Senterpartiets Marit Knutsdatter Strand.
Senterpartiets Marit Knutsdatter Strand.

Sp: Vil gjøre det obligatorisk for alle ungdomsskoler å tilby arbeidslivsfag

Senterpartiet mener at dersom alle elever i ungdomsskolen får muligheten til å velge arbeidslivsfag, vil det øke søkningen til yrkesfagene.

Publisert

– Vi ønsker å gjøre skole mer praktisk og aktiv, for å ha like mye rom for både praktiske som teoretiske ferdigheter. Arbeidslivsfag var en viktig seier for Senterpartiet, da dette kom som et valgfag i ungdomsskolen. Dessverre ser vi at ikke alle elever får tilbudet om faget, for eksempel i Oslo, og det vil vi å gjøre noe med, sier stortingsrepresentant for Senterpartiet, Marit Knutsdatter Strand.

Forrige uke la hun og flere representanter fra Sp frem et forslag i Stortinget om å endre opplæringsloven slik at alle elever i ungdomsskolen får mulighet til å velge arbeidslivsfag.

De ber også regjeringen sørge for gode veiledninger for utarbeidelse av lokale læreplaner i faget, og at de kommer tilbake til Stortinget med forslag til hvordan elevene på ungdomstrinnet kan få økte valgmuligheter og en større andel praktiske og estetiske fag på timeplanen.

Les også: Hvilken arbeidserfaring er det å leke butikk i korridoren?

– Ikke ansett som like viktige

Arbeidslivsfag ble innført som permanent fag i ungdomsskolen 2015/2016, etter en prøveordning over noen år.

Faget, som er et alternativ til fremmedspråk eller språklig fordypning, skal gi elever som ønsker det, større mulighet til å arbeide praktisk og prøve ut sine interesser for yrkesfaglig opplæring, og skal knyttes til arbeidsoppgaver fra de åtte yrkesfaglige utdanningsprogrammene i videregående opplæring.

Men ifølge forskriftene til opplæringsloven er det valgfritt om skolene skal tilby faget. Det er denne forskriften Senterpartiet ønsker å endre.

«Forslagsstillerne mener dette signaliserer at praktiske fag ikke er ansett som like viktige som de teoretiske. I praksis fører dette til at svært mange av elevene er arbeidslivsfag ikke et alternativ, og at valgmuligheten er begrenset til kun et valg mellom et nytt fremmedspråk eller fordypning i norsk/samisk, matematikk eller engelsk», heter det i forslaget de har lagt frem for Stortinget.

Bedre rekrutteringen til yrkesfag

NOVA, Norsk institutt for forsking om oppvekst, velferd og aldring, fulgte prosjektet med utprøving av arbeidslivfaget i skolen fra 2010 fram til våren 2013.

Deres undersøkelser viste at faget ble tatt svært godt imot av både lærere, elever og foreldre. 8 av 10 elever oppga at de var fornøyd med faget.

Senterpartiet mener at å tilby faget til flere ungdommer vil kunne bidra til at flere også søker seg til yrkesfag i videregående.

Som et del av representantforslaget heter det også at man må sikre videre- og etterutdanning av lærerne som skal undervise i arbeidslivsfaget.

– Senterpartiet har tatt til orde for etter- og videreutdanning av flere lærere og innen flere fag enn regjeringa har prioritert de siste åra. Å åpne for at flere av de lærerne som ønsker seg faglig påfyll faktisk får det, vil hjelpe. I tillegg mener vi det viktig med lokale tilpasninger og løsninger, der man noen steder får inn yrkesfaglærere og andre godt kvalifisert personell som kan gi god oppfølging i faget, sier Marit Knutsdatter Strand.

Trengs utstyr

– Mange lærere har også pekt på at skolene mangler egnede rom og utstyr. Hvordan skal dette løses?

– Noen gir undervisningen på skolen, andre samarbeider med næringsliv og virksomheter i nærheten. Senterpartiet foreslår hvert år å styrke kommuneøkonomien slik at det er rom for å ansette flere lærere og investere i nødvendig utstyr, ut ifra lokale behov. Men dessverre har det ikke vært flertall i Stortinget for å sikre en like stor økning i kommuneramma som Senterpartiet har ønsket.

Knutsdatter Strand vil også gjerne har på plass et bedre samarbeid mellom ungdomsskoler og videregående skoler.

– Formålet med faget er jo nettopp å gjøre elevene bedre rustet til videregående og mulig yrkesfaglig utdanning. Samtidig er motivasjon i andre fag også tjent med at man får oppleve praktisk mestring, og slik sett vil grunnlaget fra ungdomsskolen bli styrket for alle elever uavhengig videre utdanningsvalg, sier hun.