Forbauset over de gode relasjonene mellom norske elever og lærere - Utdanningsnytt
Annonse
Fagartikkel

©czarny_bez - stock.adobe.com

Forbauset over de gode relasjonene mellom norske elever og lærere

Elleve utenlandske studenter besøker tre skoler i Bodø for å få et innblikk i norsk grunnskole. Når studentene sammenligner det de ser med skolen i sine egne hjemland, blir de overrasket over forskjellene.

Annonse

Følg Bedre Skole på Facebook

Det skrives mye om norsk skole, ofte knyttet til resultatene på standardiserte tester. Fagkunnskap kan man lese seg til, jobbe seg til, diskutere seg til. Den kan måles og veies, vurderes og karaktersettes. Men det fins sider ved profesjonell kompetanse som handler om kvaliteter som ikke kan måles. De utvikles over tid og vises gjennom holdninger og handlinger i klasserommet.

Nettopp disse sidene ved skolen var det som ble observert og kommentert av 11 utenlandske studenter fra Europa og USA som tok studiet Experience Pedagogy ved Nord universitet høsten 2017. Studentene var fra fem ulike land i Europa, og to av dem var fra USA. Som ledd i studiet var de fordelt på tre forskjellige skoler i Bodø for å få et innblikk i norsk grunnskole. Etter besøket skulle hver enkelt skrive et refleksjonsnotat med vekt på hva som var nytt og som forbauset dem, sammenlignet med erfaringer fra egne hjemland. Teksten under tar utgangspunkt i studentenes tekster.

 

Forbauset over de gode relasjonene

Det som går igjen i alle refleksjonsnotatene, er forbauselsen over de gode relasjonene mellom lærere og elever. De beskriver et åpent, varmt og oppmuntrende læringsmiljø der elevene ble sett og respektert og til og med kunne få en vennlig klapp på skulderen. Lærerne snakket med elevene, ikke bare til dem. Elevene ble behandlet som likeverdige, og lærerne viste at de brydde seg om dem: Lærerne brydde seg om elevene, og elevene kunne være seg selv uten press på å lykkes eller angst for å bli straffet. (8) [se note 1]

Gode relasjoner legger grunnlaget for trygghet i læringssituasjonen, og trygghet er sentralt for motivasjon og læring. Studentene opplevde at lærerne var interessert i elevenes meninger og verdsatte disse, og de oppmuntret elevene til å spørre og til å finne egne svar. De var imponert over at elevene ikke var redd for å stille spørsmål. En slik åpen tone mellom lærer og elever, og friheten og tryggheten til å stille spørsmål og uttrykke egne meninger, er tydeligvis ny for alle studentene. En av dem sier det slik: Elevene var ikke under press hele tiden. I mitt hjemland er elevene ofte under konstant press og er ofte redd for å gjøre feil og for å si noe galt. (10)

De reflekterer videre over læringsmiljø og metoder. De kommenterer at innlæringen var preget av aktive læringsformer. De var overrasket over at det selv på ungdomstrinnet ble brukt rollespill, og at kreativitet og variasjon ble oppmuntret; elevene samlet informasjon, diskuterte og presenterte på en måte studentene oppfattet som mer meningsfull og lærerik enn det å skulle gjenta tekster fra læreboka. Én student fra Tyskland bemerket at det kanskje var mer intensitet over undervisningen der hun kom fra, men hun mente dette kunne føre til at mange elever avslutter skolegangen med lav selvtillit. Hun opplevde at atmosfæren på den norske skolen var mye varmere og mer åpen og tillitsfull enn hun var vant til: Jeg var så forbauset, … tenk at de [på ungdomstrinnet] tok tid til det (rollespill) slik at elevene skulle forstå hva som hendte i stedet for bare å få dem til å huske det som sto i boka. (9)

 

Frihet og ansvar

Flere observerte også at elevene hadde frihet til og ansvar for å utforme egne problemstillinger og finne egne løsninger, med lærer som støttespiller og veileder. Denne tilliten, sammen med mer aktive læringsformer, skrev en av dem, gjør at elevene ikke bare vil huske ting fra boka, men også forstå meningen med det de jobber med. Én student skriver om læreren hun var hos, at hun var … et strålende eksempel på en lærer som både var fleksibel og omstillingsdyktig, og som viste verdien av å ha tillit til elevene. (6) Dette er i motsetning til student 11 sine erfaringer fra egen skoletid, som i hovedsak hadde handlet om respekt, om å adlyde regler og arbeide hardt for å memorere, ikke for å lære.

