SPESIALUNDERVISNING:

– Bruker mer tid på lovverket enn på barn og elever

Ulike lover med ulike krav har bidratt til å bygge skott for samarbeide om integrering av barn med spesielle behov.

Publisert Sist oppdatert

Det hevder John Kristoffersen, kommunalsjef med ansvar for skole og barnehage i Rælingen kommune i Viken.

Kommunen er med i et pilotprosjekt for bedre inkludering i barnegruppa for barnehagebarn med spesielle behov. Prosjektet er en del av oppfølginga av stortingsmeldinga om bedre inkludering og tidlig innsats i barnehage og skole, og omfatter fem kommuner.

Alle barn

Men egentlig liker ikke Kristoffersen utgangspunktet for verken stortingsmeldinga eller prosjektet:

– Vi skal ikke inkludere ett og ett barn, men gi gode vilkår for alle barn, uavhengig av funksjonsevne, sier han.

Pilotprosjektet i Rælingen er knytta til de tre barnehagene i kommunen som er peikt ut som ressursbarnehager.

Disse barnehagene skal ta imot barn med store behov, og som trenger ekstra støtte for å være en del av barnegruppa.

– Hvis utfordringene for disse barna bare hadde vært pedagogiske utfordringer, hadde det ikke vært noen sak. Pedagogikk er de jo rågode til i barnehagene, sier John Kristoffersen.

Les også: – Pandemien svekker laget rundt barn og elever

Andre problem

Men svært ofte er det flere, eller andre, årsaker til barnets problemer, som fysiske, psykiske eller sosiale utfordringer av ulik art.

Kommunalsjef John Kristoffersen i Rælingen kommune.
Kommunalsjef John Kristoffersen i Rælingen kommune.

– Da veit ikke de som jobber med barna i barnehagen alltid hva de skal gjøre, naturlig nok, sier Kristoffersen.

Derfor må de som arbeider med disse barna danne det kommunalsjefen kaller et tolkingsfellesskap på tvers av fagområdene.

I styringsgruppa for pilotprosjektet sitter ikke bare kommunalsjefen for skole og barnehage, men også kommunalsjefen for familie og helse. I referansegruppa for prosjektet deltar ledere for flyktning- og inkluderingstjenesten, forebyggende helsetjeneste, barnevern og ppt.

Debatt: Hvordan ivaretas barn med særskilte behov?

Kjent arbeidsmåte

Denne arbeidsmåten har kommunen etterstreba i en årrekke. Ikke bare for barnehagene, men for hele utdanningssektoren.

– Hvorfor er det da ikke alt etablert stabile arbeidsmåter, slik at deltaking i dette pilotprosjektet hadde vært unødvendig?

– Vi må nok til en viss grad innse at vi må ha et konstant trykk på samarbeid på tvers av fag og yrkesgrenser, sier Kristoffersen, og fortsetter:

– Det kan vi forklar med fagtradisjoner, innholdet i grunnutdanningene og generelle vansker med omstilling. Men jeg er vel så opptatt av lovverket.

Lovene

Lovene er formulert i Opplæringslov, Helselov eller Barnehagelov. Ved eventuelle tilsyn er det etterlevelsen av disse lovene, isolert sett, som vurderes.

– Det er mindre oppmerksomhet på hvordan vi får dem til å virke sammen, sier John Kristoffersen.

Rettighetene etter loven er knytta til en lov, og har til nylig ikke hatt krav om tverrfaglig samarbeid.

– Dermed sitter ofte høyt kvalifiserte ppt-ansatte og bruker mesteparten av tida si til å saksbehandle rettigheter, og bare en liten del til aktivt samarbeid med barnehagene, der barna er. Slikt er sløseri med tid og kompetanse, sier John Kristoffersen.

I ressursbarnehagene som prosjektet er knytta til er det ansatt spesialpedagoger som kommer i tillegg til den faste bemanninga. Også de andre barnehagene i kommunen har fått ekstra ressurser som de i prinsippet kan bruke som de vil, men som de fleste bruker til ekstra bemanning.

Samtidig understreker John Kristoffersen at å utvikle en felles kultur og organisering er vel så avgjørende for å bygge tolkingsfelleskap på tvers av profesjonene som økte økonomiske tilskudd.

De fire andre

Utdanningsdirektoratet har nå lagt fram en første evaluering av prosjektet, som skal gå fra 2020 til 2022.

Den gir en oppsummering av motivasjon og oppstart i de fem kommunene, som i tillegg til Rælingen er Lillehammer, Dovre, Steinkjer og Vanylven.

Lillehammer kommunen har hatt en betydelig nedgang i bruk av spesialundervisning de siste åra, og meiner det er et resultat av målbevisst arbeid. Likevel ser de at de fortsatt har en vei å gå når det gjelder å få alle pedagogene med i inkluderingsarbeidet. Motivasjonen for å være med i pilotprosjektet var derfor å få et blikk utafra på det som gjøres.

Dovre kan også vise til gode resultater i inkluderingsarbeidet. Deres prosjekt i piloten er at de ansatte skal kunne bruke kvalitetskriterier i inkluderingsarbeidet.

Vanylven kommune vil bruke prosjektet til å etablere et familie- og læringssenter. Dette skal blant anna overta oppgaver som tidligere ble ivaretatt av en interkommunal ppt-tjeneste.

Steinkjer kommune er med i piloten for å prøve ut en modell hvor en PP-rådgiver er fysisk til stede i en utvalgt barnehage, skole og SFO for å jobbe forebyggende, før en eventuell henvisning til ppt sendes.

Powered by Labrador CMS