LO er skeptiske til å gjøre ungdomsskolen fireårig

Sist uke presenterte Høyre sitt forslag til ungdomsskolereform. Det inneholder 80 forslag til endringer i dagens ungdomsskole, deriblant fireårig ungdomsskole, et obligatorisk yrkesfaglig valgfag, nasjonalt fraværsregister og tilbud om et 11. skoleår.

Regjeringen har varslet at de vil legge fram sitt forslag til ungdomsskolereform våren 2024.

Utdanningsnytt har spurt LO-sekretær Trude Tinnlund hva hun synes om Høyres reformforslag.

– LO har lenge vært opptatt av å gjøre ungdomsskolen mer praktisk orientert. Vi mener det kan øke motivasjonen til læring i allmenhet og for noen elever kan det også øke interessen for yrkesfag. Vi synes det er bra at Høyre nå innser at det er nødvendig å gjøre noe, men Høyre satt i regjering i åtte år uten å få dette til. De kunne gjort litt mer i de årene de satt i regjering.

LO-sekretæren har også merket seg forslaget om å gjøre ungdomsskolen fireårig. Det er hun skeptisk til.

– Det innebærer en stor endring av dagens skole, som det trengs mer tid og vurdering for å avklare. LO mener det er viktig at barn «får være barn» og at de lærer på det utviklingsnivået de er på, sier Tinnlund.

Den samme skepsisen melder seg når hun skal vurdere Høyres forslag om å tilby et 11. skoleår til elever med svake resultater i lesing, skriving og regning.

– Det kan innebære en form for stigmatisering av en gruppe elever, som da «henger igjen» i ungdomsskolen, noe som kan være uheldig. Jeg er usikker på om det vil løse problemet med frafall. LO mener at elevene i større grad bør gis styrket individuell oppfølging for at flest mulig skal klare å gjennomføre 12 års skolegang, sier Tinnlund.

– Er LO enig med Høyre i at det er behov for et obligatorisk yrkesfaglig valgfag på ungdomstrinnet og hvordan kan tiltaket i så fall gjennomføres i praksis?

– Det trengs en bredere inngang for å presentere yrkesfag gjennom blant annet praktisk tilrettelegging av undervisningen og bedre rådgivning. Vi tror det er bra at elever får anledning til å velge enkelte fag ut fra egne interesser så fremt det lar seg løse på en god måte innenfor den totale fag- og timefordelingen, sier Tinnlund.

Les også: Kritisk til Høyres reformforslag: – Skivebom

Vil ha en yrkesfaglig vei

– I regjering la Høyre fram en strategi for høyere yrkesfaglig utdanning. Bør det legges til rette for at flere av elevene på yrkesfag får mulighet til å gå videre i høyere utdanning?

– Det norske arbeidslivet er kompetansekrevende og trenger flere fagarbeidere. Fagarbeidere som også får tilgang til å etter- og videreutdanne seg gjennom bransjeprogrammer, fagskolestudier, Mesterbrev og yrkesfaglige høyskolestudier for den saks skyld. LO har over lang tid vært pådriver for en gjennomgående yrkesvei fra grunnskolen til høyeste utdanningsnivå i utdanningssystemet, med gode overgangsmuligheter mellom universitets- og høgskolesektoren og yrkesfaglig høyere utdanning. Et mer utbygd tilbud av høyere yrkesfaglig utdanninger vil blant annet være viktig for å svare på kompetansebehov som følger av det grønne skiftet, for å få til mer sosial mobilitet og for å fjerne forestillingen om at en yrkesfaglig utdanningsretning er en «blindvei» i utdanningssystemet.

– Hva mener LO om at Høyre vil åpne for private profilskoler på ungdomstrinnet innen yrkesfag?

– Det er helt feil medisin. Samfunnet skal satse på en offentlig, gratis fellesskole som gir elevene de samme rettighetene uavhengig hvor man bor. Fellesskolen representerer en viktig fellesarena blant annet for å motvirke økende ulikhet og for «tillitssamfunnet» vårt. Det finnes mange måter å organisere opplæringen på innen den offentlige rammen hvis det prioriteres økonomi til det. Løsningen er ikke å bruke pengene på private tilbud, sier Tinnlund.