Clemet varsler omkamp om Reform 97

Det hørtes ut som hun varslet omkamp om Reform 97 da Stortinget i formiddag viet ungdomstrinnet en snau times oppmerksomhet. I en interpellasjon tok Elsa Skarbøvik (KrF) opp med Clemet hva hun som statsråd vil gjøre for å møte de mange utfordringene på ungdomstrinnet.
 
Statsråden tok for seg påstanden om at ungdomstrinnet kommer dårligst ut i evalueringen av grunnskolereformen og hevdet at den kommer dårligst ut i forhold til Reform 97s intensjoner. Derfor vil hun endre intensjonen.
 
Ønsker større metodefrihet
Videre pekte statsråden på at innføringen av tema- og prosjektarbeid har vært lite vellykket fordi lærerne har hatt for liten kompetanse i slike metoder og arbeidsformer. Hun mener det går galt når nye metoder og arbeidsformer blir brukt for mye og for ukritisk. Statsråden tok til orde for at lærerne bør ha større metodefrihet.
 
Hun framhevet også at svake elever taper på tema- og prosjektarbeid fordi ledelse og krav kan bli for utydelige for dem.
 
Statsrådens svar på disse utfordringene er klarere mål for hva ungdomsskoleelevene skal lære og at lærerne skal få større tillit i arbeidet med å nå målene.
 
Stortingsmelding i mars
I debatten varslet Clemet at stortingsmeldinga om grunnopplæringa vil komme i midten av mars. Hun lovet at lærere skal få et eierforhold til de endringer hun ser for seg i skolen. Samtidig tok hun dagens debatt som et nyttig innspill i arbeidet med stortingsmeldinga.
 
I oppsummeringen av interpellasjonsdebatten sa Clemet at det var påfallende politisk enighet om hvilke løsninger som må til i skolen. Hun bidro selv til å dempe ned motsetningene ved å torpedere tidligere høyreretorikk ved å si at skolen skal være et sted både å lære og å være.
 
Statsråden sa også at det pågående arbeidet med å legge om den statlige administrasjonen av norsk skole vil være til hjelp, ikke minst for kommuner som har bygd ned skoleadministrasjonen sin.
 
Interpellasjonen
Elsa Skarbøviks interpellasjon var slik: "Evalueringen i forbindelse med Reform 97 konkluderer med at det er særlig behov for endringer på ungdomstrinnet. Det synes som at dette trinnet har fått liten oppmerksomhet. Under forberedelsene av Reform 97 ble det rettet stor oppmerksomhet mot småskoletrinnet på grunn av skolestarten for 6-åringene.
 
Blant annet derfor fikk ikke ungdomstrinnet samme oppmerksomhet, selv om innholdet i Reform 97 omfattet ungdomstrinnet i like stor grad som småskolen. Ungdomsalderen er ofte preget av store omveltninger som igjen påvirker skolesituasjonen for disse elevene. Det er gjort lite forskning på dette trinnets egenart. Evalueringsrapporten peker på særlige utfordringer for ungdomstrinnet.
 
Hva vil statsråden gjøre for å øke kompetansen og kunnskapen om dette trinnets egenart?"
 Elsa Skarbøviks innlegg i debatten
- "Vi lærer ikke for skolen, men for livet", sa den romerske filosofen Seneca for 2000 år siden.
 
Karen Blixen sier: Skolen er ikke livet, og livet innretter seg ikke etter skolen. Det er skolen som skal innrette seg etter livet. Ja, slik kan vi filosofere på begynnelsen av år 2004. I dag er det ungdomsskolen som er tema - men egentlig er det de unge mennesker mellom 13-16 år vi snakker om.
 
Skole handler om mennesker og deres liv. St.meld. nr. 29 (1994-95) Om prinsipper og retningslinjer for 10-årig grunnskole - ny læreplan - presiserte at grunnskolereformen skulle bidra til en fornyelse av grunnskolen som innholdsmessig bygger bro mellom barnehage, grunnskole og videregående opplæring.
 
Meldingen betonte at grunnskolens organisering og innhold skulle bygge på prinsippene om progresjon, fagdifferensiering og økende faglig fellesstoff med høyere alder, og at hvert trinn skulle ha sitt pedagogiske særpreg. Om 8.-10. klasse står det at den skulle forberede ungdommen for videregående opplæring, og det skulle føres en mer analytisk og kritisk tilnærming til lærestoffet. De bærende prinsipper var likeverdig og tilpasset opplæring for alle. Men dette skulle vise seg å være vanskeligere å realisere enn før antatt, og ny læreplan har ikke ført til noen gjennomgående endring i elevenes prestasjonsnivå.
 
