Kritisk til Høyres reformforslag:
– Skivebom

Tirsdag la Høyre frem sitt forslag til en ungdomsskolereform. Der lister de opp 80 tiltak som de mener vil gjøre ungdomsskolen mer praktisk og variert og som igjen skal øke både elevenes faglige utbytte og motivasjon.

På tiltakslista står blant annet flere naturfagstimer, nasjonalt fraværsregister, nivådeling i fellesfag og ny nasjonal prøve i engelsk på 9. trinn. I tillegg vil de ha tilbud om et 11. skoleår til elever med svake resultater, innføre et obligatorisk yrkesfaglig valgfag og teste ut fireårig ungdomsskole.

Til Utdanningsnytt snakket også Høyres Jan Tore Sanner varmt om en tverrfaglig prosjekteksamen de ønsker å innføre.

– Her har vi latt oss inspirere av Danmark. Vår tanke er at elevene skal få vise frem hvordan de jobber tverrfaglig med et av temaene fra de nye læreplanene: demokrati, bærekraft, folkehelse og livsmestring. Det skal settes av tid på skolen til en slik eksamen og prosjektet skal presenteres for skolen eller klassen, sa Sanner.

Skivebom, svarer Arbeiderpartiet.

– Reformerer ikke noe som helst

– Høyre har i dag lagt frem en resept på mer press og flere umotiverte elever. En bacheloroppgave vil innebære en akademisering av ungdomsskolen. Stikk motsatt av hva våre elever trenger. Dette er skivebom på de utfordringene vi har i skolen, sier Aps Elise Waagen.

Til tross for flere satsinger daler motivasjonen til ungdomsskoleelevene.
– Vi sitter for det meste og skriver. Det er kjedelig, sier Øivind (14).

Waagen er utdanningspolitisk talsperson i Arbeiderpartiet. Hun reagerer også på at Høyres forslag inneholder en del "gamle" blå kampsaker som å gjeninnføre kompetansekravene til lærere som underviser i matte, norsk og engelsk.

– Jeg synes det er underlig av Høyre å legge frem en reform, som ikke reformerer noe som helst! De vil med dette forslaget for eksempel fremdeles avskilte over 20 000 erfarne lærere. Noe som verken øker motivasjonen eller lærelysten hos elevene, sier Waagen.

Regjeringen jobber med reformforslag

Forskning viser at tre av fire ungdommer kjeder seg på ungdomstrinnet. Elevenes manglende motivasjon var bakgrunnen for at Høyre lanserte tanken om en helhetlig ungdomsskolereform da startskuddet gikk for valgkampen i 2021.

For cirka et år siden sa et samlet Storting ja til en slik reform. Men nå starter dragkampen om hva den skal inneholde.

Nå har Høyre levert sitt forslag. Regjeringen er samtidig i gang med sitt arbeid og har varslet at de skal legge frem et forslag i Stortingssesjonen 2023/2024.

– Ap/Sp-regjeringa har nettopp hatt sitt andre møte med Elevpanelet, og fått konkrete innspill til vår ungdomsskolemelding som skal gjøre ungdomsskolen mer praktisk og variert. Målet er at barna møter en variert ungdomsskole hvor de får brukt og utviklet de praktiske ferdighetene sine og finner seg til rette, sier Waagen.

– Mer testing og teori

Også SV stiller seg kritiske til reformforslaget Høyre lanserte tirsdag. De mener reformen snarere består av mer teori, enn av mer praktisk og variert undervisning.

– Høyre vil presse allerede stressa ungdommer enda mer, med enda mer testing og teori. Vi trenger ikke flere nasjonale prøver når vi vet at et av de største problemene for unge i dag handler om psykisk helse. Jeg frykter at resultatet blir mer psykisk uhelse, ikke mer læring, skriver Freddy André Øvstegård (SV).

– Vi trenger ikke mer av Høyres feilslåtte skolemedisin, tvert imot må vi gjøre ungdomsskolen mer motiverende for elevene. Det får man ikke av mer teori, karakterer og testing for barn.

Høyres Jan Tore Sanner kommer derimot til stikk motsatt konklusjon:

– Vårt mål er en helhetlig reform, der vi løfter dem som trenger det mest, men hvor vi også kan gi elever som trenger det, flere utfordringer. Vi ønsker å styrke skolelederskapet og legge opp til et mer praktisk løp som er bedre tilpasset elevene, sier Sanner.