Kommunale barnehager velges bort – private får skylden

I Stjørdal opplever kommunen at det ikke er nok søkere til kommunale barnehager. At noen da gir uttrykk for at det er de private barnehagene som er problemet, er å snu saken på hodet.

Publisert   Sist oppdatert

«Disse barna får regningen», fastslår Klassekampen 18. desember etter at en kommunal barnehage i Stjørdal er vedtatt nedlagt. I et debattinnlegg på utdanningsnytt.no følger Magnus Marsdal i Manifest Tankesmie opp med å gi private barnehager og oss i PBL (Private Barnehagers Landsforbund) ansvaret for nedleggelsen.

Dette er i sannhet en absurd konklusjon som ikke kan stå uimotsagt.

Stjørdal er en av flere kommuner hvor det er i ferd med å bli flere barnehageplasser enn barn i førskolealder. Torsdag ble Husbymarka barnehage vedtatt nedlagt. Dette er beklagelig, og jeg skjønner foreldre som ser mørkt på utryggheten som følger ved å måtte finne et nytt barnehagemiljø for sine barn.

I kjølvannet av vedtaket forsøker Klassekampen og Magnus Marsdal å blåse nytt liv i den gamle debatten om at kommuner ikke har lov til å legge ned private barnehageplasser etter eget forgodtbefinnende.

Det etterlatte inntrykket er at det er private barnehagers skyld at en kommunal barnehage nå blir lagt ned.

Først av alt: Stjørdal kommune hadde ikke trengt å legge ned Husbymarka barnehage. Nedleggelsen er derimot en konsekvens av at Stjørdal for øyeblikket har flere barnehageplasser enn barn med lovfestet rett på plass - og at enkelte kommunale barnehager ikke har nok søkere. I Husbymarka barnehage konkret har det ifølge saksfremlegget til kommunestyret i flere år vært lave søkertall, og for tiden er bare omtrent halvparten av plassene fylt.

Også private barnehager må redusere antall plasser dersom ikke familiene aktivt velger disse barnehagene. Men i motsetning til de kildene Klassekampen har valgt i sin artikkel, tror jeg dette er en mekanisme som er positiv for sektoren. Foreldre vet selv best hvilken barnehage som best dekker deres behov, og jeg tror det er best at foreldrenes preferanser i stor grad skal avgjøre hvilket barnehagetilbud vi skal ha.

Hvis derimot kommunen alene skulle styre hvilke barnehageplasser som skal avvikles, vil vi i ytterste konsekvens kunne komme i en situasjon der gode barnehager blir lagt ned og mindre gode barnehager blir opprettholdt. Dette er ikke i barnas og familienes interesse, og det er vel dem barnehagene er til for?

Slik jeg ser det, er det en styrke for sektoren at kommunene ikke uten videre har lov til å legge ned private barnehageplasser. Forutsigbarheten dette gir, har vært avgjørende for å få inn private barnehageeiere som vil tenke langsiktig og utvikle det unike mangfoldet som kjennetegner sektoren.

Til slutt: I Stjørdal oppfattes det som et problem at private barnehager får tilskudd gjennom å tilby ledige plasser til familier som ikke har lovfestet rett til barnehageplass. Det er en rar måte å tenke offentlig tjenesteyting på. Det må jo være positivt for en kommune som vil tiltrekke seg ung og kompetent arbeidskraft dersom det faktisk er ledige barnehageplasser tilgjengelig på det tidspunktet mor og far er ferdig med fødselspermisjonen.

At barnet ikke har lovfestet rett, betyr ikke at familien ikke trenger barnehageplass, men at barnet er født på «feil» tid av året.

Hvis en privat eller kommunal barnehage tar inn barn i perioden januar-juli i stedet for å la barnehageplasser stå tomme, vil foreldrene kunne gå ut i jobb og betale skatt i stedet for å bli hjemme og ta ut kontantstøtte – eller sende barnet til en tilfeldig dagmamma.

Den langsiktige positive effekten av dette vil være stor sammenlignet med den kortsiktige kostnaden.