Lillemor baksnakker og er ei slarvefitte, og Tuppen er en bitch

Vi er alle barn av vår tid, sa tante, og refererte til at hun var et «da jeg var liten, var det krig»-barn. Det preget henne i nesten alt hun foretok seg. Det preget hele min foreldregenerasjon og naturligvis mine besteforeldre og dernest meg og mine jevnaldrende.

Hjemme hos oss var min mor en evig samler. Alt kunne brukes, vi visste bare ikke helt når? Vi hadde så mange ullpledd på loftet at jeg kunne bygge teppeslott til en hel landsby, vi hadde vedovn med kokeplate om vi skulle miste strømmen og vi kastet aldri mat. Det var ikke et tema. Jeg spiste opp hver smitt og smule på tallerkenen min hvis ikke, tok mamma eller pappa det. Vi kastet ikke mat.

I dag da jeg ryddet i et klasserom lå det som vanlig mat i søppelkassa. Det var brødskiver med pålegg ungene ikke likte og det var frukt de ikke ville ha, fordi det var brune flekker på dem.

Vi er alle barn av vår tid.

I forrige uke møtte jeg to småjenter ute i skolegården. Det var Tuppen og Lillemor. Og joda, de var svært uenige. Tuppen mente Lillemor baksnakket og var ei slarvefitte og Lillemor mente at Tuppen var en bitch. Nå er jeg en godt voksen dame. Jeg har et bredt ordforråd, disse ordene har jeg hørt før. Jeg blir ikke trist over at barna bruker dem, men jeg blir trist over at de kan dem.

Det er lørdag. Jeg sitter og ser på Anne Lindmo. Hun har et artig knippe med gjester. Blant annet en sympatisk kar som heter Staysman. Fin fyr. Han forteller at han elsker jobber sin, jobber beinhardt og er en stolt representant for trashkulturen. Han forteller om hvordan han jobber for å skrive ned tekstene (som i å gjøre tekstene dårligere) slik at de blir skikkelig dumme. Dette er folkelig, hevder han. Han fikk sitt kjendisgjennombrudd via fjernsynsserien Paradise Hotell. Og det, sier han litt lattermildt, det reddet han. Jeg syns fremdeles han er en likandes kar, det er ikke det, men jeg ser noe han ikke forstår og det at han er med på å ødelegge noe som jeg velger å kalle for den kulturelle barndomssekken.

Stian Staysman er ikke dum. Han har lyktes og det er fordi han har sett et marked. Enkle, som i skikkelig dumme (hans ord) og fengende låter er det et marked for. Klart det. Verden er full av enkle, lykkelige mennesker. De hopper, danser og synger av full hals om sex og knull og pikk og store pupper. Det er greit, men det er ikke kultur for barn. Det er så lett å glemme dem. Late som om ikke de blir påvirket, tro at de blir skjermet. Men ungdomskultur og barnekultur smelter mer og mer sammen. Det ser vi både i måten foreldre kler opp barna sine på og i barns ønske om musikksmak. En tiåring syns barnesanger er barnslige og digger nå også russelåter. Skrekk og gru.

De som ikke arbeider med barn vil si: Skolen må være en motvekt og en motkultur. Skolen må ta ansvar. Barn i dag har et urovekkende språk, og mobbing, det er så mye mobbing. Skolene må ta grep. Skolen må, må, må!

Jeg tenker at de utfordringene vi møter i skole og oppvekst, handler mye om hva samfunnet velger å tilby av verdier og underholdning. Jeg har ikke tro på sensur, men vi må begynne å forstå at det vi voksne velger å gi av tilbud, faktisk har noen konsekvenser. Alle tv-program gjemmer seg bak aldersgrenser, alle spill, gjør det samme. Gutter og jenter ned i småskolealder har likevel tilgang til heftig vold og pornografi på nettet. Aldersgrenser på Facebook og Instagram og snapp og ””you name it”, det er bare noe stort tull. Nesten alle barn er der! De er jo barn av sin tid!

Unge, vakre bloggere som har seg selv og utseende sitt som hovedfokus. Det er ikke noe galt med det. Alle som er og har vært ung vet at man er navlebeskuende før man løfter blikket og ser videre. Men at samfunnet ser penger og økonomi og industri i dette, det er galt. Det er alltid de voksne som har ansvaret, ungdom er barn av sin tid og formet av sitt folk.

Jeg ønsker intrigeprogram dit pepperen gror. Jeg liker ikke at noen tjener penger på at andre ikke har impulskontroll, er dumme, eller bare vil bli kjendiser, uten å ha noe å bringe til torgs. Jeg syns ikke noe om at konflikter, sex og dop skal filmes, fordi jeg vet at dette sitter det små barn og ser på. De plukker opp ordbruk og adferd. Jeg vet det!

Jeg heier på barn og ungdom, jeg føler med dem og håper de kommer sånn nogen lunde helskinnet fram til voksenlivet.

Dere er barn av vår tid!

Dette er også muligens et innlegg som viser at når man har blitt en eldre dame, skal man la andre jobbe med barn.

Vi er alle barn av vår tid, også jeg!

Sånn, nå kan jeg puste igjen!