Den skal ta for seg sammensetning, gruppering og innhold. Innstillingen skal også se på utredninger og anbefalinger fra nasjonale og internasjonale aktører knyttet til framtidige krav til kompetanse i grunnopplæringen.

Utvalget skal levere sin hovedinnstilling innen 15. juni 2015. Den skal vurdere:

• i hvilken grad dagens faglige innhold dekker de kompetanser og grunnleggende ferdigheter som utvalget vurderer at elevene vil trenge i et framtidig samfunns- og arbeidsliv
• hvilke endringer som bør gjøres dersom disse kompetansene og ferdighetene i større grad bør prege innholdet i opplæringen
• om dagens fagstruktur fortsatt bør ligge til grunn, eller om innholdet i opplæringen bør struktureres på andre måter
• om innholdet i formålsparagrafen for grunnopplæringen i tilstrekkelig grad reflekteres i opplæringens faglige innhold