Flere studenter gir uttrykk for at skolen i eget hjemland mangler mange av de kvalitetene de så i norsk skole, slik som denne studenten: Jeg opplever at systemet i Finland mangler mange av de kvalitetene som det blir lagt vekt på i den norske skolen. I Finland er systemet svært karakterorientert, og målet er at elevene skal skåre høyt på testene heller enn å lære dem om livet og hvordan de skal bruke sine ferdigheter og sin kreativitet til å komme opp med egne løsninger (8).

En annen sier det slik: Jeg er mer enn overbevist om at både min motivasjon og min personlige utvikling ville ha økt betraktelig hvis jeg hadde møtt og blitt undervist i et lignende læringsmiljø som det jeg erfarte på denne skolen. (11)

 

Skepsis til overdreven iPad-bruk

Selv om begeistringen for det de observerte og opplevde var dominerende, stilte de også spørsmål ved enkelte forhold. De var for eksempel svært forbauset over, men også skeptiske til, så mye bruk av iPad i undervisningen. Lærerne hadde imidlertid forsikret dem om at teknologiske hjelpemidler bare var én av mange undervisnings- og læringsformer. Studentene ble beroliget av dette, men undret seg likevel over at innkjøp av elektronisk utstyr var opp til den enkelte skole [se note 2]. Det er likevel interessant at så unge mennesker uttrykker skepsis til bruk av moderne teknologiske hjelpemidler i undervisningen. På den positive siden ble det også trukket frem at elevene fikk lese ulike bøker, og at de fikk lese stille for seg selv. Desto større var forbauselsen, sier én av studentene, da hun skjønte at dette inngår i et konkurranseopplegg mellom klasser og skoler i Bodø. Hun mente at dette, selv om det kanskje kunne motivere til mer lesing, ville ha negative konsekvenser for de elevene som strever med lesing.

 

Læreplanens generelle del

Formålsparagrafen og den generelle delen av læreplanen gir de overordnete perspektivene på grunnskolens oppgave, en oppgave som omfatter og pålegger lærerne mye mer enn å gi elevene faglig kunnskap. Skolen skal åpne døren mot verden, gi historisk og kulturell innsikt og forankring, vise respekt for den enkeltes overbevisning, fremme demokrati og vitenskapelig tenkemåte for å kunne mestre livet og kunne delta i fellesskap i samfunnet (fra formålsparagrafen i opplæringsloven, vedtatt i 2008). Studentene hadde før skolebesøket analysert den norske læreplanens generelle del. Én som hadde funnet formuleringene i læreplanen vel ideelle, sa det slik: Jeg var mer enn forbauset over hvor mye fra læreplanen som faktisk preget læringsmiljøet i de klassene jeg var i. (11) Også de andre studentene opplevde at læringsmiljøet på de tre skolene var i tråd med den generelle læreplanen.

 

Alt kan ikke måles

Mange politikere synes å mene at testresultater gir et godt bilde av skolens kvalitet. Vi kan vel heller si at de gir et bilde av hvor gode eller mindre gode elevene er på utvalgte områder i utvalgte fag. De kvalitetene som de elleve internasjonale studentene har observert og trekker fram, er viktige for å kunne bli «gagns menneske i heim og samfunn», men de kan ikke måles. Kanskje tar de tid fra pugging og annen undervisning som kunne økt resultatene på standardiserte tester. Men det er ikke sikkert det ville økt forståelsen for lærestoffet, kvaliteten ved skolen eller det totale utbyttet for elevene. Kanskje snarere tvert imot.

