– Jeg savner å være i nærmere kontakt med barnehager og skoler, sier Merete Høgvall.

Bekymring hos PP-tjenesten:

– Pandemien svekker laget rundt barn og elever

Smitteverntiltak og stor variasjon i hvordan kommunene tolker reglene går ut over tilbudet til barn og unge, mener rådgivere i pedagogisk-psykologisk tjeneste.

Publisert

– Vi gjennomfører de lovpålagte oppgavene, men det har blitt vanskeligere å jobbe forebyggende, forteller Merete Høgvall, rådgiver i PPT i Lillestrøm kommune i Viken.

Under pandemien har hun opplevd at det helhetlige tilbudet til barn og unge påvirkes negativt og at enkelttiltak for dem med spesielle behov ikke kan gjennomføres.

– Tilbudet til alle barn og elever blir påvirket nå, ikke kun de med spesielle behov. Merete Høgvall, rådgiver i PPT i Lillestrøm

– Det hender for eksempel at vi anbefaler språkgrupper i barnehage og lesekurs på skoler, men får tilbakemeldinger om at tiltaket ikke kan iverksettes som følge av pandemien, sier hun.

Høyere terskel

Utredningsarbeid foregår som normalt, og skoler og barnehager følger samme rutiner for henvisning som før. Men de fysiske møtene er kraftig redusert. Nå for tiden møter Høgvall ute på enhetene gjennomsnittlig et par ganger i uka. Normalt ville det vært både hyppigere og lengre besøk.

– Jeg savner å være i nærmere kontakt med barnehager og skoler. Vi får ikke den samme nærheten til enheten som før, selv om vår institusjon skal opprettholdes på samme måte som tidligere, forteller Høgvall.

Under normale omstendigheter ville Høgvall hatt en fast dag i uka på en skole eller barnehage for å være en synlig og tilgjengelig ressurs, samtidig som kartlegginger, observasjoner og møter ble gjennomført. Nå gjennomføres utredninger, men ellers er det primært hjemmekontor som gjelder.

– Før pandemien, da jeg var mer ute på enhetene, kunne de ansatte stikke innom til rådgivning og sparring, her kunne de rådføre seg om tiltak, melde fra om endringer og lignende. Jeg tror det har blitt høyere terskel for ansatte i skoler og barnehager å rekke ut en hånd. Som en følge av pandemien er nå laget rundt barn, elever og lærere svekket.

– Fare for å bli «supersmittere»

Ida Næss Hjetland er PP-rådgiver, sentralstyremedlem og kontaktperson for medlemsgruppa faglig-administrativt støttesystem i Utdanningsforbundet. Hun mener at særlig det helhetlige tilbudet til barn og unge rammes av pandemien.

– Tilbudet til alle barn og elever blir påvirket nå, ikke kun de med spesielle behov. Noen barn kan bli ekstra skadelidende av at tiltak faller bort. Året 2020 har mye å si i deres liv, sier hun.

Hun forteller at Utdanningsforbundet har fått flere bekymringsmeldinger fra medlemmer i PP-tjenesten om at noen av de kan stå i fare for å bli «supersmittere» fordi de beveger seg mellom flere barnehager og skoler i løpet av en og samme dag, og i løpet av en uke. Skulle ansatte i PPT vise seg å være smittet, kan det føre til at flere kohorter blir satt i karantene.

– En konsekvens er at en får fulgt opp færre barn enn tidligere, sier Hjetland.

– Det helhetlige tilbudet må være der. Når de trygge enkeltpersonene som kjenner barnas behov ikke er der, vil det få konsekvenser, sier hun.

Etterlyser tydeligere råd

Det generelle rådet fra helsemyndighetene er fortsatt å ha hjemmekontor så langt det lar seg gjøre. Smittevernreglene fra Utdanningsdirektoratet ber spesielle tjenester, herunder PP-tjenesten, om å følge basale smittevernrutiner etter de gjeldende anbefalinger. Utover det kan de utføre sitt arbeid som normalt.

– Hvordan PP-tjenesten skal utføre sitt arbeid under smitteverntiltakene, blir i svært liten grad omtalt på nettsidene til Utdanningsdirektoratet og ble så vidt nevnt i smittevernveilederne til skoler og barnehager, sier Næss Hjetland.

Utdanningsforbundet har kommet med flere innspill til koordineringsgruppa for tjenester til sårbare barn og unge som skal følge opp tilbudet til disse under pandemien. Hjetland etterlyser at PP-tjenesten og Statped i større grad blir omtalt i koordineringsgruppens veiledninger og anbefalinger.

I statusrapport 9 fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, utgitt i november 2020, uttrykker koordineringsgruppa for tjenester til sårbare barn og unge at de frykter tiltakene vil ramme barn og unge hardt. De beskriver hvordan tiltakene blir strengere enn nødvendig fordi «alle legger på litt», og gruppa råder de ansatte i tjenestene til å møte barn og unge fysisk for å kunne gi god og forsvarlig hjelp. Det er en oppfatning som Hjetland deler.

Utdanningsforbundet har etterlyst tydeligere råd for hvordan støttetjenestene kan utføre sitt arbeid og samtidig hindre smittespredning.

– Hver enkelt kommune og arbeidsgiver tolker retningslinjene svært ulikt. Det åpner også opp for tilfeldigheter og forskjell i tilbud til barn og unge. Det legger også mye ansvar over på den enkelte arbeidstaker. Det er en konsekvens av at beskjedene ikke har vært tydelige nok, sier Ida Næss Hjetland.

Kunnskapsminister Guri Melby.
Kunnskapsminister Guri Melby.

Vedgår at ikke alle har fått tilbud de har krav på

Ikke alle barn og unge har fått det tilbudet de har hatt behov for og krav på under denne pandemien, erkjenner kunnskapsministeren.

– Det er derfor særlig viktig at hjelpetjenestene nå er tilgjengelige og er gjenkjennbare, slik at belastningen for barn og unge blir så lav som mulig, sier kunnskaps- minister Guri Melby (V).

Hun understreker at de som har vedtak om spesialpedagogisk hjelp, spesialundervisning eller særskilt språkopplæring, skal som hovedregel få det tilbudet som følger av vedtaket.

De nye og strenge pandemitiltakene varer i første omgang til 18. januar. Regjeringen understreker at det er et mål at elevene i så stor grad som mulig er på skolen.

– Det er store lokale variasjoner rundt om i Norge både med hensyn til antall elever og barnehagebarn som er i barnehagene og skolene, og hvor mange barnehager og skoler en ansatt i PP-tjenesten besøker. Det må derfor gjøres lokale vurderinger av hva som er mest hensiktsmessig med tanke på smittevern og barnets beste, sier Melby.