I dag står barnehagelærerutdanning og undervisningspersonalet overfor en rekke krav fra myndighetenes side. De får betydning for lærebøker for utdanningen, som gjør at lærebøker for grunnutdanningen blir skadelidende, skriver Ingeborg Tveter Thoresen. Ill.foto: Free Images
I dag står barnehagelærerutdanning og undervisningspersonalet overfor en rekke krav fra myndighetenes side. De får betydning for lærebøker for utdanningen, som gjør at lærebøker for grunnutdanningen blir skadelidende, skriver Ingeborg Tveter Thoresen. Ill.foto: Free Images

Er lærebøkene gode nok?

«Det er blitt en flom av fagbøker og lærebøker for studenter i barnehagelærerutdanningen. Men er de gode nok? Mitt svar er nei»

Den prisbelønte forskningsformidleren Anine Kierulf, har satt forskningsformidling på den offentlige dagsorden i en kronikk i Aftenposten, (Kierulf, 2015). Det var på tide at søkelys ble satt på denne del av forpliktelsen som universiteter og høyskoler har.

Nødvendige krav til høyere utdanning etter 2004, da krav forskning ikke ble innfridd, har imidlertid ført til at lærebøker, især på fagfelt med svak akademisk tradisjon, har blitt skadelidende. Det gjelder blant annet barnehagelærerutdanningen. 

 

Dilemmaer

Jeg vil nå peke på, belyse og drøfte noen utfordringer og dilemmaer som har betydning for faglitteratur i barnehagelærerutdanningen som profesjonsutdanning. Det skjer på bakgrunn av eget arbeid med fagartikler og lærebøker, som underviser, forfatter og anmelder.. Pedagogikkfaget har hatt spesielle oppgaver i utdanningen, og har det fortsatt til tross for strukturelle og faglige endringer i henhold til rammeplanen for barnehagelærerutdanningen.

En rekke av dilemmaene er av prinsipiell karakter, og gjelder flere profesjonsutdanninger.

En profesjonsutdanning kjennetegnes blant annet ved at den har et nærmere definert kunnskapsgrunnlag. Det er imidlertid ikke lett å få tak i eller grep om barnehagepedagogikkens kunnskapsgrunnlag. Det er heller ikke lett å bidra til kunnskapsgrunnlaget innenfor den nye tenkningen om barnehagelærerutdanning- med blant annet sammensatte kunnskapsområder.

 

Ny kunnskap om pensum i pedagogikk

I 2015 leverte Følgegruppa for den nye barnehagelærerutdanningen et par rapporter. I den siste har de blant annet sett på pensumlitteraturen i pedagogikk, selv om det ikke er noe kunnskapsområde som har betegnelsen pedagogikk. Faget eller pedagogisk kunnskap skal, som noe nytt, være integrert i alle kunnskapsområdene. Ifølge rapporten fant forskerne dette: 

«Forskarane fann 93 ulike monografiar, 32 ulike antologiar og 28 ulike tidsskriftsartiklar, henta frå elleve ulike tidsskrift. Den eldste referansen var frå 1985. Brorparten av litteraturen, 124 av 153 titlar, er gitt ut etter 2005 (Følgegruppe for barnehagelærerutdanning, 2015: 129-130).

Når det gjelder artikler, fant de 28 ulike artikler i 12 ulike tidsskrift og aviser. Det ble også laget en oppstilling som viser de mest brukte monografiene, antologiene og tidsskriftsartiklene på pensumlistene. De fant at faglitteraturen eller pensum er mangfoldig, for ikke å si uoversiktlig, og at forfatterne er mange. Forskerne uttrykker videre:

Bøkene som utgjer kjernen i pensum er i stor grad lærebøker skrivne for ei eller fleire definerte målgrupper. Fleire av bøkene har det ein må kalle ei encyklopedisk orientering i den forstand at dei tek opp pedagogiske tema på eit generelt og allment fagleg og kunnskapsmessig nivå (op.cit.)

 

Det har utvilsomt betydning for profesjonens kunnskapsgrunnlag.

Når det gjelder vesentlige anliggender for barnehagelærerutdanningen, uttrykker rapporten følgende: 

(…) det er eit tankekors at pedagogikk som vitskap, forsking og studentane si danning knapt vert nemnd i samtalane om ny barnehagelærarutdanning.
Forskarane meiner analysen dei har gjort bør rette merksemda mot institusjonskulturar, der til dømes synet på pedagogikk kan vere noko å drøfte internt. Dei meiner også at institusjonane må utfordre fagpedagogikkmiljøa og støtte deira arbeid for myndiggjering og utvikling av pedagogikk som sentralt samanbindande dannings- og refleksjonsfag, slik intensjonen er i reforma. (op.cit.:121)

Dermed er hansken kastet til institusjonene. Imidlertid angår denne utfordringen flere, som denne artikkelen vil vise.

