Fravær og nærvær i videregående skole

Som lærer skulle jeg ønske at en fraværsgrense var unødvendig. Når flertallet av lærerne i videregående skole likevel har etterlyst en slik grense, handler det blant annet om avmakt.

Publisert

Lærerne får ikke gjort jobben sin godt nok når elevene ikke er til stede. Manglende tilstedeværelse begrenser lærernes metodebruk og gjør at elevene ikke lærer så mye av hverandre.

Fakta om fraværsregelen i videregående skole

  • Mer enn 15 prosent udokumentert fravær: Elevene vil ikke få karakter i faget.
  • Inntil 15 prosent: Rektor kan bruke skjønn i fastsettelsen av karakter dersom fraværet er udokumentert.
  • Mer enn 10 prosent: Elevene vil som hovedregel ikke få karakter i faget.
  • Fraværsgrensen gjelder bare udokumentert fravær. Fravær som skyldes helsegrunner, omsorgsoppgaver, tillitsvalgtarbeid, politisk arbeid, religiøse høytider, hjelpearbeid eller lovpålagte oppgaver, regnes ikke som udokumentert.
  • Gjelder for alle elever i videregående opplæring, men ikke for lærlinger, lærekandidater og voksne.

(©NTB)

 

Det er innført fraværsgrense på 15 prosent som et treårig forsøk i den videregående skolen. 10 prosent er normen. Rektor kan i tillegg godkjenne inntil 5 prosent.  Det betyr at elever må være på skolen 85 prosent av tiden, om de ikke har gyldig fravær. Dette har ført til sterke reaksjoner fra noen elever og foreldre.

Flere av innvendingene virker rimelige, men vi vet ikke hvor representative og utbredt de er. Dette skal følgeforskningen fortelle oss.  En viktig årsak til at lærerne har ønsket seg en fraværsgrense, er at skolen ikke alltid blir prioritert slik den fortjener. Det er en utfordring i et samfunn som er avhengig av en godt utdannet befolkning. For mange foreldre og elever synes å mene at det er greit at elever er borte fra undervisningen.

Ferieturer og kjøreundervisning blir ofte prioritert foran skole, og det er ikke alle foreldre som har oversikt over hvor mye fravær deres egne ungdommer har. Verken skoleledelse eller lærerne har lykkes i å holde fraværet nede på et akseptabelt nivå. Det var ingen sanksjonsmuligheter - før nå.

 

Likevel erkjenner vi at fraværsgrensen er en enkel løsning på et komplekst problem. Nå diskuteres kun ett middel for å få ned fravær, nemlig forsøket med fraværsgrense. Vi behandler symptomet, og ikke sykdommen. Skal vi komme noen vei med utfordringer som høyt frafall og for stort fravær, må vi diskutere det som er de faktiske utfordringene og sette inn flere virkemidler.  Fravær og frafall er problemer politikere vanskelig kan vedta løsningene på.

Fraværsgrensen er beskrevet som rigid. Men det er ikke rigid å kreve at elevene er på skolen minst 85 prosent av tiden for å få karakter i et fag. Jeg kan forstå utfordringene fastlegene har, og frustrasjonene til elever og foreldre i forbindelse med sykdom. Men disse utfordringene vil bli mindre etter hvert som elever, foreldre og skoler finner praktiske løsninger.  

Fravær i arbeidslivet er i overkant av 6 prosent. Det synes vi er for høyt. Det er ingenting som skulle tilsi at elever er mer syke enn befolkningen ellers. I tillegg kommer at en hel del årsaker blir tolket som gyldig fravær. De som har det vanskelig, skal få hjelp. Det kommer også klart frem i regelverket.

 

Lærerne vil at elevene skal være på skolen og delta i fellesskapet. Lærere har et samfunnsoppdrag og høye ambisjoner for sine elever; at elevene skal gjennomføre videregående og oppfylle målene i formålsparagrafen for skolen og i læreplanene for de enkelte fag.  Skal lærerne få til det, må elevene være til stede. Det kan se ut som om fraværsgrensen fører til økt tilstedeværelse. Det er bra, både for elevene og for samfunnet.  

Så bør vi alle diskutere hva det betyr for skolens rolle, status og betydning i samfunnet når mange synes å mene at rett til å ta seg fri for å gjennomføre kjøreopplæring og feriereiser, er viktigere enn elevenes frammøte på skolen.

 

Powered by Labrador CMS