Tømrerlærling i tre år: Jonas (17) vil lære mens han jobber

– Jeg tror jeg lærer mer i en bedrift enn ved å gå på skolen, sier 17-åringen til Yrke.

Vi møter ham på en byggeplass i Brekken i Røros kommune sør i Trøndelag, ikke langt fra svenskegrensa. Han er med og restaurerer et gammelt bolighus, slik at det nesten blir som nytt innvendig.

– Her har jeg lagt nytt gulv, vært med og sette inn nye vinduer og dører, og byttet isolasjon i veggene, forklarer Kosberg.

– Hvorfor tror du at du lærer mer som lærling enn ved å gå vg2 tømrer?

– Fordi jeg får mer praksis. Jeg lærer av tømrerne som jobber med dette hver dag. Jeg jobber fra mandag til onsdag, og går på skolen torsdag og fredag. Og så begynner jeg å tjene penger i stedet for å sitte på skolen, sier Kosberg.

Han ser ingen ulemper ved å være lærling i stedet for å gå vg 2 tømrer.

To pluss to

Den vanlige veien fram til fagbrev som tømrer er først to år på skolen og deretter to år som lærling.

Selv om byggfaglærer Lars Tore Grytbakk støtter eleven sin i hans valg, mener han dette ikke er for alle.

– Mange elever er ikke klare for å gå ut i arbeidslivet etter vg1 når de er 16 eller 17 år. Noen synes det kan være litt skummelt. De opplever det derimot trygt å gå et år til på skolen, understreker Grytbakk.

Kosberg gikk vg 1 bygg- og anleggsteknikk før han høsten 2022 startet som lærling i stedet for å gå vg 2 tømrer.

Den dagen vi møtte ham, lærte Jonas Kosberg faget sammen med lærling Ola Lillebakken (19) på denne byggeplassen. Ola Lillebakken gikk den vanlige veien, med to år på skolen, og er snart ferdig med sitt andre år som lærling.

– Jeg angrer litt på at jeg ikke gjorde som Kosberg, sier Lillebakken.

– Kosberg kommer noen steg lengre i sitt første år som lærling enn de som går vg 2 tømrer. Det ser jeg. Kosberg var heldig som fikk tilbud om tre års læretid, sier Lillebakken.

Utplassert

Begge arbeider i firmaet Kjellmark, som har sitt hovedkontor på Røros. Kosberg ble mer og mer interessert i faget tømring da han var uplassert i Kjellmark mens han gikk på skolen.

Jonas Kosberg er svært motivert for faget. Han hadde sommerjobb i samme firma, Kjellmark, før han begynte som lærling. Som lærling begynner han straks å tjene penger, i motsetning til de som går på vg 2.

I tillegg til å være lærling arbeider han i butikken til Byggmakker, hvor han selger trelast i helgene.

– Hvordan ser du for deg de tre årene som lærling?

– Jeg tror det blir interessant og spennende. Jeg har lært mye allerede, sier han.

Før prosjektet i Brekken, var han med på å bygge et nytt bad i en bolig. På en annen bolig var han med og byttet utvendig panel.

Noe av det viktigste han har lært, er å være nøyaktig når han arbeider. – Jeg liker å gjøre ting ordentlig. Jeg liker det jeg holder på med. Det er artig.

Selv om han tror han lærer mer ved å være i bedrift, er han svært godt fornøyd med sitt første år på vg 1 bygg- og anleggsteknikk ved Røros videregående skole.

– Der lærte jeg mye, sier Kosberg, før han og Lillebakken setter inn nye dører i boligen.

Bedriften Kjellmark, der han er lærling, er et entreprenørkonsern med til sammen 120 ansatte. De har åtte lærlinger, sju i tømrerfaget og en i transport og logistikk.

– Vi satser veldig hardt på lærlinger, sier daglig leder Trond Schjølberg i Kjellmark:

– Vårt mål med å ha lærlinger er å ansette dem når de har tatt svennebrevet. Vi vil utdanne våre egne fagarbeidere.

Kulturen

Han sier at lærlingene blir vant til kulturen i bedriften, noe som er en stor fordel ved senere ansettelser.

– Lærlingene blir også godt kjent med byggebransjen generelt, sier han.

