Annonse
Debatt

Det å ikke bli trodd som forelder når man varsler om mobbing, er brudd på skolens forpliktelse til å undersøke og eventuelt sette inn tiltak, sier FUG-leder, Gunn Iren Müller. Ill.foto: Paal Svendsen

«Det er svært alvorlig at skoler bagatelliserer mobbing»

I 2016 fikk Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG) i alt 55 henvendelser om mobbing. Det er en liten oppgang fra 2015. Foreldre forteller at de blir møtt med skepsis, bagatellisering og mangel på oppfølging fra skolen når de melder fra.

Del side


Annonse

Utdanningsnytt på Facebook!

Dette er svært alvorlig. Det å ikke bli trodd som forelder når man varsler om mobbing, er brudd på skolens forpliktelse til å undersøke og eventuelt sette inn tiltak. Mange foreldre gir opp.

Mens FUG i fjor kunne vise til en gledelig nedgang i antall mobbehenvendelser, er det i 2016 en liten oppgang, med 14 flere saker – totalt 55. Totalt i 2016 fikk FUG 444 henvendelser om ulike temaer.

 

Foreldre forteller at skolens ansatte bagatelliserer mobbesaker eller forholder seg passive. Noen har fortalt om manglende initiativ til å fatte enkeltvedtak om mobbing og de lurte på hvordan man kunne klage på lovbruddet.

Det er jo uholdbart. En mobbesak er en for mye. Skolene skal fatte enkeltvedtak som bekriver tiltak for å få bukt med en mobbesituajson. Dette enkeltvedtaket er også det som sikrer barnet rettsikkerhet hvis familier ønsker å klage.

FUG har i sitt høringssvar til nytt kapitel om skolemiljø i Opplæringsloven, sagt at de ønsker å opprettholde enkeltvedtaket nettopp for å sikre elever som mobbes rettssikkerhet.

 

Som part i Partnerskap mot mobbing deler selvsagt FUG regjeringens nullvisjon mot mobbing.

Vi frykter at dette dessverre bare er toppen av isfjellet. Det er de ressurssterke foreldrene som kontakter oss. De som står midt oppe i vanskelige mobbesaker har gjerne ikke krefter eller mot til å be om hjelp fra oss eller andre.

Over halvparten av foreldre som kontaktet FUG i 2016 (52%) hadde spørsmål om praktiske ting ved skolen, fra læreplaner og elektroniske verktøy til det å være tillitsvalgt foreldre. De fleste sakene burde vært løst lokalt.

Ofte dreier det seg om helt enkle ting, som ukeplaner, skolens læringsplattformer, rutiner, klasseinndeling og  vurdering. Dette er ting skolen burde ha informert og og lært foreldrene opp i.

 

Rundt 1/3 dreide seg om slike praktiske og organisatoriske saker – i alt 139 henvendelser.

I tillegg spurte 94 foreldre om sin rolle som tillitsvalgt foreldre i skolens råd og utvalg. Det dreide seg om alt fra FAUs mandat og oppgaver til rektors rolle i møtene.

Dette viser et behov hos foreldre for mer informasjon og bedre opplæring fra skolens side.

Hun mener skolene ville tjent mye på å sette av tid og ressurser til å dyktiggjøre foreldrene på et tidlig stadium av skoleåret.

Når foreldrene vet hva skolen forventer av dem, er det også enklere for foreldrene å vite hvordan de best kan støtte eleven hjemme. Og de kan på sin side si tydeligere hva de som foreldre forventer av skolen. En god dialog er avgjørende.

 

Foreldrene er, sammen med lærerne, en helt sentral ressurs for å skape et godt læringsmiljø på skolen. Derfor er FUG opptatt av at skolene må trekke foreldre aktivt med inn i rådsarbeidet ved å gi dem verktøy og god informasjon.

Foreldre som har påtatt seg verv på skolen vil også kunne medvirke bedre som en ressurs for skolen og læringsmiljøet ved å få god opplæring. 

Opplæringsloven er klar i forhold til foreldrenes rolle på skolen. Og rektorene sitter på mye i informasjon som de må dele.

I 2016 har FUG besøkt en rekke Fylkesmenn med foredrag for skole- og barnehageledere om plikten de har til å lære opp tillitsvalgte foreldre. FUG har også laget en ny foredragpakke beregnet på dette.

Nyhetsbrev


Meld deg på!


 
 

Kjøreregler for debatten

Her kan du kommentere artikkelen.

Utdanning setter pris på friske meningsbrytninger, men vis omtanke for dine med- og motdebattanter, hold deg til saken og bruk fullt navn. Dersom du ønsker å skrive et lengre innlegg, er du velkommen til å sende det til denne adressen: debatt@utdanningsnytt.no.

Hvis du ser kommentarer som du oppfatter som støtende, kan du varsle redaksjonen ved å merke den aktuelle kommentaren som upassende. Det gjør du ved å klikke helt til høyre for kommentaren du vil varsle oss om. (Dette fungerer ikke fra mobil. Vi jobber med en løsning).
Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Kommentarer kan bli brukt på alle Utdannings plattformer.

Fullt navn er en forutsetning for å delta i debatten!