Ungdomstrinnet er karakterisert med langt mer tradisjonelle strukturer knyttet til fag, tidsbruk og dokumentasjonsformer enn de andre trinnene. Dessuten påpeker evaluering av Reform 97 uklare og utydelige faglige krav. Det virker som om lærerne kvir seg for å stille faglige krav til elevene, særlig på ungdomstrinnet.
 
Gunn Imsen peker på i sin forskning (av Reform 97) at omfanget av tilpasset opplæring har stor tilslutning blant lærerne, men praktiseringen står ikke i samsvar med den.
 
Lærerne omtaler egen praksis som mer progressiv enn det elevene opplever at den er. Elevmedvirkning er mindre på ungdomstrinnet enn på barnetrinnet. Ungdomstrinnet (s.70) har mest preg av tradisjonell klasseundervisning. Det har mindre varierte arbeids- og organiseringsmønster, og elevrollen er mer ensformig. Graden av differensiering, individualisering, tilpasset opplæring og inkludering er mindre på ungdomstrinnet. Individualiseringen fører gjerne med seg at elevene arbeider skriftlig, og det kan gå ut over klassefellesskapet når omfanget blir stort.
 
Flere forskere konkluderer dermed med at behovet for endring er stort på ungdomstrinnet. Nå skal ikke dette være en klagesang over norsk skole. Til det vet jeg svært godt at det er mye bra arbeid i skolene. Men vi vil gjerne ha en skole i toppform på alle trinn, og i dag er det derfor ungdomstrinnet som er i søkelyset.
 
Å innføre ny læreplan er et stort arbeid og er gjort på nokså forskjellig vis. Det er stor variasjon mellom kommuner og skoler på hvordan de har utført oppgaven. Det slås fast at når det gjelder ungdomstrinnet, har en del skoleeiere ikke klart å engasjere personalet sitt tilstrekkelig verken for å utvikle kvaliteten i skolen eller for å etablere reformen (s.94). De skolene som har kommet lengst, synes å ha vært engasjert i nokså omfattende og langsiktig utviklingsarbeid, der hele skolen har vært med. Det er også usikkerhet om definisjonen av de nye arbeidsmåtene som L97 legger vekt på, for eksempel hva tema- og prosjektarbeid betyr.
 
Skoleringen for prosjektarbeid har vært svak, og dessuten meldes det om at læreplanene er svært detaljerte. Da blir det vanskelig med tverrfaglig prosjektarbeid. Etterutdanningen som gikk for seg i forbindelse med Reform 97, har ikke bare vært vellykket. Evalueringen tyder på at tradisjonell etterutdanning ofte ikke fungerer godt nok. Dette gjelder også i IKT, som jeg tidligere har tatt opp med statsråden.
 
Når vi vet at læreren er en nøkkelfaktor i forhold til elevenes læringsutbytte, er det viktig å gjøre noe her (s.62). Dersom skolereformer skal ha virkning på lærerens arbeid i skolen, må det satses på oppfølging gjennom skolepraktisk og fagspesifikk etter- og videreutdanning. Skoleeierne må ta på alvor at lærerne må gis gode muligheter for dette.
 
"En lampe som skal lyse for andre, må selv gløde", sier den indiske nobelprisvinneren Tagore, sitert i Inge Eidsvågs bok "Læreren" (s. 42). Og hvordan bevarer en lærer gløden? Eidsvåg svarer slik: Ved stadig å være i selvutvikling. Hvordan er en i selvutvikling? Ved stadig å inspireres og lære mer - gjennom møtet med elevene, lesing, kurs, reiser, prosjekter, permisjoner.
 
Hvis ikke jeg som lærer finner lærestoffet og arbeidet meningsfullt, hvordan skal jeg kunne vekke og holde på interessen hos eleven? Jeg tror dette er forutsetningen for all læring. Det ble formulert slik av Augustin for 1600 år siden: "Intet blir forstått, som ikke først er elsket", skriver Eidsvåg videre.
 
Småskoletrinnet fikk mye oppmerksomhet da Reform 97 ble innført pga 6-åringenes inntogsmarsj i norsk skole. Dette var det mest synlige nye, og ble derfor mest fokusert. Elevene har gått 7 år i skolen når de begynner på ungdomsskolen, og de fleste har ca. 7 års studier foran seg etter 10. klasse er ferdig. Ungdomstrinnet er altså midt i utdanningsløpet. Og det er viktig å presisere at dette er en selvstendig del av grunnopplæringen, samtidig som det virker som et bindeledd til videregående opplæring.
 
Når vi vet at nettopp ungdomsalderen er spesiell for ethvert menneskes utvikling, sier det seg selv at opplevelsen av skoletida nettopp da har mye å si. Ungdomsalderen har sine utviklingstrekk som kan være preget av store omveltninger. Forskning viser at for mye vekt på teori og manglende praktisk opplæring i ungdomsskolen, fører til at mange elever mistrives. De mister motivasjonen og tar frustrasjonen ut i uro og bråk.
 
