– Lærerne skal ha stor takk for at de har stått på i første linje på en arbeidsplass hvor det er vanskeligere å skjerme seg mot smitterisiko enn på mange andre arbeidsplasser, sier Espen Nakstad, assisterende direktør i Helsedirektoratet.
– Lærerne skal ha stor takk for at de har stått på i første linje på en arbeidsplass hvor det er vanskeligere å skjerme seg mot smitterisiko enn på mange andre arbeidsplasser, sier Espen Nakstad, assisterende direktør i Helsedirektoratet.

Nakstad: – Lærerne skal ha stor takk for å ha stått i første linje

Assisterende direktør i Helsedirektoratet, Espen Nakstad, er imponert over lærernes innsats i i året som har gått – og "behersket optimist" for året som kommer.

Publisert Sist oppdatert

Nakstad roser lærernes pandemiinnsats, men har forståelse for at en del nå er engstelige.

– Har du et budskap til norske lærere som er nokså slitne etter en lang og krevende periode?

– Først og fremst er vi veldig imponerte over norske lærere som har stått i denne pandemien. De har klart å drive undervisning, også i perioder med fjernundervisning. Lærerne skal ha stor takk for at de har stått på i første linje på en arbeidsplass hvor det er vanskeligere å skjerme seg mot smitterisiko enn på mange andre arbeidsplasser.

– Enkelte lærere forteller at de er bekymret for smitte, og at de opplever ikke å bli lyttet til. Hvordan ser dere på at en del lærere føler deres sikkerhet blir nedprioritert?

– Vi har forståelse for at lærere i risikogruppene er engstelige. Også skolebarn kan ha familiemedlemmer som er i risikogruppen og er engstelige for at barnet blir smittet på skolen. Vi har dette med oss i alle vurderingene vi gjør, og vi vet at også kommunene har dette med seg når de beslutter lokale tiltak.

– Må minimere risikoen

– Må lærerne bare tåle at de må ha langt flere nærkontakter enn det som anbefales alle andre?

– Det er ulik risiko knyttet til ulike yrker i en pandemi. Yrker med mye menneskelig kontakt er mer utsatt enn andre yrker, men det at man er sammen med de samme menneskene hver dag, reduserer også risikoen noe.

– Hvis du selv hadde hatt høyt blodtrykk, var 60 år gammel og overvektig – hadde du stilt opp i et klasserom på Grorud i Oslo nå, hvor smittetrykket er høyt?

– Alle lærere som tilhører risikogruppen, og som er bekymret, bør ta det opp med sin skoleledelse. Man bør tilstrebe å minimere risikoen for dem som er mest utsatt, særlig hvis man jobber i et område med svært høyt smittepress.

– Hvor mye gehør bør de få fra sin ledelse?

– Skoleledelsen bør i slike situasjoner gjøre en vurdering i samarbeid med kommuneoverlegen og komme fram til gode løsninger.

De eldste elevene har størst smittefare

– Hvordan tror du situasjonen blir for skoler og barnehager de nærmeste månedene?

– Vi håper å ha et så lavt smittenivå i hele landet at skolene kan drive tilnærmet normalt. Vi ønsker oss selvsagt tilbake til en smittesituasjon med gult nivå i skolene i hele landet. Det vil være en stor fordel for alle elever og lærere om skolehverdagen er mest mulig normal og smitterisikoen liten.

– Hvor sikre er dere egentlig på at skoler og barnehager ikke er viktige for smittespredning?

– Vi vet at barn i ungdomsskole- og videregåendealder, fra 13 til 19 år, nå ligger høyest på smittestatistikken. Men vi er fortsatt usikre på hvor mye ungdommene smitter hverandre på skolen sammenlignet med på fritiden. Og det er en usikkerhet vi kanskje må leve med en stund framover. Det vi vet, er at det er stor forskjell mellom de yngste og de eldste barna når det gjelder smittsomhet og symptomutvikling. De eldste ungdommene er egentlig ganske sammenlignbare med unge voksne.

Alle lærere som tilhører risikogruppen, og som er bekymret, bør ta det opp med sin skoleledelse.

– Enkelte lærere forteller at noen av smitteverntiltakene er en praktisk umulighet på trange skoler med mange elever. Hvor god kunnskap har dere som utarbeider tiltakene egentlig om hvordan skolehverdagen er, og hvor realistisk det er å gjennomføre tiltakene?

– Det er Folkehelseinstituttet som har utarbeidet grunnlaget for rådene til skolene. I disse rådene ligger det et unntak fra énmetersregelen i mange sammenhenger. Det er dels fordi det er viktig for barn å kunne gå på skole, og dels fordi det så langt ikke har vært dokumentert stor smittespredning i skolemiljøer. Men dette kan endre seg når smittenivået i samfunnet generelt er høyere, og det er bakgrunnen for at man i større byregioner nå har innført rødt nivå på videregående skoler og også mange steder i ungdomsskolen der smittepresset er veldig høyt.

– Lys i tunnelen

– Er det en fare for at dere mister tilliten blant lærerne hvis flere av dem opplever at tiltakene ikke er mulig å gjennomføre i praksis?

– Dette er utfordrende fordi mange lærere ønsker strengere tiltak for å redusere det de opplever som økt smitterisiko. Samtidig er det andre som mener at tiltakene står i veien for skoledriften. Vi må ta utgangspunkt i de faglige rådene fra Folkehelseinstituttet og den aktuelle smittesituasjonen i ulike regioner i Norge for barn i ulike aldersgrupper.

Vi er fortsatt usikre på hvor mye ungdommene smitter hverandre på skolen sammenlignet med på fritiden

– Skoler har gått i rødt, mange fritidsaktiviteter er stengte. Noen vil sikkert mene dere da har feilet i å verne barn og unge, slik dere har ønsket. Hvorfor gikk det sånn?

– Tiltakene som nå er innført i noen byregioner, er innført nettopp for å forhindre en full nedstengning som vil ramme barn og unge særdeles hardt. Hvis man lykkes med å slå ned smitten med disse tiltakene, kan barne- og ungdomsaktivitetene raskt gjenopptas. Men hvis smitten fortsetter å øke, øker risikoen for full nedstengning over lengre tid. Det vet vi vil ramme barn og unge veldig hardt basert på erfaringer fra andre land. Det er et valg mellom to onder. Foreløpig har vi valgt det minste av dem og håper vi lykkes med det.

– Hva tror du om langtidsvirkninger av denne perioden for barn og ungdom?

– Jeg tror pandemien vil vise seg å ha flere uheldige effekter for ulike aldersgrupper. Men jeg tror disse effektene vil være større i land som er hardt rammet av pandemien, sammenlignet med land som er mindre hardt rammet.

Les også: Lærernes etiske råd er bekymret for negative konsekvenser av smittevern i barnehager og skoler

– Nå har vi fått flere positive vaksinenyheter. Ser vi enden på dette?

– Jeg tror vi alle sammen ser et lys i tunnelen nå, og at vi i 2021 sannsynligvis kan starte vaksinasjon i Norge. Ingen kunne være sikre på det for et halvt år siden. Det er nå grunn til å være behersket optimist med tanke på skoleåret 2021/2022