Oslo-skolen bør ikke fortsette å prøve å bli IKT-fyrtårnet

Oslo-skolen skal i løpet av høsten 2025 samle de digitale tjenester de har gjort seg avhengige av, og som de bruker daglig, i en stor leverandør av IKT-tjenester. De mange ulike digitale tjenestelevandørene Oslo-skolen nå gjør bruk av, og har gjort seg avhengige av, skal erstattes av en stor aktør innen IKT-bransjen.

Osloskolen har de siste årene gjort seg avhengig av en teknologibransje som til dels utnytter monopollignende markedsmakt, tar seg i overkant godt betalt, og leverer IKT-tjenester som ikke har høy brukerkvalitet. IKT-tjenestene skolen har brukt mye penger på, fungerer ofte ikke slik teknologibransjen har lovet at de skal fungere, og noen av appene som skoler har latt seg overtale til å tro de trenger, fungerer ikke i det hele tatt, kan diverse lærere og foreldre fortelle.

IKT-bransjen i har i årevis melket en naiv skolesektor med teknologibegeistret ledelse, og solgt ikke-ferdigstilte IKT-produkter som fungerer dårlig, til det som til slutt blir en uforholdsmsessig høy pris. 

Kyniske forretningsmodeller blir kamuflert som «brukertilpasning». Det høres fint ut at brukerne skal få være med å tilpasse IKT-produktene etter eget behov, men i realiteten betyr det ofte at lærere i arbeidstiden jobber på dugnad for å videre- og ferdigutvikle IKT-produkter med i utgangspunktet lav salgspris. IKT-produktene ender opp med å bli dyre, når IKT-bransjen skal fakturere timepris for egen arbeidsinnsats i ferdigutvikling av halvferdige IKT-produkter skolen allerede har betalt for.

Direktør med skoleerfaring fra Bergen-skolen

Utdanningsetaten i Oslo har fått ny direktør. Marius Arnason Bøe har i et intervju i Klassekampen 25. april lansert seg selv som en kritiker av Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun og regjeringens ønske om å begrense skjermbruk i skolen.

Arnason Bøe erklærer i intervjuet at i Oslo-skolen skal elevene lære mer og at sosiale forskjeller skal utjevnes. Ønsket lar seg ikke kombinere med å ikke å ta et fornuftig steg mot mindre skjermbruk i skolen.

I motsetning til forgjengeren, Marte Gerhardsen, har imidlertid Arnason Bøe skolefaglig bakgrunn, og dermed dybdeforståelse i hva som er kjernevirksomheten i skolen. Han vil forhåpentligvis etter hvert innføre en mer fornuftig tilnærming til digitalisering i Oslo-skolen.

Marte Gerhardsens forgjenger, Astrid Søgnen, var skeptisk til en teknologibransje, som under Søgnens styre stod og banket på døren og ville inn og prege Oslo-skolen. Søgnen slapp dem ikke til. Marte Gerhardsen ville derimot at teknologibransjen og særlig selgerne av Apples produkter, I-padene, skulle få utfolde seg i Oslo-skolen slik teknologibransjen selv ønsket. Apple-skolene i Oslo ønsket med Gerhardsens velsignelse å bli en reklameplakat for teknologibransjen.

Apple, Microsoft, andre teknologiganter, og kunstig intelligens var kommet for å bli. Oslo skulle unngå å bli akterutseilt i det høyteknologiske fremtidssamfunnet, som nettopp i en forutseende Oslo-skole skulle være i støpeskjeen.

Arnason Bøe deler ikke Astrid Søgnens skepsis til hva teknologibransjen kan tilføre Oslo-skolen, men synes før reell tiltredelse å dele hans forgjenger, Marte Gerhardsens ønske om å tilrettelegge for en digitalisering av skolen på teknologibransjens premisser. Vil ledere ha digitalisering i skolen og at skjermen skal ha en selvskreven plass i klasserommet, men ikke uttaler eksplisitt kritikk og grunnleggende skepsis til teknologibransjen, som inntil helt nylig har fått styre digitaliseringen i skolen i tråd med egen bransjes interesser, så har de en naiv tilnærming til digitaliseringen i skolen. 

Teknologi kan være en god tjener, men er en dårlig herre

Å gjøre barn til avhengige forbrukere av dagens teknologi, som i morgen vil være gårsdagens teknologi, gjør ikke barn og unge i stand til å delta i å produsere morgendagens teknologi. Heller enn å ha digitale ferdigheter som overordnet mål i alle fag, så bør skolen ha et eget teknologifag.

Digitaliseringen har et åpenbart ansvar for fall i faglige ferdigheter. Teknologibransjen finansierer skoleforskning som underbygger påstander om at ingen forskning egentlig kan si noe som helst fornuftig om konsekvensene av digitalisering i skolen i løpet av to tiår. Både oljebransjen og tobakk-industrien hadde i sin tid finansiert forskning, som viste at forskning ikke var i stand til å vise at olje var skadelig for miljøet og tobakk for helsen.

I et større perspektiv er europeiske politikere opptatt av å frigjøre seg fra avhengigheten av amerikanske teknologiselskaper i alt som har med digitalisering å gjøre. Skolen kan ikke alene frigjøre barna fra jerngrepet amerikansk teknologibransje har tatt seg til over barn og ungdoms hverdag, som skolen på sitt naive vis har bidratt til. Skolen bør imidlertid ta på alvor ansvaret skolen har for ikke å gjøre teknologibransjens dominans over barn og ungdoms hverdag enklere enn den behøver å være.

Vil Utdanningsetaten i Oslo lykkes der andre har mislykkes? Rikstrygdeverket, Helseplattform midt-Norge og en rekke andre offentlige institusjoner har mislykkes når de har forsøkt å samle alle IKT-tjenestene de er avhengige av i et stort system, en stor IKT-leverandør. Dersom Oslo-skolen skal oppnå mer læring og mer sosial utjevning, bør den nye utdanningsdirektøren ha mer av Astrid Søgnens skepsis til teknologibransjen og mindre av Marte Gerhardsens naive begeistring.