Flere av studentene gir uttrykk for håp om at utstrakt testing ikke skal gå på bekostning av å vektlegge slike gode relasjoner som de så, eller redusere lærerens frihet til å variere og tilpasse undervisningen. Skole og undervisning burde fokusere på barns utvikling, ikke på resultater på standardiserte tester, sa en student fra Nederland. (4)

På konferansen Miljøhorisont 2018 – Gjenbruksinnovasjon for fremtiden [se note 3] i Bodø understreket næringslivsleder Morten Jakhelln at ungdom må vite at de er viktige. Læringsmiljø, som de som studentene observerte, preget av åpenhet og gode relasjoner og av respekt for ulike meninger og mangfold, hvor elevene blir oppmuntret til og har mot til å spørre, til å arbeide med ulike problemstillinger, diskutere og uttrykke egne meninger, vil bidra sterkt til nettopp det. Det vil gi tillit at egne meninger er verd å høre på, noe som igjen legger grunnlaget for demokratiforståelse og senere deltakelse i samfunnet

Det er ingen tvil om at fagkunnskap er viktig, men det hjelper lite hvis den pedagogiske og relasjonelle kompetansen mangler. Norske politikere synes å ha visjoner om at Norge skal klatre oppover på de internasjonale testresultatlistene. De ønsker nok også at skolen skal bidra til utvikling av gagns mennesker i tråd med formålsparagrafen. Da må de tørre å endre retorikk og satsing. Kanskje vil det kunne redusere ikke-intenderte konsekvenser av skolepolitikken, som nedbrutt selvtillit, psykiske lidelser og usunn jakt på mer eller mindre oppnåelige karakterer. Flere helsesøstre inn i skolen kan nok minske problemene, mens endring av retorikk og prioriteringer vil kunne bidra til at færre skader oppstår.

 

Kvaliteten ved norsk skole bør ivaretas

Norsk skole og norske lærere utsettes ofte for kritikk basert på middels testresultat. Da gjør det godt å høre at noen ser og fremhever det som er bra, kanskje unikt. Dette betyr ikke at de tre skolene som studentene besøkte, og de lærerne de møtte, nødvendigvis er representative for alle norske skoler og lærere. Ei heller at alle skoler i studentenes seks forskjellige hjemland er like lite preget av gode relasjoner og et åpent læringsmiljø som det disse studentene forteller om. Men det forteller at det er kvaliteter i norsk skole som vi skal verne om og utvikle videre.

Kanskje politikere og andre som har makt over utviklingen i skolen, skulle høre på de utenfrastemmene som er presentert over. Vi ønsker alle at alle elever skal være motiverte, at de skal lære og forstå, og at de skal lykkes i livene sine. Vi håper også at de skal lære å ha respekt for andre og utvikle demokratiske holdninger. Da er trivsel, trygghet og mening sentrale stikkord. Det er nettopp slike kvaliteter studentene, med forbauselse, har erfart i norske klasserom. De har erfart profesjonell kompetanse som ikke kan måles med standardiserte tester. Student 11 oppsummerer møtet med norsk skole: Elevene var ikke redde for skolen slik jeg var på min skole. Det jeg så i Bodø, er slik jeg gjerne skulle ha hatt det på skolen, og slik det bør være.

Flere av studentene takket for at de hadde fått oppleve at skole kunne være slik. De vil gjerne komme tilbake for å lære mer. Student 9 kommer med en god oppmuntring til alle lærere som står på for å skape et godt læringsmiljø preget av varme, respekt og mening: Norge gjør en kjempejobb med å utdanne ansvarlige og kunnskapsrike unge mennesker. Kanskje vi skal ta tilbakemeldingen på alvor og begynne å være stolte av den norske skolen?

 

NOTER

1. Alle sitat er oversatt fra engelsk av forfatter. Tallene henviser til de ulike studentene.

2 . Ifølge Avisa Nordland 17. mars 2018, er det nå vedtatt at alle elevene i Bodø-skolene skal få gratis PC eller iPad.

3. Arr. av Kreativt gjenbrukssenter i Salten

 

FORFATTER 

Anne Grete Solstad er pensjonert dosent, nå timelærer ved Fakultet for lærerutdanning, kunst og kulturfag ved Universitetet i Nordland, nå Nord universitet. Hun er utdannet faglærer i forming fra Statens lærerskole i forming og cand. polit. med hovedfag i pedagogikk fra Universitetet i Oslo. Hun har undervist i grunnskolelærerutdanningen, hatt ansvar for GLSM-studiet og de senere år for veiledningsstudiet for praksislærere og mentorer for nyutdannede lærere.

Utdanningsnytt på Facebook!

Nyhetsbrev




Les mer om nyhetsbrevet her



 
 

 

 

Fakta

Denne artikkelen er også publisert i Bedre Skole nr. 2/2018

Fakta

Denne artikkelen er også publisert i Bedre Skole nr. 2/2018