 

Forskningsfunn i 2007 - til sammenligning

I 2007 hadde Torhild Strand barnehagelærerutdanningen sitt kunnskapsgrunnlag som tema for sin doktoravhandling Barnehagens epistemologi: en studie av den norske barnehagepedagogikkens grunnlag og gyldighetsnormer (Strand, 2007). Tilnærmingen valgte hun fordi «utdanningens oppdrag er – innenfor de lover og forskrifter som gjelder – å sertifisere førskolelærere, og dermed identifisere hvilke pedagogiske oppfatninger som anses som gyldige» (ibid.: Innledning:10). Strand studerte barnehagepedagogikkens grunnlag og legitimering, og fant den gang at det var relativt få bøker og forfattere som gikk igjen i pensumlitteraturen, i samtlige institusjoner.

Hennes avhandling var ganske enestående idet hun presenterte og analyserte pensumlitteraturen ved samtlige barnehagelærerutdanninger, og fant hvilken litteratur som var toneangivende, dvs. mest brukt. Strand intervjuet også noen utvalgte forfattere av denne litteraturen, og drøftet den betydning som dette hadde for forståelsen av hva barnehagepedagogikk var, (op. cit.).

 

Krav til utdanningen i dag

Lærebøker bør ha et godt språk, som tilrettelegger fagstoff for leseren, og som på den måten er god forskningsformidling. I dag står barnehagelærerutdanning og undervisningspersonalet overfor en rekke krav fra myndighetenes side. De får betydning for lærebøker for utdanningen, som gjør at lærebøker for grunnutdanningen blir skadelidende. 

Med høyskolereformen i 1994 kom utdanningen inn under Universitets- og høgskoleloven. I lovens formålsparagraf likestilles tre oppgaver: å tilby utdanning, og drive forskning på et høyt internasjonalt nivå - og å formidle kunnskap (Universitets & høyskoleloven, 2005).

I Rammeplan for barnehagelærerutdanningen, heter det:

Forskriftens formål er å sikre at institusjonene tilbyr integrert, profesjonsrettet og forskningsbasert barnehagelærerutdanning med høy faglig kvalitet og at det legges til rette for et forpliktende samspill mellom utdanningsinstitusjon og praksisfelt. (Kunnskapsdepartementet, 2012).

Institusjonene møter krav til undervisningspersonalets kompetanse. Dette sammen med lov og forskrift medfører at ansatte må drive forsknings- og utviklingsarbeid og dokumentere gjennom vitenskapelige publikasjoner, monografier eller artikler. Det er nødvendig for å oppnå ønskede grader (kompetanse), for å godtgjøre sin forskningstid, tildelt etter søknad, og for å bidra til forskningsbasert undervisning.

Så er vel alt vel, da, med muligheter til forskningsformidling tilpasset bachelorstudenter? Nei. Bildet er imidlertid annerledes. Det har sine grunner.

 

Krav til inntjening

Universitets- og høgskolerådet (Uhr) skjelner mellom vitenskapelig publikasjon og fagbøker. Vitenskapelige artikler i tidsskrift og antologier skal være fagfellevurdert i henhold til to nivåer, gruppe 1 og gruppe 2, forskning for forskerfellesskapet.

Undervisningsinstitusjonene har krav til inntjening. Departementet legger både studentgjennomstrømning og forskningsproduksjon til grunn for såkalt resultatbaserte inntekter. Vitenskapelige artikler gir publiseringspoeng, som et grunnlag for inntjening, et tellekantsystem, som umiddelbart virker inn på hva forskere og undervisere bruker deler av arbeidstiden på. Enten de står i tidsskrifter eller antologier, har vitenskapelige artikler ikke studenter som primær målgruppe. Noe de naturlig nok bærer preg av, selv når de presenteres i lærebøker.

 

Utfordringer for forfattere og forlag

Dermed bys det på en rekke dilemmaer: Studenter trenger lærebøker, mens faglitterære forfattere må levere vitenskapelige publikasjoner gjennom forlag eller tidsskrifter. Bøker må imidlertid selge.  Når forskerfellesskapet utgjør et begrenset marked, i alle fall norske artikler, blir studenter en viktig målgruppe.

Institusjonene ønsker produksjon som kvalifiserer for inntekter (resultatbasert inntekt) og forskerne publiserer for meritering, det vil si økt kompetanse, karrieremuligheter og lønn, og ny forskningstid. Forlagene ordner med såkalt fagfellevurdering som skal tilfredsstille det vitenskapelige nivået som Uhr krever. Ved det møtes institusjonenes, forskernes og forlagenes interesser. 

Men hva med lærebøker for studentene? De skal ikke være på samme nivå, eller av samme karakter som vitenskapelige publikasjoner. De som skal skrive fagtekster, eller utgi disse, og de som til sist velger faglitteratur, står altså overfor en rekke krav - og valg.  Følgegruppa, som jeg har vist til, peker på hva resultatet blir av de ulike bestemmelsene og kryssende interesser.

