Clemets nye håndlanger vil vinne lærernes tillit
Fra 15. juni skal Utdanningsdirektoratet være etablert i Oslo med filialer i Molde og Hamar. Direktør Petter Skarheim mener det må svinge litt i skolesektoren.
- Jeg skal være mannen til enhver sittende utdanningsminister og arbeide for at direktoratet skal ha legitimitet og autoritet for enhver sittende ledelse. Jeg skal jobbe lojalt i forhold til det, sier Petter Skarheim (42) og opplyser at han aldri selv har vært partipolitisk aktiv.
- Målet vårt er at Utdannings-Norge skal føle at vi er til for dem, sier Skarheim, som høsten 2003 fikk oppdraget med å lede arbeidet med å omdanne Læringssenteret til et direktorat. Han ble ekspedisjonssjef i UFD i 1998, der ledet han avdeling for kompetanse og arbeidsliv. I 1996/97 var han sekretariatsleder for utvalget som utredet kompetansereformen og i 2002-2003 var han sekretariatsleder for kvalitetsutvalget.
Da utvalget hadde avlevert sin innstilling, ble han leder av prosjektgruppa som skulle gjøre om Læringssenteret til et utdanningsdirektorat. I slutten av januar i år tiltrådte han som direktør for å forberede organiseringen av direktoratet.
Superlønn
Han utførte åpenbart oppdraget så bra at han allerede i januar i år kunne tiltre som direktør med ei årslønn på 860.000 kroner. Omorganiseringa er ikke ferdig, den vil fortsette utover høsten.
Ett av de vanskeligere områdene er å få personkabalen til å gå opp når direktoratet skal bemannes med 200 medarbeidere fra Læringssenteret, fra Statlig spesialpedagogisk støttesystem (Statped), og fra UFD.
Flytting av enheten for finansiering og forvaltning og enheten for økonomi til Statpeds kontor i Molde uroer de ansatte på Læringssenteret. Noen frykter oppsigelse.
Hele ettervinteren og våren har Skarheim planlagt den praktiske gjennomføringa av det som skal bli en dynamo i arbeidet med kvalitetsutvikling i skolen. Først i slutten av mai var det klart hvem som blir de åtte direktørene for de ulike områdene i direktoratet. Skarheim har hentet inn ei ledergruppe med erfaring både i og utenfor utdanningssektoren.
- Du spiller en sentral rolle i "omorganiseringa av den statlige utdanningsadministrasjonen". Det er ikke akkurat noen enkel formulering. Kan du si det litt mer forståelig?
- Det startet med opprettelsen av Læringssenteret for fire år siden. Nå tar vi skrittet videre og integrerer Statped og flere oppgaver fra UFD.
Tredje nasjonale senter
- Læringssenteret erstattet i sin tid Nasjonalt læremiddelsenter som heller ikke hadde så mange års levetid. Er det blitt en statlig sport å omorganisere utdanningssektoren?
- Omorganisering er en kontinuerlig prosess. Det er ikke sikkert at den løsningen vi er kommet til nå er endelig. Målet er å lage klare roller i styringen av skolepolitikken. Skoleeier har ansvar for innholdet i skolen, mens staten har ansvar for rammebetingelser, mål og standarder. Nå har vi tatt skrittet fullt ut og kaller oss direktorat for å synliggjøre den statlige myndighetsutøvelsen.
- Kan du forklare hvordan styringen av skolen skal bli mer mål- og resultatorientert?
- Tradisjonelt har vi hatt for dårlig kunnskap om utdanningssektoren. Nå samler vi systematisk inn kunnskap, og på basis av den kan vi gå inn med mer målrettete tiltak der problemene er. Vi skal få til et annen type tilsyn bygd på faktisk kunnskap.
- I over ti år har utdanningsdirektørene i landets fylker laget tilstandsrapporter. Har ikke de hatt noen betydning?
- Rapportene er blitt bedre år for år, men vi vil bruke ressurser på å gjøre dem enda bedre. Målet er å få årlige relevante tilstandsrapporter som blir lest. Med data fra elevinspektørene og nasjonale prøver vil vi gjøre tilstandsrapportene mer aktuelle.
