Tidligere lærer Erik Schmidt retter kritikk mot det danske Mærsk Fonden. Foto: Foto: Mads Claus Rasmussen/Ritzau Scanpix
Tidligere lærer Erik Schmidt retter kritikk mot det danske Mærsk Fonden. Foto: Foto: Mads Claus Rasmussen/Ritzau Scanpix

Thomas Nordahl viker utenom kritikken av Mærsk-milliarden

Debatt: Replikk til Thomas Nordahls «Grunnløse påstander om dansk donasjon og min rolle».

Publisert

Thomas Nordahl avviser i sitt innlegg av 26. august min kritikk i innlegget «Er en privat milliarddonasjon med på å styre den danske skolen?».

Min hovedkritikk kan reduseres til tre forhold:

1) Jeg kritiserer at et privat fond som Mærsk Fonden gjennom en milliarddonasjon har for stor innflytelse på etterutdannelsen av lærere og ledere og folkeskolens utvikling.

2) Jeg finner det dessuten ikke riktig at valget av eksperter til det bevilgende vurderingsutvalget er ugjennomsiktig.

3) Endelig setter jeg spørsmålstegn ved Thomas Nordahls rolle i det bevilgende vurderingsutvalget, da København og Ålborg fikk bevilget 12 millioner danske kroner til A.P. Møller Fonden til et videreutdanningsprogram for skoleledere til i alt 21 millioner danske kroner, som Handelshøyskolen BI i Oslo skulle stå for. Thomas Nordahl er nemlig både med i A.P. Møllers vurderingsfond og ansatt ved Handelshøyskolen BI i nettopp utdanningsledelse.

Denne prinsipielle kritikken går Thomas Nordahl i sitt svar behendig utenom. Til gjengjeld er det en del påstander i hans kritikk som jeg gjerne vil kommentere.

1. Fondet kommer ikke med ferdige løsninger, skriver Nordahl.

– Det påstår jeg heller ikke. Men ved å fremme enkelte initiativer og vrake andre, har fondet en uheldig og udemokratisk innflytelse på skoleutviklingen.

2. Ingen utvalgsmedlemmer deltar i behandlingen av søknader, hvis de er inhabile, skriver Nordahl..

– La meg likevel spørre deg direkte, Nordahl, om du verken var med i idéfasen eller beslutningsfasen da bevilgningen til København og Ålborg kommuner ble gitt med tanke på å sende ledere på utdanning til Handelshøyskolen BI i Oslo?

3. Nordahl berører i sitt svar det jeg kalte «en form for utdanningsøkonomiske og forretningsmessige interesser» og benekter å ha det.

– Er det ikke en form for forretningsmessige interesser når en utdanningsinstitusjon eller en person som selger utdanninger, kurs eller utdanningsmessige konsepter? Jeg bare spør. Utdanning er jo nettopp i høy grad blitt konseptualisert og gjort til varer på et marked.

4. LP-modellen ble aldri lansert for å romme spesialbarn, skriver Nordahl.

– Det er mulig, men det var en medvirkende årsak til at mange danske skoler valgte å kjøpe seg inn i LP-prosjekter.

5. Det er heller ikke slik at LP-modellen er en forløper til «Synlig læring», skriver Nordahl.

– Jo, i praksis og historisk sett. LP-modellen ble utbredt i Danmark noen år før Synlig-læring-prosjektene skjøt fart.

6. Jeg hevder ikke at Nordahls ansettelse ved Handelshøyskolen er illegitim. Bare at han i saken om lederutdanningen tilsynelatende har en uheldig dobbeltrolle.

7. Nordahls innsats på Handelshøyskolen har ikke noe med en amerikansk utdanningsøkonomisk tilnærming å gjøre, skriver han.

– Men lederutdanningen på Handelshøyskolen er jo gjennomsyret av amerikansk accountability-tenkning og utdanningsøkonomisk effektstyring, og lederutdanningen er sentrert rundt læringsutbytte og skoleeffektivitet. Det fremgår av lederen Johan Froms uttalelser til diverse medier.