Her bygger elevene med brukte materialer

Når Trondheim kommune river og renoverer, blir det haugevis av brukbare materialer til overs. En god del av dette fraktes nå til et stort lager der det registreres og legges ut på Loopfront, som er en digital ombruksplattform. Her kan skolene bestille det de trenger til undervisningen og forsyne seg gratis. På Skjetlein vgs. har de erfaring med å tenke gjenbruk på bygg og anleggsteknikk, og nå har de fått bestilling på en gapahuk av resirkulerte materialer. Den skal reises på nye Nidarvoll skole i Trondheim.

Til sammen skal det bli tre gapahuker. Det er arkitektstudenter ved NTNU som har tegnet dem, og de skal stå for en del av veiledningen under byggingen. Byggfagelever fra Tiller vgs. og Charlottenlund vgs. er også med på dette prosjektet.

Stikkordet for gapahukene er at de skal bli solide og fine, og elevene og studentene skal ha byggemøter, skaffe materialer og planlegge bruk sammen.

En storgård

Skjetlein videregående skole ligger et kvarters kjøretur sør for Trondheim sentrum, men alt som minner om byliv er forsvunnet på den korte strekningen. Her strekker jordene seg i alle retninger, og traktorene brummer.

I 1900 ble det opprettet en jordbruksskole på Skjetlein, og stedet minner fortsatt om en storgård med sine 33 bygninger med smått og stort og 700 mål innmark. Programfagene er bygg- og anleggsteknikk, teknikk og industrifag (TIF) og naturbruk, pluss påbygg. En del av den praktiske undervisningen til elevene består i å ta vare på bygningsmassen. Den dagen Yrke var på besøk, var det stillaskurs på gang.

«Vi har tre programfag som skal få til noe stort sammen og redde verden», sier rektor Edward Georg Hagen

Bakermester som rektor

Praktiske fag og teori går hånd i hånd fra øverste leder til yngste elev på Skjetlein videregående. Rektor Edward Georg Hagen er utdannet baker og konditor ved Trondheim kokk- og stuertskole, har tatt mesterbrev og jobbet ti år i bakeri.

– Men jeg har alltid hatt en lærerspire i magen, kom tilbake for å undervise og tok faglærerutdanning. Det finnes mange spennende roller i skolen, og jeg liker skoleledelse, sier Hagen. Han kom til Skjetlein vgs. i 2009, og har blant annet vært rådgiver, ansvarlig for kursavdelingen og ledet IKT-support. For to år siden ble han rektor.

– Målet mitt er at vi skal bli en enda mer attraktiv skole, og vi har tre programfag som skal få til noe stort sammen, også når det gjelder å utvikle bærekraft og ta vare på miljøet, sier rektoren, som registrerer at de får stadig flere elever med bybakgrunn. På naturbruk er mye lagt om til økologisk drift.

Det vil være feil å kalle uteområdet på Skjetlein for en skolegård. På tunet er elever i arbeidsklær på farten i alle retninger.

– Elevene her har ikke lekeoppgaver. De gjør nytte for seg og skaffer seg kunnskap og erfaring som de får bruk for i den reelle verden, sier rektor Edward Georg Hagen.

Drivhus og vannkraft 

Gjenbruk er ikke noe nytt på Skjetlein videregående.

– Vi har holdt på siden 2015, sier Knut Hølås, som er kontaktlærer på bygg og anlegg og en av drivkreftene.

Da det gamle fjøset ble bygget om til kompetansesenter, tok skolen vare på de materialene som var brukbare. De er blant annet brukt til å bygge ei vannrenne nede ved bekken, som sørger for at det blir fart på et vannhjul. Det er også bygget en stor gapahuk, som kan brukes både til hygge og undervisning. Hele reisverket kommer fra det gamle fjøset, og bordkledningen er laget på egen sag. Deler av skifertaket på fjøset er flyttet til kvernhuset. Målet er at kraften fra vannhjulet skal kunne brukes på en bedre måte. I dag sørger den for strøm til batteriet i en ladestasjon som elevene bruker til iPader og telefoner.

– Vi supplerer gammelt med nytt, og bruker det vi får tak i, sier Knut Holås, som har gått veien fra skogsarbeider til yrkesfaglærer og master i yrkesdidaktikk.

Skolen har sitt eget lille sagbruk, der elevene kan være med på prosessen fra tømmer til lafteplanker, og de har også felt trær selv. Materialene kan brukes i undervisningen.

I 2021 bygget elevene et drivhus etter å ha kommet over 500 brukte vinduer hos et borettslag, som skulle kaste dem. Dette var en del av pilotprosjektet «Sirkulærøkonomi i praksis», som handler om at ressurser er til nytte så lenge som mulig, og det er et samarbeid med nettverket Sirkellaget.

Drivhuset er nå flyttet til Voll gård i Trondheim. Stedet har tilnavnet «Hele byens bondegård» og er en stiftelse med de fem medlemmene Trondheim kommune, 4H Trøndelag, Sør-Trøndelag Bonde- og småbrukerlag, Trøndelag Bondelag og Sør-Trøndelag landbruksselskap. Her fungerer gjenbrukshuset blant annet som utsalg for grønnsaker og andre vekster som dyrkes på gården, og det er hyppig besøkt i sesongen.

Eget gjenbrukslager

Nå er det blitt enklere for skolene å få tak i gode, brukte materialer. For et drøyt år siden opprettet Trondheim kommune en 11 000 kvadratmeter stor gjenbrukssentral, og de samarbeider også med fylkeskommunen så de videregående skolene kan dra nytte av det. Helt gratis.

Petter Nerbye er ansatt som gjenbrukskoordinator, og han og Knut Hølås er enige om at regelverket er enklere når verdiene forblir innen det offentlige.

Det er akkurat kommet inn et parti med vinduer. Rundt på de lange hyllene ligger treverk og stein sortert, og det finnes også en samling med søppelkasser, som kommunen har byttet ut med digitale. Nå skal de gamle få nytt liv på Nidarvoll skole, som er under bygging. Elevene har dekorert søppelkassene med egne tegninger, som vil lyse opp i skolegården.

– Det er kommet 150 tonn med materialer på et år til gjenbrukssentralen. Fortsatt er tilbudet større enn etterspørselen, men vi ser en holdningsendring. Gjenbruk er blitt viktig for økonomien, og ikke minst for miljøet, sier Petter Nerbye.

Og når det gjelder kvaliteten:

Når materialene har tålt 50–60 år, så får vi ikke en bedre kvalitetssjekk, mener de to fagmennene.

Knut Hølås er ikke i tvil om hvordan det kan rekrutteres flere til yrkesfag.

– La de unge få prøve mer forskjellig, og sørg for valgfag som sløyd og håndarbeid på ungdomsskolen, slik at det finnes noen fristeder.

Tømrerlærling i tre år: Jonas (17) vil lære mens han jobber

Byggenæringen tror en mer praktisk ungdomsskole vil gi flere motiverte elever