Tidlig læring og tilrettelegging

Undersøkelsen avdekker blant annet at 20 prosent av Norges 15 – åringer scorer veldig lavt i matte, noe som naturlig nok gjør mange bekymret.

Som førskolelærer ble jeg for alvor interessert når barnehage.no, PBLs nyhetsportal, hadde publisert en artikkel som forteller at myndighetene i Finland bevisst har satset på at det bare skal jobbe faglig kvalifisert personale i barnehagene, og at det spekuleres på at dette kan ha en sammenheng med de gode resultatene de finske elevene senere oppnår i skolen.

Vi som jobber i barnehage vet at vi kan utgjøre en stor forskjell når det gjelder barnas utvikling ved å legge til rette for et godt læringsmiljø som går hånd i hånd med leken. Læring er ikke noe barna plutselig blir mottakelige for når de begynner på skolen. En stor andel tillært kunnskap skal være på plass før barnet begynner i 1. klasse, og et kompetent barnehagepersonell skal også fange opp barna som av ulike grunner har særskilte behov for tilrettelegging eller hjelp. Erfaringsmessig setter våre pedagogkollegaer i skolen stor pris på at dette arbeidet er i gang, og ressurser er på plass før de overtar barna.

Lederteamet i Smedhusåsen barnehage har de siste par årene hatt et særlig fokus på progresjon i læringsaspektet, ved at barnets alder og modningsnivå blir vektlagt i enda større grad enn tidligere. I tillegg har vi jobbet mer systematisk for å tilrettelegge for barn med særskilte behov eller nedsatt funksjonsevne. Fokuset vårt er hvordan vi best mulig kan ta vare på hvert enkelt barns behov på deres nivå, uansett forutsetninger. Dette er ikke enkelt arbeid, og noen ganger krever det ressurser og hjelp fra andre instanser. Uansett er målet vårt å sørge for at samtlige barn går ut av barnehagen med de beste forutsetninger for videre læring. Samtidig er det viktig å påpeke at leken alltid skal være den fremste arenaen for barnas læring i barnehagen.

En faktor som spiller positivt inn på arbeidet som utføres hos oss er at en større andel av personalet enn tidligere har pedagogisk utdannelse. Halve grunnbemanningen som består av 20 stykker er førskolelærere, flere med videreutdanning innenfor spesialpedagogikk og ledelse i tillegg til veiledningskompetanse. Et godt fagmiljø med mange faglige diskusjoner har også en positiv smitteeffekt i resten av personalgruppa. Det er interessant å se hva vi får til ved målrettet og systematisk arbeid, og blir glad når jeg ser hvordan myndighetene i Finland satser på sine barnehager. Langt fra alle egner seg til å jobbe med barn, og for meg blir det merkelig når lovverket rundt bemanningsnorm og faglig kompetanse er så lite konkret som i Norge. Her er det rom for store tolkninger og frihet, et rammeverk som garantert ikke kommer alle barn til gode. Barnehageloven fastslår minimum én pedagogisk leder per 14-18 barn over tre år og én pedagogisk leder per 7-9 barn under tre år og at bemanningen må være tilstrekkelig til at personalet kan drive en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet. Hva kan så defineres som tilstrekkelig og tilfredsstillende og er det godt nok for barna våre?

Jeg har full tiltro til at de aller fleste lærere i den norske skolen er mer enn kompetente nok, så kanskje er det allerede i barnehagen politikerne, med kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen i spissen, bør sette inn støtet. Siden jeg begynte å jobbe i barnehage i 1997 har fokuset rundt barnehager kort oppsummert dreid seg om makspris, kontantstøtte, full barnehagedekning og rett til barnehageplass. Når skal det komme en politisk reform som setter kvalitet på dagsordenen? Jeg tror det er mye som er bra og som fungerer godt også i den norske utdanningsmodellen, så vi skal for all del ikke tro at alt er grønnere i Finland eller andre land, men det er sjelden dumt å ta lærdom av eller være nysgjerrige på ting som fungerer bra hos andre.

Royne K. Berget,

daglig leder i Smedhusåsen Barnehage i Rygge