«Det er ikke så rart at det blir færre foreldreeide barnehager»

Utdanning har skrevet om hvordan foreldreeide barnehager de siste årene har bygd opp milliardverdier, og at de kommersielle driverne står i kø for å kjøpe dem opp. I perioden 2011 til 2017 forsvant rundt hundre slike barnehager, og det er under 700 igjen.

– Mange foreldreeide barnehager ble startet fordi det var eneste alternativ for foreldrene til å få seg barnehageplass. Nå er det full barnehagedekning, og da er det ikke så rart at det blir færre foreldreeide barnehager, sier den nyansatte administrerende direktøren i Private barnehagers landsforbund (PBL), Anne Lindboe.

Samarbeider om nye reguleringer

Hun er opptatt av at det skal være mangfold i sektoren.

– Særlig at det er pedagogisk mangfold, så foreldre kan finne barnehager som passer for sitt barn. Det er viktig å understreke at også de store konsernene har veldig stort mangfold av tilbud i sine barnehager, så det er mulig å opprettholde mangfold også via konserner, sier Lindboe.

– Det høres ikke ut som dere er bekymret for at de foreldreeide barnehagene blir stadig færre?

– Vi er selvsagt også opptatt av å beholde alle gode barnehager, også foreldreeide barnehager. Nå er det et arbeid i gang for å se på nye reguleringer av sektoren med tanke på å sikre mangfold, og å sikre at overskuddene ikke blir for store. Dette er viktige prinsipper vi støtter, og vi bidrar i det arbeidet, sier Lindboe.

– Overskuddene er lave

Hun mener Utdannings sak om at de foreldreeide barnehagene har bygd opp milliardverdier, er et godt tegn for sektoren.

– Forfalne, konkurstruede barnehager gagner ikke barn og ansatte. At private barnehager har sunn økonomi, kommer barn og foreldre til gode. Det sikrer forutsigbarhet og langsiktighet. Når barnehagene setter av ressurser til fremtidige investeringer, vedlikehold og utvikling av barnehagen, er det i høyeste grad penger som kommer barna til gode, sier Lindboe.

Hun peker på at selv om tallene i Utdannings sak er store, er det kun snakk om et gjennomsnittlig overskudd på rundt 2,5 prosent av omsetningen i disse barnehagene.

– Disse barnehagene har i snitt penger på bok til å drive tre måneder, hvis inntektene skulle utebli. Og såpass trygghet bør det ligge i barnehagene, sier Lindboe.

– Kun 11 av de 431 barnehagene vi undersøkte, hadde negativ egenkapital. Det er vel et tegn på at barnehagemarkedet har lav risiko?

– Ja, men det er positivt. Det er ikke bra med barnehager som driftes med små marginer. Det gir trygghet for foreldrene å vite at barnehagen også vil være der neste år. Samtidig viser tallene for alle de private barnehagene, at en av tre går med underskudd. Det tyder på at det ikke er den mest forutsigbare bransjen å være i, sier Lindboe.

– Uforutsigbar finansiering

– I Telemarksforsking uttaler de at noen av de foreldreeide barnehagene sparer for mye av pengene – at de kunne brukt mer på for eksempel bemanning. Hva tenker dere om det?

– Det er vanskelig for oss å si noe om. Barnehagene må finne en god balanse mellom bemanning, investering, vedlikehold og så videre. Muligens blir noen for forsiktige fordi det er uforutsigbarhet i tilskuddssystemet, sier Lindboe.

– Økonomien i de foreldreeide barnehagene kan tyde på at det for en kommersiell driver vil være forsvarlig å hente ut overskudd og samtidig ha god drift. Er det en slags oppreisning for de kommersielle driverne som har opplevd mye kritikk den siste tiden?

– Uavhengig av eierskap må du sørge for sunn økonomi i barnehagen. Tallene for sektoren viser også at det er små overskudd som hentes ut fra driften, sier Lindboe.

Barnehage mer lønnsomt enn børsen

Tidligere i år kom det en rapport fra revisjonsselskapet BDO på regjeringens bord. Den viste at de som har investert i barnehagedrift har hatt langt høyere avkastning enn de som har satt penger på Oslo Børs. Rapporten førte til at regjeringen varslet en gjennomgang av hele systemet.

– Den rapporten viste vel at det dette med små overskudd er en sannhet med modifikasjoner?

– Jeg synes det er positivt at vi har en solid sektor. For å oppnå full barnehagedekning har vi vært avhengige av at private bidro. Det er en suksesshistorie at stat, kommune og private samarbeidet om å nå full barnehagedekning, sier Lindboe etter en tenkepause.

Hun peker på offentlig statistikk som viser at regelen er små overskudd eller underskudd, og at store overskudd er unntaket. Slike overskudd kan blant annet skyldes klageprosesser og etterbetaling av for lite utbetalt tilskudd flere år tilbake i tid, ifølge PBL.

– Barnehagegründerne har lagt ned mye arbeid og tatt personlig risiko. Da må det være mulig å tjene penger på driften. Barnehager skal ikke være noe du driver kun for å hente ut utbytte, men vi ser heller ikke at det er et problem i sektoren. De fleste er edruelige og driver langsiktig og godt. Men enkelttilfeller finnes, og da heier vi i PBL på at det blir ryddet opp i, sier Lindboe.

Les også: Foreldreeide barnehager har over en milliard kroner i banken.