Forskere støtter ungdomsskolereform:
– Kjedsomhet er et økende fenomen i norsk skole
Forskning viser at tre av fire ungdommer kjeder seg på ungdomstrinnet. Og kjønnsforskjellene er store. Tirsdag fikk stortingspolitikerne innspill til forslaget om en ungdomsskolereform.
Publisert
Sist oppdatert
Høringen i stortinget tirsdag dreide seg om et representantforslag Høyre leverte i oktober 2021 om en helhetlig ungdomsskolereform. Etter at Arbeiderpartiet og Senterpartiet tok over regjeringsmakten, ble det klart at også den nye regjeringen vil ha en ungdomsskolereform. Den skal føre til en mer praktisk og variert skoledag for elevene.
Høyres forslag til reform skal etter planen behandles i Stortinget 8. februar.
Første innspill kom fra Camilla Stoltenberg. Hun ledet Ekspertutvalget om kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner. Deres rapport ble levert til tidligere kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H) i 2017. Sanner, som nå sitter i Utdannings- og forskningskomiteen, er en av forslagsstillerne.
Les også: NHO vil ha skoleverksted på alle grunnskoler
Jenter tar igjen gutter i alle fag på ungdomstrinnet
Stoltenberg var opptatt av at jenter i økende grad gjør det bedre enn gutter målt etter grunnskolepoeng, spesielt i språkfag. Og på tiende trinn har jentene også tatt igjen guttene i matematikk. Det har medført at jenter er i flertall på flere studier i høyere utdanning.
Ett av grepene Stoltenberg-utvalget foreslo, var å gjøre det obligatorisk for alle ungdomsskoler å tilby minst fem valgfag. I dag er det mange skoler som kun tilbyr to valgfag. Ofte går disse tilbudene i favør av jenter, sa Stoltenberg som til daglig er direktør for Folkehelseinstituttet.
Forsker Anders Bakken sa at tre av fire elever rapporterer at de kjeder seg på ungdomstrinnet. Han var også opptatt av at forskerne har sett en klar økning i elever som opplever skolestress. I Ungdataundersøkelsen ser forskerne en klar sammenheng med psykiske plager hos elevene. Bakken er leder for Ungdatasenteret, Velferdsforskningsinstituttet NOVA, OsloMet.
Elever tror lærerne bryr seg om dem
Forsker Anders Bakken gikk igjennom data fra Ungdataundersøkelsene. Han viste til at dagens ungdomsskoleelever er opptatt av skole, men at motivasjonen er dalende på ungdomstrinnet.
– Svarene viser at dagens unge er svært utdanningsorientert. De har utdanning langt framme i bevisstheten og det er lite opposisjon mot skolen. Det å gjøre det bra på skolen gir status i mange ungdomsskolemiljøer. De fleste elevene tror de kommer til å fullføre videregående skole og over halvparten har planer om å ta høyere utdanning, sier Bakken.
Ni av ti elever på ungdomstrinnet svarer at de trives på skolen og 85 prosent svarer at de mener lærerne bryr seg om dem. Det mener Bakken antyder at tilliten mellom elever og de voksne i skolen er høy. Og 80 prosent opplever at de passer inn blant elevene på skolen.
Men etter 2015 viser svarene at pilene har begynt å peke i en annen retning.
For mye stillesitting minker motivasjonen
– Tre av fire elever rapporter om at de kjeder seg på skolen. Mange opplever at skolen ikke er relevant, særlig timene de sitter stille på en stol. Det trigger ikke den indre motivasjonen. Derfor opplever mange elever arbeidslivsfag og valgfag som spesielt motiverende, sa Bakken.
– De fagene gir elevene mulighet til å spille på et langt større register av ferdigheter enn den tradisjonelle klasseromsundervisningen. Dessverre finner vi at kjedsomhet er et økende fenomen i norsk skole. Bare siden vi startet med å spørre ungdom om dette for seks, sju år siden, har andelen ungdomsskoleelever som svarer at de kjeder seg økt med ti prosentpoeng, fra 66 til 77 prosent.
