«Arbeidslivsfag er en gave til skolen»

I ungdomsskolen har vi samlet landets fremtid. Ungdommer med masse ressurser til å kunne være med å utvikle Norge videre.

Søknadstallene til de videregående utdanningsprogrammene viser at ungdommene søker i takt med trendene i arbeidsmarkedet.

Skolefagene er lagt opp slik at de skal dekke størst mulig bredde i kompetansen de skal ha med seg i videre skolegang. For mange er denne bredden perfekt. For en stor gruppe elever blir det en teoretisk gjørme.

Temaet om en teoritung skole har vært mye debattert i det siste. I programmet Debatt på NRK torsdag 2. mars sa blant annet Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen at vi må få et praktisk yrkesfag inn i ungdomsskolen. Dette faget finnes Torbjørn! De siste 3–4 årene har vi i ungdomsskolen hatt et fag som heter Arbeidslivsfag. Dette faget kommer inn som et tilbud til de elevene som ikke ønsker et andre fremmedspråk. Det blir gitt karakter i faget og elevene kan komme opp i muntlig eksamen. Faget praktiseres veldig ulikt i ungdomsskolen, og noen skoler tilbyr ikke faget i det hele tatt. Dette faget er svaret på Isaksens ønske. Det er svært betenkelig at ikke Kunnskapsministeren vet at det allerede ligger store muligheter i de fagene som er innført!

Jeg har selv vært lærer i 18 år, og nå har jeg lyst til å fortelle litt om hvordan vi organiserer faget ved vår skole. Jeg har fått lov til å fortelle historien til to av guttene som har hatt faget i tre år. Dette er to vanlige gutter som ikke synes det var motiverende å ha spansk eller engelsk fordypning i ungdomsskolen. De liker best praktiske fag, og derfor var Arbeidslivsfag interessant. Den ene har alltid vært interessert i livet i havet, og da han fikk jobb på et Atlanterhavsparken i Ålesund var det midt i blinken. Den andre har vokst opp på gård, og gjennom bekjente fikk han seg jobb på Felleskjøpet. Han har gått fra å sette varer på plass i butikkhyllene til å få være med på å reparere avanserte robotgressklippere. Begge to har siden 8. klasse jobbet med dette parallelt med at de andre i klassen har hatt spansk eller engelsk fordypning. I tillegg til disse to har omtrent 20 andre elever også Arbeidslivsfag på ulike bedrifter 2–3 timer i uken. De er fordelt i yrker som barnehage, butikker, advokatfirma, bilverksted, dataverksted, dyreparker, musikkbutikk, kulturhus osv.

Guttene er nå snart ferdig med 10. klasse. Han på akvariet har lært enormt mye om livet i havet, og når de nå skal søke VGS har han selvsagt søkt på Naturbruk Blå. Gutten på Felleskjøpet har søkt TIP (Teknisk Industriell produksjon). Begge to kommer til å ha et veldig høyt kunnskapsnivå på grunn av alt de har lært på jobben sin når de starter sin yrkeskarrière.

Faget Arbeidslivsfag finnes heldigvis, men jeg vil komme med to forslag til endringer for å gjøre faget enda mer attraktivt.

a) Elevene som vil, må få jobbe mer. Vi må tilpasse timeplanen slik at elever som vil, kan få kunnskap gjennom jobb. Flere av elevene vi har i Arbeidslivsfag sier at de ønsker å jobbe mer, men er redd de får hull i læringen i andre fag. Dette må det legges til rette for slik at de kan gjøre enda mer av det som fungerer godt for dem!

b) Elever som har Arbeidslivsfag må få fortrinn når de søker relevant linje på Videregående yrkesfag. For eksempel får i dag en fotballspillende 16. åring fortrinn på idrettslinja dersom han/hun har spilt på et kretslag. Da er det iallfall relevant at en elev som har hatt tre år yrkeserfaring skal ha fortrinn når han/hun søker seg inn på et yrkesfaglig studieprogram. Det er klart at gutten som kan «alt» om livet i havet må ha fortrinn når han søker Naturbruk! Han vil også være en ressurs for medelevene sine.

Arbeidslivsfaget er en gavepakke til skolen. Mange praktiske ressurselever sitter i dag fast i en teorigjørme som Arbeidslivsfaget kan redde dem fra. Mulighetene ligger der i dag. Dersom rammen for å jobbe mer enn de timeplanlagte timene blir utvidet, og disse elevene får et fortrinn når de søker yrkesfaglig VGS, så har skoleverket kommet langt i møte med å lage en skole som inkluderer ALLE. Både teoretisk og praktisk ressurssterke elever!

  • Per Gunnar Hamnøy er rådgiver ved Møre Ungdomsskule Ålesund

 

Powered by Labrador CMS