Alle lærlingene hos Kjellmark får 20 000 kroner til å ta førerkortet, med andre ord nesten gratis førerkort. Samtidig gir Kjellmark litt høyere lønn enn tariffen til sine lærlinger.

Det er stort behov for flere fagarbeidere i bransjen.

– Det er ikke noe nytt for oss å tilby alternativ opplæring, med tre års læretid. Vi har hatt flere tømrerlærlinger på den ordningen tidligere. Og det har fungert veldig godt, sier daglig leder Schjølberg.

Skoleutvalget

Han er med i skoleutvalget ved Røros videregående skole.

– Jeg synes grunnopplæringen i skolen er jevnt over god, understreker han.

Schjølberg prøver å påvirke utdanningen av byggfagene i dette utvalget. Kjellmark har også hatt flere av sine ansatte på skolen for å undervise, mest i data, kalkulasjon og HMS.

Bedriften tar inn mange skoleelever på praksisplass – utplassering.

– Vi sier aldri nei til de som kommer og spør om praksisplass hos oss. Dette er en fin måte å bli kjent med ungdommene på. De får en forsmak på arbeidslivet, og det er veldig positivt. Vi ser at det er stor forskjell mellom elevene med tanke på hvor motiverte de er for å lære faget.

– Jeg er veldig godt fornøyd med lærlingene vi har i bedriften nå, sier daglig leder Trond Schjølberg i Kjellmark på Røros.

Handler om å tilrettelegge

Lars Tore Grytbakk, er yrkesfaglærer i byggfag ved Røros videregående skole sør i Trøndelag, og sier til Yrke at det hele handler om å tilrettelegge for hver enkelt elev.

– Eleven brenner for faget og ønsket å gå rett ut i læretid selv. Derfor tror jeg dette var et veldig godt valg for Kosberg, sier Grytbakk.

– Det er veldig sjelden at elever velger tre år i læretid for å bli tømrer, slik Jonas Kosberg har gjort. De aller fleste går vg1 bygg- og anleggsteknikk og vg2 tømrer, sier Grytbakk som er kontaktlærer for vg1 og har noen fag i vg2.

De aller fleste elevene som velger tømrerfaget, tar det andre året på skolen. Deretter går de ut i lære i to år i en bedrift, før de tar svenneprøven.

Åtte uker

Elevene som går vg2 tømrer på Røros videregående skole, har til sammen åtte uker praksis i bedrift, fordelt over tre perioder i løpet av skoleåret. I tillegg kommer produksjonsfaget to dager i uka.

Høsten 2022 har elevene i produksjonsfag bygd en dobbelt garasje for en privatperson som bor i nærheten av skolen.

– Det er mer motiverende å bygge noe reelt, i stedet for modeller som senere skal rives eller kastes, sier Grytbakk.

– Hva gir best faglig opplæring, to år på skolen eller tre år i bedrift?

– Det er et vanskelig spørsmål. Det finnes ingen fasitsvar. Det er opp til hver enkelt elev. Noen er motiverte for å gå rett ut i arbeid, andre er ikke det.

Blir kjent

Praksis i bedrift mens de går på skolen, enten det er vg1 eller vg2, er nøkkelen til å skaffe læreplass.

– Elevene blir kjent med bedriftene når de har praksis. Og bedriften blir kjent med dem. Mange elever får tilbud om læreplass i bedriften hvor de er utplassert, sier Grytbakk.

I vg1 bygg- og anleggsteknikk på Røros har de praksis i to uker tre ganger i løpet av skoleåret, det vil si til sammen seks uker i bedrift.

– Vg1 bygg- og anleggsteknikk fører fram til 37 forskjellige fag. De fleste elevene våre velger tømrerfag eller anleggsteknikk i sine praksisperioder. Elevene kan velge praksisfag selv. De kan velge forskjellig fag i løpet av skoleåret, sier han.

Distriktsskole

Røros videregående skole er en distriktsskole på Røros hvor det bor i overkant av 5 500 personer. Skolen gjenspeiler arbeidslivet og har mange store fag som for eksempel bygg- og anleggsteknikk og helse- og oppvekstfag. Men det sier seg selv at en distriktsskole ikke har vg2-tilbud for alle de små fagene. Dette fører til at de må finne noen alternative løsninger for elevene som ønsker de små fagene.

