Bibliotekene vil ha en ekstra milliard

– Det har ikke vært noe løft for bibliotekene under den rødgrønne regjeringen. Snarere tvert imot. Det har vært en realnedgang. Nå er det på tide med en nasjonal plan for oppbygging av norske folkebiblioteker, sier Ingeborg Rygh Hjorthen i Norsk Bibliotekforening.

Før hun 1. august gikk av som leder i foreningen – og ut i svangerskapspermisjon – lanserte hun forslaget om en bibliotekmilliard, slik det i sin tid ble bevilget en ekstra eldremilliard.

Hjorthen viser til kulturutredningen 2014 som Enger-utvalget la fram i vår, der det pekes på at folkebibliotekene har vært en klar budsjettaper som ikke har nytt godt av regjeringens kulturløfter.

– Enger-utvalget beskriver bibliotekene som en del av den kulturelle grunnmuren, men mener også at de systematisk har vært nedprioritert og underfinansiert, sier Hjorthen.

Statssekretær Kjersti Stenseng (Ap) i Kulturdepartementet sier at hun en enig i mye av det som kommer fram om bibliotekene i Enger-utvalgets rapport.

– Det er behov for et løft for bibliotekene, og i det nye kulturløftet vil bibliotekene være et prioritert område, sier Stenseng til NTB.

Det er ventet at kulturminister Hadia Tajik (Ap) kommer til å legge fram kulturløfte III i løpet av august. Kulturløftet er regjeringens felles prioriteringer for norsk kulturpolitikk og har som mål at 1 prosent av statsbudsjettet skal gå til kulturformål i 2014.

– 1 milliard kroner er jo mye penger, sier Kjersti Stenseng.

Hun viser til at folkebibliotekene er kommunenes ansvar, og at det først og fremst er der prioriteringene må foretas.

– Men staten kan være med å legge til rette og bidra med utviklingsmidler blant annet gjennom Nasjonalbiblioteket. Men det er ikke aktuelt å øremerke kommunale midler, sier Stenseng.

Kulturdepartementet kan gjøre mye for å bedre på situasjonen i folkebibliotekene, mener Bibliotekforeningen.

– Vi mener en ekstra milliard blant annet kan brukes til et eget investeringsprogram for bibliotekbygg. En modell kan være å gi rentefrie lån til bibliotekbygg, slik det i dag gis til skole- og kirkebygg. Vi kan også tenke oss et kompetanseutviklingsprogram for bibliotek og en sterkere nasjonal digital satsing, sier Hjorthen.

Hun tror at en av grunnene til at bibliotekene har tapt i budsjettkampen er at det kan virke som om bibliotekene har blitt et avpolitisert felt.

– Få politikere går på barrikadene for bibliotekene. Kanskje er det en av grunnene til at biblioteket ofte havner langt bak i køen når de kommunale kronene fordeles, mener Hjorthen.

– Bibliotekene framstår nok ikke som sexy nok for politikerne, og har fått et litt traust stempel. Men i en tid der alt finnes på internett, blir bibliotekene viktigere enn noen gang. Det trengs et løft, sier Venstre-leder Trine Skei Grande.

– Vi har kanskje ikke 1 milliard klar, men det er veldig positivt at Bibliotekforeningen drar i gang en debatt om dette, sier Høyres kulturpolitiske talsmann Olemic Thommessen.

Både Thommesen og Grande understreker at det er viktig å tenke nytt.

– Bibliotekene må utvikles, og da trengs midler, og det må gis rom for at noen biblioteker kan være motorer, sier Grande.

– I dagens digitale utvikling er det vanskelig å spå hvordan bibliotekene vil se ut i framtiden, så det er viktig å åpne for forsøksvirksomhet og prøve ut forskjellige arbeidsformer, sier Thommessen.

(©NTB)