KS: – Foreldre har høyere forventninger til barnehager enn før

Torsdag skrev Utdanningsnytt.no at i løpet av første halvår har 60 prosent flere foreldre enn på samme tid i fjor kontaktet Foreldreutvalget for barnehager (FUB) om manglende kommunikasjon, mistillit og liten grad av medvirkning i viktige saker.

Erling Lien Barlindhaug er avdelingsdirektør for utdanning i KS. Han tror klagene til FUB i større grad handler om sprik i forventninger mellom foreldre og hos de ansatte i barnehagen, og at foreldrene har en annen realitetsorientering enn de ansatte om hva barnehagene er.

– Man overleverer det mest dyrebare man har. Foreldre er veldig opptatt av at barnet har det bra, og har det bra som overhodet mulig. Jeg tror det er viktig at barnehagene klarer å formidle på en god måte hva de kan tilby, og at man klarer å skape en tillit til at det går bra. Og så handler det om at barnehagen er et sted hvor mange barn er sammen. Barnehagen er der for en gruppe barn, det er ikke sted som tilbyr tjenester for den enkelte forelder i et en til en forhold, sier Barlindhaug.

Tviler på strukturelle årsaker

– Tror du det er strukturelle årsaker som er årsaken til klagene? 

– Jeg er enig i det FUB-lederen sa, nemlig at det handler kanskje mer om å ha gode foreldresamtaler om hva man kan forvente av barnehagen. Når det gjelder bruken av ufaglærte, så er ikke det en heldig situasjon, men det er ikke noe barnehagene gjør fordi de har mer lyst til å ha ufaglært personell, sier Barlindhaug.

– Er det noen måter KS vil jobbe politisk for å minske misnøyen med barnehagene?

– Vi mener at det fremdeles er en underdekning av antall barnehagelærere. Vi er enig i at man bør ha en god pedagogdekning, og vi bør fortsette å satse på å rekruttere for å få opp andelen pedagoger. Vår betraktning er at bruken av ufaglærte er en situasjon som verken barnehageeiere eller KS ønsker.

– Hva med å jobbe for å få flere fagkompetente ansatte i barnehagene?

– Det er ikke åpenbart at det er løsningen. Slik jeg oppfatter det FUB sier, så handler det mer hvordan foreldre blir møtt av de ansatte i barnehagene, og hvordan man tar opp ting med de ansatte. Jeg klarer ikke å se at det er direkte koblinger til strukturelle forhold, sier Barlindhaug.

– Men det kan jo virke som at det hadde vært lettere å snakke med foreldrene om de var flere voksne til stede, jamfør FUB-leder Marie Skinstad-Jansens kommentar om at «man ikke bare gå og sette seg og snakke med foreldrene hvis man har ansvaret for 18 barn»?

– Det er stort sett to minst voksne til stede i barnehagen, hvis man da ikke er den absolutt siste som henter i barnehagen. Det handler litt om hvordan man tilrettelegger hverdagen i barnehagen, sier Barlindhaug.

Ett alvorlig tilfelle på ti år

Hans Jacob Sundby er eier og leder i barnehagekjeden Læringsverkstedet. Han forteller om sine opplevelser av kommunikasjonen mellom foreldre og barnehagene.

– Man må ta på alvor det foreldre mener. Vi ønsker at hver eneste forelder blir tatt på alvor, og hver avdeling har en avdelingsleder som er ansvarlig, over der er styrer for barnehagen, og over der igjen har de en regionsleder. Vi forsøker å løse ting på lavest mulig nivå, og det hender jeg får noen få foreldrehenvendelser til meg. Det hender at jeg er enig med foreldrene, og da tar vi opp det internt, sier Sundby til Utdanning.

Han forteller om et tilfelle de hadde for noen år tilbake, hvor det var en strevsom kommunikasjon mellom foreldre og barnehagen.

