Byggenæringen tror en mer praktisk ungdomsskole vil gi flere motiverte elever

Sist uke la Høyre fram sine planer for en framtidig ungdomsskolereform. Partiet vil blant annet teste ut fireårig ungdomsskole, tilby et 11. skoleår og innføre et obligatorisk yrkesfaglig valgfag.

Utdanningsnytt har spurt Jørgen Leegaard, samfunnspolitisk direktør i Byggenæringens landsforening (BNL), hva han synes om reformen. BNL er en arbeidsgiverforening i NHO.

– Både BNL og NHO ønsker en mer praktisk ungdomsskole, men vi er også opptatt av fellesfagene. Et stort antall elever går hvert år ut av ungdomsskolen med sviktende kunnskaper i lesing, skriving og regning. Vi mener varierte læringsarenaer og praktiske oppgaver kan brukes av elever til å lære seg både håndverksfag og fellesfag. Men de siste årene har mange dessverre vært for opptatt av å se klasserommet som den eneste rette læringsarenaen, sier Leegaard.

Les også: LO er skeptiske til å gjøre ungdomsskolen fireårig

Skeptisk til 11. skoleår

– Hva mener BNL og NHO om å utvide ungdomsskolen til fire år?

– Det har vi ikke drøftet. Men jeg tror ikke det tiltaket hjelper elever på ungdomstrinnet med manglende motivasjon for skole.

Innføring av et 11. skoleår har han også liten tro på.

– Det forslaget har vi heller ikke fått drøftet. Men min første tanke er at dette ikke vil bidra til å løse dagens problemer på ungdomstrinnet, sier Leegaard.

– NHO har foreslått et obligatorisk yrkesfaglig valgfag på ungdomstrinnet. Nå har også Høyre foreslått akkurat det. Hva skal til av lokaler og lærerkompetanse for å få det til i praksis?

– BNL mener ungdomsskolen bør ha et obligatorisk håndverksfag. Dette har vi ønsket oss lenge, så derfor støtter vi det tiltaket fullt ut. I starten vil det nok være problematisk mange steder å finne egnede lokaler på skolene, eller lærere med rett kunnskap. Da får ungdomsskolene ta i bruk lokaler ved andre skoler i nærheten, eller inngå avtaler med lokalt næringsliv slik at de kan hjelpe til med lokaler og ansette fagkompetansen som må til. Her kan Lektor II-ordningen brukes, sier han.

– Hva mener NHO om å åpne for private profilskoler på ungdomstrinnet innen yrkesfagene?

– BNL har hele tiden støttet at det er det offentlige som skal tilby utdanning til alle. Men dersom det offentlige ikke kan eller ikke vil, da kan det bli behov for private tilbud, sier han.

Les også: UDF om Høyres reformforslag: – Skyver ansvaret over på rektorer og lærere

– Et «columbi egg»

– I regjering la Høyre frem en strategi for høyere yrkesfaglig utdanning. Bør flere av elevene på yrkesfag få mulighet til å gå videre i høyere utdanning?

– Dette støtter vi fullt ut. Men det må samtidig være sånn at dersom man mangler noen fag for å komme inn på det studiet man søker seg til, da må man få mulighet til å ta disse fagene først.

– Hvordan kan den foreslåtte ungdomsskolereformen bidra til å skaffe nok fagarbeidere og arbeidstakere med høyere yrkesfaglig utdanning?

– Får vi en skole som bruker verksteder, skolekjøkkenet og skog og mark som læringsarenaer, da vil flere elever få mulighet til å lære seg noe om både håndverksfag, andre yrkesfag og fellesfag på disse arenane. Og dersom flere blir kjent med håndverk og håndverksfag, så vil nok færre elever falle fra. En mer praktisk skole kan bidra til bedre søkning til yrkesfagene og da tror vi at flere elever kommer til å lykkes på skolen. Rett og slett et «columbi egg» etter vår oppfatning, sier Leegaard.