Det er blitt en flom av fagbøker og lærebøker for studenter på bachelornivå, Men er de gode, og tjener de sitt formål?  Gagner denne måten å løse utfordringene om forskningsbasert litteratur for studenter som, især gjennom pedagogikk, skal få bidrag til sin personlige og profesjonelle danning i studiet? Er dette god faglitteratur for dem, eller for barnehagelærere i praksis? De skal holde seg á jour og få hjelp til intern kompetanseheving i barnehagene. Mitt svar er nei.

 

Er forskningsrapporter i lærebokform

Jeg har lest tilstrekkelig av pensumlitteratur i fagbøker og vitenskapelige antologier til å gi et kontant svar. En rekke bøker bærer mer preg av å være forskningsrapporter enn grunnbøker og lærebøker. Det gjelder både disposisjon, omfattende redegjørelser for forskningsdesign og –metode, begreper og underliggende (implisitte) vitenskapsteoretiske problemstillinger.  I mange antologier er det heller ikke lett å orientere seg i pedagogiske grunnlagsspørsmål, eller i forhold til de ulike forfatternes og forskernes faglige eller filosofiske ståsted.  Og nettopp hjelp til å drøfte pedagogiske grunnlagsspørsmål og finne en pedagogisk plattform må være noen av intensjonene med lærebøker i pedagogikk, jfr. sitat fra følgegruppa ovenfor. Men pensumlitteraturen synes å være for mangfoldig til det. 

Og nå kommer jeg tilbake til Strands avhandling. Hun spør avslutningsvis om hvorvidt de siste års endringer i de politiske dokumentene, som er influert av internasjonal pedagogikk og politikk, vil endre barnehagepedagogikken? Endre den fra ideen om å skape et miljø for barnets utvikling til ideer som vil endre barnehagens innhold (ibid.)?

Svaret er ja, ifølge Alle teller mer (Østrem et al., 2009), i dagens utdanningspolitiske dokumenter og som jeg så for ti år siden og ser i dag, (Thoresen, 2005).

Det viser også den flom av forskningslitteratur som både svarer på og legitimerer endringer i barnehagepolitikken.

 

Dette savner jeg

I barnehagelærerutdanningens lærebøker savner jeg forskernes bevissthet om og drøfting av betydningen av barnehagen som samfunnsinstitusjon og samfunnsmandatet, om hverdagslivet, verdiene, dilemmaene og yrkesetiske utfordringer. Det kunne bidra til forståelse for betydningen av det faglige skjønn, som en pedagogisk bro mellom teori og praksis. «Teori-praksis problemet kan løses ved å gi teorien en autoritet og praksis en realitet, men det er skjønn som formidler mellom dem,» sier Lars Løvlie i en artikkel om en av pedagogikkens fedre, Herbart (Løvlie, 2015). Skjønnet utøves alltid i konkrete situasjoner.

Det synes for meg som forskere er mer opptatt av sitt forskningstema enn interessen for studenter som vordende barnehagelærere- riktignok ikke i forskningen, men i formidlingen av den. Derfor er det rett og slett vanskelig å anbefale en rekke fagbøker. 

 

  • Ingeborg Tveter Thoresen, tidligere rektor og førstelektor ved Høgskolen i Vestfold, forsker og forfatter. En nå skribent og foredragsholder.

 

Litteratur:

Følgegruppe for barnehagelærerutdanning. (2015). Barnehagelærarutdanninga : meir samanheng, betre heilskap, klarare profesjonsretting? Hentet fra http://blu.hib.no/wp-content/uploads/2015/09/Rapport-2.pdf

Kierulf, A. (2015). Akademisk ringegakt for offentligheten?, Kronikk, Aftenposten.

Kunnskapsdepartementet. (2012). Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2012-06-04-475?q=rammeplan for barnehagelærerutdanningen

Løvlie, L. (2015). Herbart om oppdragelse, formbarhet og takt. Nordisk tidsskrift for pedagogikk og kritikk, http://pedagogikkogkritikk.no/index.php/ntpk/article/view/91  Hentet fra

Strand, T. (2007). Barnehagepedagogikkens epistemologi: en studie av den norske barnehagepedagogikkens grunnlag og gyldighetsnormer (B. no. 78). Oslo: Unipub forl.

Thoresen, I. T. (2005). Barnehagen på skolevei (s. S. 12-22). Oslo: Utdanningsakademiet.

Thoresen, I. T. (2015). Barnehagelæreren : profesjon, politikk og forskning. Oslo: Cappelen Damm akademisk.

Universitets, & høyskoleloven. (2005). Lov om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven). Hentet fra www.lovdata.no

Østrem, s., Tholin, K. R., Nordtømme, S., Jansen, T. T., Hogsnes, H. D., Føsker, L. I. R., & Bjar, H. A. Ø. S. (2009). Alle teller mer: en evaluering av hvordan Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver blir innført, brukt og erfart (B. 1/2009). Tønsberg: Høgskolen i Vestfold.