I Sandefjord er det utviklet et prosjekt som heter "Praktisk alternativ opplæring" som skal gi flere elever følelsen av å mestre skolehverdagen i samarbeid med det lokale næringslivet. Dette kan være et eksempel for flere.
 
Noen elever er utagerende og får derfor mye oppmerksomhet, men de innagerende elevene vet vi ikke så mye om. Men felles for de fleste er at de vil bli sett. Det er også en lærers jobb å skape trivsel og gode læringsmiljø. Omsorg blir sett på som en forutsetning for læring. Det er ingen motsetning mellom kunnskapslæreren og omsorgslæreren.
 
Lærere og skoleledere som står sammen og tar ansvar, som er beslutningsdyktige og forutsigbare, som markerer grenser og gir positive oppmerksomhet, er av avgjørende betydning for elevenes faglige og sosiale utvikling. Slik lærer elevene kjøreregler for mellommenneskelig samkvem, og de blir aktive samarbeidspartnere i å skape et godt og trygt læringsmiljø på skolen (s. 62 i NOU 2003: 16). Lærere opplever seg stort sett som profesjonelt sikre på det de gjør.
 
Men ungdomsskolelærere har mindre sikkerhet enn barneskolelærere. Samtidig rapporterer de om mindre samarbeid, lavere jobbtilfredshet og større tvetydighet i rollen. Dette kommer fram i en doktoravhandling som er referert i Aftenposten 29. november 2003. Denne undersøkelsen viser at det er de yngste og de eldste lærerne som sier dette, og at de lærerne som samarbeider mest, rapporterer om mer sikkerhet i rollen som lærer.
 
Å utvikle veiledere for lærere, en slags mentor-ordning, er en måte å gjøre dette på. Man er ikke ferdig utdannet straks man forlater lærerutdanningsarenaen. Ikke minst for ungdomsskolelærere er dette viktig å følge opp. 65% sier de aldri blir observert av en kollega for å diskutere hvordan de fungerer i klasserommet.
 
Gode lærere må motiveres, ikke minst for at de skal bli værende i skolen. Skoleforskning indikerer at forskjellen mellom en god og dårlig lærer ikke først og fremst ligger i hva slags utdanning eller hvor lang erfaring læreren har. Det dreier seg i høy grad om personlige egenskaper og motivasjon.
 
Det er kjent at oppfølging fra hjemmet øker læringsutbyttet for elevene. Undersøkelser viser at foreldre er positive til skolen, og i hovedsak fornøyd med den informasjonen skolen gir. Men de opplever at foreldrenes reelle innflytelse er svært liten. Et prosjekt evaluert av NOVA (s. 258 i kvalitetsutvalgets innstilling) avdekker at samarbeidet mellom hjem og skole ble dårligere etter som elevene ble eldre, slik at man slet spesielt mye med dette på ungdomstrinnet. Det ble også vektlagt at fedrene sto for lite av samarbeidet med skolen.
 
Samhandlingen mellom hjem - skole er viktig for å få til et godt oppvekstmiljø. Det er derfor bra at departementet sammen med Utdanningsforbundet og Foreldreutvalget (FUG) har satt fokus på mobbeproblematikken, og det viser seg at det nytter. Når vi vet at ca. 20% av elevene på ungdomsskolen har opplevd at de har gruet seg for å gå på skolen pga mobbing, kan ikke skolen alene gjøre noe med dette. Opplæring er ikke bare et individuelt prosjekt, men også en investering i fellesskapet. Rådgiverne på ungdomsskolene må også inkluderes langt sterkere i dette, ved siden av å satse mer på skole-hjem-samarbeidet.
 
I Kvalitetsutvalgets innstilling (s. 50) vises det til forsker Thomas Nordahl (NOVA) som mener at skolen står foran store utfordringer når det gjelder å skape bro mellom elevenes verden og den tradisjonelle skoleverden. Elevene på ungdomstrinnet er midt i puberteten, i lete- og utprøvingsfasen, og Nordahl hevder at mange av elevenes handlinger i skolen til være preget av sosiale relasjoner til jevnaldrende, og bør forstås i lys av fellesskapet mellom ungdom. Det synes som det trengs mer forskning om elevenes erfaringer og opplevelser i skolen.
 
Men vi vet fra en undersøkelse (NOVA 2002) at et stort flertall av tenåringene har det rimelig bra på skolen, de fleste trives, men et flertall av elevene på ungdomstrinnet synes det er for mye uro og bråk i timene.  Mye tyder på at ungdomstrinnet også her har noen utfordringer.