I sin tale til Høyres landsmøte tok Erna Solberg til orde for en reform for å øke ungdomsskoleelevenes læring, trivsel og motivasjon.
I sin tale til Høyres landsmøte tok Erna Solberg til orde for en reform for å øke ungdomsskoleelevenes læring, trivsel og motivasjon.

Erna Solberg varsler ungdomsskolereform

Statsminister Erna Solberg lover en helhetlig ungdomsskolereform hvis Høyre beholder regjeringsmakten etter valget. Må et regjeringsskifte til om man skal få det til, svarer Arbeiderpartiet.

Publisert Sist oppdatert

En helhetlig ungdomsskolereform som tar sikte på å øke læring, trivsel og motivasjon i ungdomsskolen.

Det var statsminister og partileder Erna Solbergs løfte da hun holdt åpningstalen på Høyres landsmøte fredag.

– Vi må se på fagsammensettingen på nytt. Innføre obligatorisk yrkesfaglig valgfag for elevene på lik linje med språkfag. Oppfølgingsplikt for skolen ved fravær. Legge til rette for profilskoler slik at vi får et mer mangfoldig tilbud. Åpne for at elevene kan velge mer praktiske tilnærminger i fagene matematikk, norsk og engelsk, sa hun.

Les også: SV krever sløydsal og skolekjøkken på alle skoler og flere timer i kunst og håndverk

Vil øke motivasjonen

For et par uke siden fortalte Utdanningsnytt historien om Øivind (14) og hans opplevelse av å gå på ungdomsskolen. Øivind er skoleflink - men lei. Han vil gjerne ha mer praktisk undervisning og savner muligheten for å skru og mekke også på ungdomsskolen.

Det siste tiåret er det satt i gang en rekke tiltak og satsinger for å gjøre ungdomsskolen mer praktisk, og øke motivasjonen blant elevene.

Elevundersøkelsen viser at motivasjonen begynner å falle fra femte klasse og når bunn i tiendeklasse. Men til tross for gjeninnføringen av valgfag i 2012, satsingen Ungdomstrinn i Utvikling, innføringen av arbeidslivsfag og nye valgfag også i 2019, så fortsetter motivasjonskurven å dale.

Les også: Skolens struktur hindrer relevant læring

Den trenden sier statsministeren at hun vil snu.

– Vi vil skape en ungdomsskole preget av kunnskap, kvalitet og mestring som holder på motivasjonen, og som ser og utfordrer hver enkelt elev.

Ap: Vil ikke detaljestyre

Flere partier har den siste tiden kommet med forslag til endringer i ungdomstrinnet.
Senterpartiet ønsker at alle skoler må tilby arbeidslivsfag. Mens SVs 13 forslag som blant annet innebærer å forskriftsfeste at alle skoler må ha sløydsal og skolekjøkken, samt gi elever på 1. -4. trinn én time mer undervisning i kunst og håndverk i uka, skal behandles i Stortinget til uka.

Da utdannings- og forskningskomiteen hadde saken oppe fikk SV støtte for en del av forslagene av Senterpartiet og Arbeiderpartiet. Men heller ikke Arbeiderpartiet vil ha en slik forskriftsfesting som SV foreslår.

– Vi har samme mål, men litt ulike virkemidler, sier Aps Torstein Tvedt Solberg.

– Vi ønsker ikke detaljstyre skolene på den måten, sier han.

Les også: NHO vil at elever på ungdomstrinnet skal ha et obligatorisk yrkesfag

– Symbolsk enkeltgrep

Tvedt Solberg mener samtidig at det må et regjeringsskifte til dersom ungdomsskolen virkelig skal endres. Han kaller Høyres forslag om et obligatorisk yrkesfaglig valgfag for "et symbolsk enkeltgrep".

– Høyres forslag er for puslete og et slikt enkeltgrep blir kun symbolsk og får ikke effekt. Skal en få en mer praktisk skole må det kraftigere lut til. Vi må ha en gjennomgang av hele grunnskolen. Alt henger sammen. Vi må innføre lekbasert pedagogikk i første klasse og sørge for at elevene i barneskolen ikke har så mye stillesittende undervisning, sier Tvedt Solberg.

– De største løftene må likevel tas i ungdomsskolen. Vi må gi elevene en mer praktisk hverdag, sørge for at lærerne har kompetansen som kreves og at skolene har tilstrekkelig med ressurser og utstyr.

Han peker at undervisningen i kroppsøving, kunst og håndverk og andre praktiske og estetiske fag i skolen gjøres i over halvparten av tilfellene av lærere uten faglig fordypning i faget.

– Vi må fjerne avskiltingsvedtaket slik at man kan skape et større rom for hvilke faggrupper i skolen som prioriteres for videreutdanning.

Les også: Slå sammen elevenes valg

Oppgjør med Kunnskapsløftet

– Men statsministeren sier hun ønsker en reform. Det høres jo ikke så puslete ut?

– Dette er kun store ord og ikke fornying. Høyres andre forslag for skolen er gammeldagse ideer inspirert av skolen på 1800-tallet, sier Tvedt Solberg.

– Forslagene om nivådeling og fraværsgrense er verken kunnskapsbasert eller god skolepolitikk. Forskningen viser at det er en styrke for alle barna at en møtes og lærer på tvers av faglig nivå, økonomi og bakgrunn. At Høyre vil lage "eliteklasser" i noen fag viser at iveren etter å måle, teste og rangere elevene tar helt overhånd.

Tvedt Solberg sier det er på tide med et oppgjør med konsekvensene av Kunnskapsløftet fra 2006.

– Kunnskapsløftet har vært bra for mye. Men det har gjort skolen for teoretisk og stillesittende. Det er den teoretiske kunnskapen som er blitt vektlagt. Mens den praktiske læringen og de praktiske ferdighetene er blitt nedprioritert. Det utviklingen må snus, sier han.

(©NTB)