Sp vil gjøre det obligatorisk for alle ungdomsskoler å tilby arbeidslivsfag
Senterpartiet mener at dersom alle elever i ungdomsskolen får muligheten til å velge arbeidslivsfag, vil det øke søkningen til yrkesfagene.
Publisert
Sist oppdatert
– Vi ønsker å gjøre skole mer praktisk og aktiv, for å ha like mye rom for både praktiske som teoretiske ferdigheter. Arbeidslivsfag var en viktig seier for Senterpartiet, da dette kom som et valgfag i ungdomsskolen. Dessverre ser vi at ikke alle elever får tilbudet om faget, for eksempel i Oslo, og det vil vi å gjøre noe med, sier stortingsrepresentant for Senterpartiet, Marit Knutsdatter Strand.
I slutten av februar uke la hun og flere representanter fra Sp frem et forslag i Stortinget om å endre opplæringsloven slik at alle elever i ungdomsskolen får mulighet til å velge arbeidslivsfag.
De ber også regjeringen sørge for gode veiledninger for utarbeidelse av lokale læreplaner i faget, og at de kommer tilbake til Stortinget med forslag til hvordan elevene på ungdomstrinnet kan få økte valgmuligheter og en større andel praktiske og estetiske fag på timeplanen.
Les også: NHO vil at elever på ungdomstrinnet skal ha et obligatorisk yrkesfag
Tiår med satsinger
Øivind Kro Baisgård (14) er en av mange ungdomsskoleelever som etterlyser mer praktisk undervisning. I en stor reportasje på Utdanningsnytt fortalte han om hvordan han opplever skolehverdagen. Øivind er skoleflink, men han er lei. Han kjeder seg ofte i timene og skulle ønske at han kunne få mer praktiske utfordringer - gjerne som også ga han muligheten til å mekke og skru på skolen.
I løpet av det siste tiåret har det vært flere satsinger på ungdomstrinnet som har hatt som mål å gjøre undervisningen mer praktisk - samt øke motivasjonen blant elevene.
- I 2012 gjeninnførte daværende kunnskaps- minister Kristin Halvorsen valgfagene i ungdomsskolen.
- Samme år gikk startskuddet for satsingen Ungdomstrinn i Utvikling (UiU).
- Skoleåret 2015/16 ble arbeidslivsfag et fast tilbud.
- 2019 lanserte Høyre-regjeringen et nytt valgfag: Praktisk håndverksfag.
Men ifølge Elevundersøkelsen daler motivasjonen fortsatt.
– Ikke ansett som like viktige
Arbeidslivsfag ble innført som permanent fag i ungdomsskolen 2015/2016, etter en prøveordning over noen år.
Faget, som er et alternativ til fremmedspråk eller språklig fordypning, skal gi elever som ønsker det, større mulighet til å arbeide praktisk og prøve ut sine interesser for yrkesfaglig opplæring, og skal knyttes til arbeidsoppgaver fra de åtte yrkesfaglige utdanningsprogrammene i videregående opplæring.
Men ifølge forskriftene til opplæringsloven er det valgfritt om skolene skal tilby faget. Det er denne forskriften Senterpartiet ønsker å endre.
«Forslagsstillerne mener dette signaliserer at praktiske fag ikke er ansett som like viktige som de teoretiske. I praksis fører dette til at svært mange av elevene er arbeidslivsfag ikke et alternativ, og at valgmuligheten er begrenset til kun et valg mellom et nytt fremmedspråk eller fordypning i norsk/samisk, matematikk eller engelsk», heter det i Senterpartiets forslag.
Les også: LO vil ha slutt på nedvurderingen av praktisk kompetanse
Bedre rekrutteringen til yrkesfag
NOVA, Norsk institutt for forsking om oppvekst, velferd og aldring, fulgte prosjektet med utprøving av arbeidslivfaget i skolen fra 2010 fram til våren 2013.
Deres undersøkelser viste at faget ble tatt svært godt imot av både lærere, elever og foreldre. 8 av 10 elever oppga at de var fornøyd med faget.
Senterpartiet mener at å tilby faget til flere ungdommer vil kunne bidra til at flere også søker seg til yrkesfag i videregående.
Som et del av representantforslaget heter det også at man må sikre videre- og etterutdanning av lærerne som skal undervise i arbeidslivsfaget.
– Senterpartiet har tatt til orde for etter- og videreutdanning av flere lærere og innen flere fag enn regjeringa har prioritert de siste åra. Å åpne for at flere av de lærerne som ønsker seg faglig påfyll faktisk får det, vil hjelpe. I tillegg mener vi det viktig med lokale tilpasninger og løsninger, der man noen steder får inn yrkesfaglærere og andre godt kvalifisert personell som kan gi god oppfølging i faget, sier Marit Knutsdatter Strand.
Trengs utstyr
– Mange lærere har også pekt på at skolene mangler egnede rom og utstyr. Hvordan skal dette løses?
– Noen gir undervisningen på skolen, andre samarbeider med næringsliv og virksomheter i nærheten. Senterpartiet foreslår hvert år å styrke kommuneøkonomien slik at det er rom for å ansette flere lærere og investere i nødvendig utstyr, ut ifra lokale behov. Men dessverre har det ikke vært flertall i Stortinget for å sikre en like stor økning i kommuneramma som Senterpartiet har ønsket.
Knutsdatter Strand vil også gjerne har på plass et bedre samarbeid mellom ungdomsskoler og videregående skoler.
– Formålet med faget er jo nettopp å gjøre elevene bedre rustet til videregående og mulig yrkesfaglig utdanning. Samtidig er motivasjon i andre fag også tjent med at man får oppleve praktisk mestring, og slik sett vil grunnlaget fra ungdomsskolen bli styrket for alle elever uavhengig videre utdanningsvalg, sier hun.