Derfor er tre års læretid vanlig for elever som satser på mindre fag, som maler. Med tre års læretid slipper elevene å flytte hjemmefra og bo på hybel. De kan derimot jobbe i en bedrift på hjemstedet sitt og tjene penger fra første år som lærling.

En ordning med tre års læretid kan også være en fordel for bedriftene som vil skaffe seg fagfolk. Et eksempel er to lærlinger som har fått tre års læretid hos malerfirmaet Røros Malerservice, fordi det ikke finnes vg2 overflateteknikk som fører fram til maler- og overflateknikkfaget.

– For oss er tre års læretid en suveren ordning. Vi har stort behov for fagfolk. Det er nesten umulig å skaffe faglærte malere på Røros, i og med at det ikke er en linje med vg2 overflateteknikk her, sier malermester og daglig leder Sven Tore Tørres i Røros Malerservice.

Vg2 treteknikk er et annet eksempel på en utdanning som ikke finnes der, et fag som handler om å utvikle og lage ting av tre som hovedmateriale. En lærling har derfor fått et treårig løp i en bedrift som lager dører og vinduer på Røros.

– Vi prøver å legge til rette så godt som mulig etter hver enkelt elev sine ønsker. Skolen, opplæringskontoret og bedriftene samarbeider om dette, sier yrkesfaglærer Lars Tore Grytbakk. 

Denne dobbeltgarasjen har elevene i vg1 bygg- og anleggsteknikk satt opp med veiledning fra yrkesfaglærer Lars Tore Grytbakk.

Noen er modne for å gå rett ut i bedrift etter vg1, for andre er det bedre å gå vg2 tømrer først, sier yrkesfaglærer Lars Tore Grytbakk.

Krever motivasjon

Også opplæringskontoret som har ansvaret for Kosberg, har en mening om tre års læretid.

– Er eleven svært motivert for å begynne å jobbe, kan det være bra med tre års læretid, sier Stein Illevold, som er opplæringskonsulent i Fagopplæring i Fjellregionen.

Opplæringskontoret tilpasser opplæringen til hver enkelt.

– Vår oppgave er å legge til rette for, skreddersy, et opplegg etter hver enkelt sine forutsetninger. En slik måte å jobbe på er midt i blinken med tanke på individuell opplæring, som det snakkes mye om for tiden, sier opplæringskonsulenten.

Han sier at hvis eleven ikke er motivert for å gå ut i arbeidslivet så tidlig, så kan det andre året på skole være best.

Mer moden

– Det andre året kan gjøre eleven mer moden for arbeidslivet, mener han.

Illevold følger nøye med lærlingene underveis i læretiden.

– Jeg holder i trådene og tar tak i det faglige, sammen med bedriftene. Den som er faglig veileder for lærlingene i bedriftene, har mange travle dager. Da kan det være ekstra nyttig at vi fra opplæringskontoret stepper inn. Noen ganger gir vi veiledning og rettledning. Noen trenger mye veiledning, andre greier seg mer selv. Målet er uansett at hver enkelt skal få best mulig fagopplæring, sier han.

Han sier at kontoret er strålende fornøyde med gjennomføringen av fagopplæringen til lærlingene. Få slutter. Veldig få stryker.

Opplæringskontoret hadde i november i fjor 132 lærlinger, derav 42 i byggfag. Opplæringskontoret favner hovedsakelig Røros-regionen sør i Trøndelag og Nord-Østerdal i Innlandet.

Ingen generelle fordeler

Han har bred yrkeserfaring fra bygg, teknisk tegning og undervisning, blant annet i videregående skole.

– Hvilke fordeler og ulemper er det med ett år vg1 og deretter tre år i læretid?

– Ingen generelle fordeler. Men det er en ulempe. De med tre års læretid må ta teorieksamen på nivå vg3. De som går vg2, tar teorieksamen på vg2.

Han understreker at ekstra teori ikke er så avskrekkende som det kan høres ut til.

– De som tar tre års læretid, praktiserer gjerne faget ett eller halvannet år før de begynner på teorien. Etter denne praksisen blir det lettere å ta teorien, når de ser den i sammenheng med det praktiske, sier han.