Todelt oppgave
I en slags programerklæring sier Skarheim at målet for direktoratet er at Utdannings-Norge skal føle at direktoratet er til for dem. Hovedmålet med direktoratet er at det skal bidra til kvalitetsutvikling i grunnskolen og videregående opplæring. Ved å samle inn dokumentasjon, statistikk og analyser som beskriver tilstand og utvikling, skal direktoratet legge grunnlaget for og inspirere til videre utvikling i skolen.
- Vi skal ha blikk for hva som foregår i norsk skole, sier han og definerer den nye oppgaven som todelt. På den ene side skal han lede arbeidet med å følge opp og iverksette politiske beslutninger. På den annen side skal direktoratet følge med på hva som skjer i skolen ved å hente inn kunnskap og legge premissene for hva som bør skje.
- Vi skal bli like gode på begge områdene og bli oppfattet som en tjener for sektoren, sier Skarheim og nevner kompetanseutvikling av lærerne og oppfølgingen av stortingsmeldinga "Kultur for læring" som et par av de første store utfordringene. - Det blir viktig for oss å være på talefot med utdanningssektoren og få den med oss i arbeidet med å innføre lærerplanene.
Skarheim har ambisjoner om at læreplanene skal bli virkelighetsnære og realistiske. Han erkjenner at det ikke finnes noen enkle løsninger med å nå helt fram til klasserommene, men at det er viktig med et godt og tillitsfullt samarbeid med en rekke aktører som Kommunenes Sentralforbund (KS) og lærerorganisasjonene.
Faglig uavhengig
Direktoratet er underlagt UFD, men skal ha en faglig uavhengig rolle.
- Vi skal for eksempel kunne beskrive og vurdere tilstanden i skolen uten å være politisk styrt. Slik sett blir mer vi mer selvstendige enn en departementsavdeling, men vi må selvsagt også forholde oss til de lover, vedtak og retningslinjer som er politisk bestemt, sier Skarheim som medgir at det er spenningsfelt mellom pedagogikk og politikk:
- Skillet mellom fag og politikk er ikke så tydelig. Derfor må vi ha evne til å kunne vurdere hva som er politikk. Men det vil helt sikkert oppstå situasjoner som skaper frustrasjoner, men vi har et godt utgangspunkt for å unngå for mange slike situasjoner.
- Staten skal ikke drive pedagogisk veiledning, men bidra til å danne nettverk. Utdanningsdirektoratet skal være en katalysator for pedagogiske nettverk, gjerne i samarbeid med KS og bidra med veilednings- og støttemateriell, sier Skarheim og trekker fram at det er ekstremt viktig å få høyere utdanningsinstitusjoner på banen i pedagogisk utviklingsarbeid.
- Den dagen utdanningspolitikken blir forutsigelig, har vi en utdanningspolitikk som er litt død. Det er spennende med politisk dynamikk, og det er viktig at mange mener noe om skole. Lærerne må finne seg i at de arbeider i en sektor som får mye oppmerksomhet. Det viser at sektoren er viktig, og det skal svinge litt i den, sier han.
Nye direktører
Avdelingsdirektør i Læringssenteret, Eva Først, skal lede område for analyse og vurdering, mens Wenche Tove Cajina kommer fra stillingen som senterleder ved Huseby kompetansesenter og skal lede område for innhold og utvikling.
Område for regelverk og finansiering skal ledes av Hege Nilssen, i dag avdelingsdirektør i UFD, mens konsulent i Agenda Utredning & Utvikling AS, Annemarie Bechmann Hansen, skal lede område for administrasjon og drift.
Helge Lund kommer fra jobben som administrerende direktør i Legemiddelindustriforeningen og skal lede stabsenhet for kommunikasjon, mens Per Tronsmo kommer Administrativt forskningsfond der han har vært seniorkonsulent. Nå skal han lede stabsenhet for organisasjons- og medarbeiderutvikling.
I tillegg er Brit Jakobsen, assisterende direktør i Læringssenteret og Steinar Sandstad, direktør i Statped, blitt ansatt som prosjektdirektører.