Bakken fortalte også om flere negative utviklingstrekk. Fra midten av 2000-tallet og fram til 2015 økte trivselen i skolen. Men fra 2015 går den sakte, men sikkert nedover. I løpet av de siste seks, sju årene har andelen ungdomsskoleelever som sier de ikke trives på skolen økt fra 6 prosent til 16 prosent. Andelen ungdomsskoleelever som sier de trives har sunket fra 95 prosent til 84 prosent.
Det er også flere elever som gruer seg til å gå på skolen. Færre mener at lærerne bryr seg om dem og flere sier at de ikke passer inn i skolen. I samme tidsrom har også flere elever skulket skolen.
Les også: Kunnskapsministeren: Ungdomsskolen må bli bedre
Skikkelighetstrenden har flatet ut
Om grunnene til endringene sa Bakken at de er sammensatte. Samtidig nevnte han at han synes det er påfallende at endringene sammenfaller med innføringen av kunnskapsløftet. Ungdommene som begynte på skolen i 2015, er de første som har hatt hele skolegangen sin under kunnskapsløftet.
– Om reformen kunnskapsløftet er en direkte årsak vet vi foreløpig for lite om, sa han.
Så la han til at reformen sammenfaller med en del andre ungdomskulturelle endringer.
– Etter en periode der ungdom ble skikkeligere og skikkeligere, der ungdomskriminaliteten gikk ned og der ungdom utsatte tidspunktet de begynte med rusmidler og sex, så har det fra 2015 skjedd et skifte. Skikkelighetstrenden har flatet ut og til en viss grad blitt reversert, sier Bakken.
Sammenheng mellom press og psykiske plager
– Vi har også fått en mer stressa ungdomsgenerasjon, selv om det ikke gjelder alle, sier Bakken.
Flere ungdommer opplever press i hverdagen og det skolerelaterte stresset er det de fleste ungdommene rapporterer om. Flere jenter enn gutter kjenner på stress og press.
– Data fra Hemil-senteret i Bergen viser at ungdom som opplever skolestress har økt formidabelt. De siste 25 årene har det mer enn doblet seg. Stress og press er ikke nødvendigvis negativt. Det kan også få oss til å skjerpe oss. Men utfordringen er når det oppstår en ubalanse mellom de kravene ungdom setter til seg selv og de ressursene de har til å innfri forventningene, sier Bakken.
Det er særlig når skolestress kobles opp mot psykiske utfordringer at forskerne ser at situasjonen oppleves som spesielt utfordrende. De synes også det er bekymringsfullt at stadig flere ungdommer rapporterer om psykiske hverdagsplager.
- Ungdataundersøkelsen viser en sterk sammenheng mellom skolepress og psykiske helseplager.
Etterlyser problematisering av digital revolusjon
Det Bakken mener er fraværende i forslaget til ny ungdomsskolereform, er hvordan den digitale revolusjonen har påvirket ungdoms hverdagsliv på til dels dramatiske måter.
– Mens ungdom for et par tiår siden brukte veldig mye av fritiden sin ute i det offentlige rom, der de spontant traff andre unge på løkka, på bensinstasjonen eller utenfor videosjappa, så foregår den kontakten nå via sosiale medier eller gaming, sa han.
Det betyr ikke at ungdom er mindre sammen med andre, men det skjer på andre måter. Den digitale revolusjonen har selvsagt betydning for hvordan skolen må forholde seg til de nye ungdomsgenerasjonene. Det å se skolen som en sosial arena for ansikt-til-ansikt-relasjoner mellom ungdom, og mellom ungdom og voksne, har fått en større betydning enn tidligere, hevdet han.
- Skolen er mer enn et sted for læring
Bakken sa at dette er noe man særlig har sett under pandemien.