– Da endte det med at vi måtte få kommunen til å bistå oss, og de støttet barnehagen. Til slutt gikk det opp til fylkesmannen, og også de støttet barnehagen. Men dette er altså ett enkelttilfelle som har skjedd på ti år.

– Hvilke saker dreier det seg om da?

– Det kan være overflytting fra en avdeling til en annen. Vi hadde en situasjon hvor barnehagen opplevde at de vennene som barnet ønsket å leke med, var i én avdeling, så barnehagen ville flytte barnet til den avdelingen. Foreldrene ville derimot ikke dette. Men hvis foreldrene sier at de vil at barnet skal gå på «gul avdeling», så vil vi forsøke å la dem bli hørt, sier Sundby.

Han sier han ikke klarer helt å kjenne seg igjen når det gjelder foreldre som har blitt truet med barnevernet av de barnehageansatte.

– Det skal selvfølgelig ikke forekomme. Hvis de ansatte mistenker noe, skal de gi en bekymringsmelding til barnevernet, men om barnehagen og foreldrene har en strevsom kommunikasjon, så har ikke det noe med barnevernet å gjøre, sier Sundby.

Anbefaler å avtale et møte

– Har de ansatte nok tid til å snakke med foreldrene, Hans Jacob Sundby?

– Ja, på generelt grunnlag så skal de ha det. Men kanskje i enkeltepisoder, for eksempel i en garderobesituasjon, hvor det er litt mangel på ressurser, så kan det være at de ansatte ikke har nok tid der og da. Da kan de si «akkurat nå er det litt vanskelig å ta denne praten, men kan vi avtale et tidspunkt for begge parter, så kan vi snakke mer om det da», i stedet for å bare tenke det inne i seg. Da risikerer man at foreldre opplever at de ikke blir hørt godt nok, sier han.

– Er det ikke snakk om å få flere ansatte, og dermed slik bedre kommunikasjonen?

– Jeg er for flere ansatte i barnehagen, så hvis myndighetene bevilger mer penger, så skal vi ansatte flere. Men samtidig tror jeg det å få nok informasjon og ta opp saker er et grunnleggende menneskelig behov, som mange ikke får tilfredsstilt godt nok. Det ser man i arbeidslivet ellers også. Men jeg er absolutt for økt bemanning, sier Sundby.

– Økte forventninger er bare gøy

– Hvilke retningslinjer har Læringsverkstedet om hvordan kommunikasjonen med foreldre skal skje?

– Hvis noen foreldre føler de har noe å klage på, så skal vi lytte, og ikke forsvare oss eller gå til motangrep. Vi skal lytte og høre hva de har å si, skal ikke avbryte de, og de skal få skal lov til å tømme seg. Når vi har lytta, så skal vi selvfølgelig si vår mening, og hvorfor den ansatte har handlet som de har handlet. Så forsøker vi å løse det på lavest mulig nivå, og trenger man å gå høyere opp i systemet, så går man høyere opp. Det kan være at kommunikasjonen skjærer seg, og da kan det være godt å få inn nye øyne på saken. Og så skal vi be om unnskyldning når vi gjør feil, sier Sundby.

– Hva tenker du om foreldrenes forventninger i dag kontra da du begynte i sektoren?

– Jeg opplever at de har endret seg, det er mye høyere forventninger og høyere krav til kvalitet i barnehagen, men det er bare positivt og gøy, sier Sundby.

Også KS’ Barlindhaug mener kommunikasjonen har endret seg.

– Det blir bare spekulasjoner fra min side, men jeg har et generelt inntrykk av at folk stiller høyere og høyere forventninger til barnehager og andre institusjoner enn tidligere, sier Barlindhaug.

Han trekker frem egne erfaringer med barnehager.

– Jeg har mange barn, og har mye erfaring med å forholde meg til barnehager. Jeg har aldri opplevd at jeg ikke får en samtale eller et møte med de ansatte hvis jeg ber om det, og jeg blir alltid møtt med velvilje. Jeg tror det kan være en fordel å avtale et møte enn å ta det i forbifarten ved henting og levering, sier han.