Bedre motivasjon gjennom praksiserfaring

Mange av elevene som blir intervjuet i rapporten forteller at de har fått en bedre forståelse for skolefagene gjennom det de har lært når de har vært i utplassering.

Mange mener også at de har fått mer motivasjon for skolefagene.

Prosjekt til fordypning

Med Kunnskapsløftet ble faget prosjekt til fordypning innført  i  yrkesopplæringen. Hensikten er å gi elevene mulighet til å prøve ut sider ved det aktuelle yrkesutdanningsprogrammet  gjennom praksis i arbeidslivet. Målsettingen er at praksisperioden skal brukes til å nå kompetansemål i yrkesfaget eller i fellesfag.

Som et ledd i evalueringen av Kunnskapsløftet vil Fafo-forskerne Marianne Dæhlen, Anna Hagen og Dagfinn Hertzberg fram til 2011 utarbeide fire delrapporter om hva prosjekt til fordypning betyr for elevers læring. Rapportene utarbeides på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet. Delrapport 1 som foreligger nå, tar blant annet opp hva prosjekt til fordypning betyr for samarbeidet mellom det lokale næringslivet og skolen.

Fire fag i fem fylker

I fem fylker tar forskerne for seg tømrerfaget, helsearbeiderfaget, kokkfaget og bilmekanikerfaget, lette kjøretøy.  De fem fylkene er Akershus, Nordland, Sogn og Fjordane, Sør-Trøndelag og Vest-Agder.

Her har forskerne intervjuet skoleeiere, rektorer, lærere, elever og arbeidsgivere.

Gode erfaringer

En av de utplasserte helsefagelevene uttrykker det slik: ”På sykehjemmet fikk jeg nye erfaringer. Greie kolleger, ble tatt godt imot. Det var en bra praksisplass, jeg likte arbeidet, fikk utfordrende oppgaver.

Det å være med folk er givende, det er kjekt å ha et forhold til det du jobber med. Å føle at du har gjort noe som er bra.”

Ulik gjennomføring

Intervjuene med skoleeiere og rektorer viser at fylkene i ulik grad legger føringer for gjennomføring av prosjekt til fordypning. Mens faget på VG1-nivå har mer preg av yrkesorientering enn faglig fordypning, blir det i VG2 lagt mer vekt på praksis og fordypning i arbeidslivet.

Mangel på praksisplasser kan være årsaken til at mange skoler har valgt å begrense utplasseringen av VG1-elever.

Lite formalisert

Flere steder bygger samarbeidet mellom skole og lokalt næringsliv på gjensidig tillit og er lite formalisert, noe som kan gjøre forholdet skjørt.  Det er også bekymring ved skolene for hva den økte utplasseringen av elever i arbeidslivet vil føre til for det lokale næringslivet på sikt.

Det antas at muligheten for utplassering vil bli begrenset ved økt arbeidsledighet.

Informasjonsbehov

Ifølge rapporten tyder mye på at bedriftene er lite kjent med endringene i Kunnskapsløftet og mulighetene for å inngå et tettere samarbeid. En konklusjon er derfor at det er behov for bedre og mer informasjon overfor arbeidslivet. Dette kan ikke lærerne og den enkelte skole alene makte, men må være et ansvar for fylkeskommunen, eventuelt opplæringskontor og bransjeorganisasjonene, er konklusjonen.

Et spørsmål som stilles til slutt er om ikke skolen i større grad kan trekke elevenes erfaringer, kompetanse og spørsmål fra praksisperioden inn som en ressurs i undervisningen på skolen for slik å forsterke opplevelsen av sammenheng mellom teori og praksis.