Skolen stenger dørene for kompetente lærere – formalismen har tatt overhånd

Norsk skole står overfor en alvorlig utfordring: Formalismen har tatt overhånd, og resultatet er at vi nå stenger dørene for verdifull kompetanse og erfaring utenfra. Kravet om ett års pedagogisk utdanning, inkludert 12 ukers praksis for å få jobb i skolen, har gjort det nærmest umulig for personer utenfor skolesystemet å bevege seg inn i undervisningssektoren. 

Dette er en unødvendig barriere som hindrer dyktige, erfarne og motiverte mennesker fra å bidra i skolen.

Det er ikke til å komme unna at skolen taper på dette. Vi mister motiverte lærere med solid erfaring fra andre yrker, folk som kunne bidratt med ny innsikt. Tenk på hvordan lærere som har erfaring fra næringsliv, teknologi, helsevesen eller andre sektorer kan tilføre undervisningen praktiske dimensjoner i tråd med nasjonale målsetninger (se for eksempel Meld. St. 34 «En mer praktisk skole»). Likevel, de er utestengt fordi de mangler ett års pedagogisk utdanning. Er dette en god idé?

I tillegg, å omtale lærere uten pedagogisk utdanning som ufaglærte skaper et forenklet og urettferdig bilde av deres kompetanse. Selv om formell utdanning i pedagogikk uten tvil gir viktig innsikt i didaktikk, klasseledelse og elevutvikling, betyr ikke fraværet av slik utdanning at en person står uten faglig tyngde – heller ikke på pedagogikkfeltet. Mange av de såkalte «ufaglærte» lærerne har høyere utdanning innenfor sitt fagfelt – ofte bachelor, mastergrader, doktorgrader eller lang yrkeserfaring fra relevante bransjer.

Unødvendig formalisme

Formalismen som nå sprer om seg i utdanningssektoren er ikke bare unødvendig, den signaliserer også en manglende tillit til at folk kan utvikle seg i et yrke. Hvorfor tror vi at motivert, kompetente personer ikke kan lære seg pedagogikk i takt med erfaringen de får i klasserommet? Ingen er noen gang ferdig utlært når de starter i en ny jobb. Å tvinge alle gjennom samme formelle løp før de i det hele tatt får prøve seg i skolen, er et stivnet system som ikke tar hensyn til den verdifulle variasjonen som ulike mennesker bringer med seg.

Det er på tide for skolen å bytte til mer fleksible overgangsordninger som tillater at folk med relevant bakgrunn kan bidra i skolen og bygge pedagogisk (eller annen) kompetanse underveis. Slik kompetansebygging bør skje trinnvis og være basert på reelle kompetansebehov mens de jobber i skolen. Slik kan de utvikle seg i rollen, få kompetanseheving som er relevant og samtidig sikre at læreryrket er noe de ønsker å satse på. En slik ordning ville åpne skolen for flere typer kompetanse og erfaring, i stedet for å stenge den inne i en snever, formalisert boks.

På tide å ta grep

Vi kan ikke lenger ignorere dette. Det er på tide å ta grep. Skolen er allerede full av flinke folk.

Det bør ikke være en trussel med et større mangfold av lærere og dette mangfoldet vil vi ikke få så lenge vi fortsetter å stille de samme rigide kravene. Vi trenger en politisk endring som åpner dørene for flere, ikke færre. Formalismen som Utdanningsforbundet og andre står for må vike til fordel for en bedre skole.