– Skal man lykkes med å utvikle en helhetlig ungdomsskolereform, så bør man legge til grunn at skolen ikke bare er et sted for planlagt læring, men også en viktig sosial møteplass for ungdom i en kritisk utviklingsfase. Reformen bør derfor ta for seg mer enn innholdet i fagene, sa han.
Bakken fikk spørsmål fra Ap-politiker Øistein Mathisen om hvordan pandemien har påvirket elever som har opplevd mindre sosialisering. Han spurte også hvor lang tid det vil ta å komme tilbake til en normal hverdag for ungdommer som har mistet mye av relasjonene.
Bakken svarte at det er vanskelig å vite noe om og at det er store forskjeller mellom ungdom i hvordan de har taklet situasjonen. Han oppfordret politikerne til å følge med på forskning.
Økte kjønnsforskjeller innvirker på valg
Forsker Camilla Stoltenberg har helt siden pandemien startet vært opptatt av at inngripende tiltak rettet mot barn og unge kan ha store konsekvenser og at det i størst mulig grad bør unngås.
Men denne gangen var det først og fremst utvalgsarbeidet hun ble bedt om å si noe om.
– Det utvalget fant av data om karakterene på 10. trinn, var blant annet at av elever med under 3 i snitt, er syv av ti gutter, mens blant elever med over 5 i snitt, er syv av ti jenter. Det har ført til at på studier som medisin, jus og psykologi er 60 prosent jenter og 40 prosent gutter, sa hun.
– En mer alvorlig konsekvens, er at mange gutter ikke lærer seg grunnleggende ferdigheter. PISA-undersøkelsen i 2018 viste at 26 prosent, altså hver fjerde gutt på 15 år, leste på laveste nivå. Mens bare 12 prosent av jentene leste på laveste nivå, sa Stoltenberg.
Derfor mener hun at man bør se på kjønnsforskjeller i arbeidet med en ny ungdomsskolereform.
Les også: Den digitale utviklinga endrar også yrkesfaga
Gutta havner bakpå på ungdomstrinnet
Guttas fortrinn i regning øker på barnetrinnet. Men jentene tar dem igjen og går forbi på ungdomstrinnet. Det viser resultatene fra nasjonale prøver.
– Gutta havner bakpå på ungdomstrinnet. I løpet av 9. trinn blir gutta tatt igjen av jentene også i matematikk, mens jentene drar fra ytterligere i norsk og i andre språkfag. På 10. trinn gjør jentene det bedre enn gutta i alle fag, sa Stoltenberg.
Ett av tiltakene utvalget hun ledet foreslo for å skape mer motivasjon også blant gutter, var å systematisk prøve ut mer tid til valgfag, samt kreve at skolene tilbyr minst fem valgfag.
Utvalget foreslo også en gjennomgang av om det gis for mange prøver.
– Ett forslag som kan bidra til å få ned kjønnsforskjellene, er å vekte timetall i fag ved utregning av grunnskolepoengene. Det vil føre til at realfag vektes mer og at språkfag vektes mindre. Det vil gutta ha en fordel av, påpekte Stoltenberg.
Les også: Yrkesfagenes posisjon i grunnskolen
Mener ny reform må bygge på forskning
Hun var også opptatt av å få til en bedre overgang fra ungdomsskole til videregående.
– Skolen må tilpasses at elever lærer i ulik takt og på ulikt nivå, uten å sementere forskjeller gjennom segregering, påpekte hun.
Stoltenberg avsluttet med å si at en ungdomsskolereform bør bygge på forskning. Hun sa at utvalgets forslag er at man skaffer seg kunnskap gjennom systematisk utprøving som kan gi svar på om tiltaket virker, er forsvarlig og kostnadseffektivt.
Større rom for å følge sine interesser og mer valgfrihet er også et forslag Stoltenbergutvalget mener det bør legges til rette for å prøve ut.
